Kristin Finstad Svendsen

About

Categories

Archives

Search

Ti spørsmål, ti svar

God tirsdag! Håper dagen din har vært fin ♥ Selv er jeg, som nevnt, tilbake til hverdagsrutiner; jobb står på agendaen hver eneste dag frem til jeg skal tilbake på skolebenken. Til tross for at det er tungt, så kjennes det også godt å være tilbake til normalen. Det blir naturligvis ikke det mest interessante bloggmaterialet av sånt, men jeg har sett denne "Ti spørsmål og ti svar" på et par blogger den siste tiden - og derfor har jeg rett og slett stjålet den, og svart på den jeg også.


 

TI SPØRSMÅL OG TI SVAR


Hva er egenskapen du setter mest pris på ved deg selv?
Jeg tror det må være viljestyrken min. Til tross for at det gjorde at jeg gikk fryktelig langt da jeg var på mitt sykeste blant annet, så er det en egenskap jeg er takknemlig for å ha. Det er fint å vite at dersom jeg virkelig har lyst til noe, så får jeg det som regel til - med veldig hard jobbing, selvfølgelig. Motivasjonen min fyker til himmels så fort det er noe jeg virkelig brenner for.
Ellers er jeg glad for at jeg er så tilpasningsdyktig som jeg er; det blir sjeldent kleint i møte med ukjente mennesker, for eksempel - jeg er flink til å tilpasse meg etter type mennesker eller miljø jeg er i, uten at jeg anstrenger meg.

Bade i hav eller basseng?
Hav, hav og atter hav. Jeg liker ikke tanken på hva som er under meg dersom jeg er langt ute på havet, så jeg holder meg stort sett ved vannkanten. Det skal også nevnes at jeg elsker saltvannsbasseng!

Hvor mange puter har du i sengen?
Kun én, faktisk - og sånn har jeg vært i alle år! Den seneste tiden har jeg riktignok lengtet etter en pute til, så det skal jeg absolutt skaffe meg. Hvor lenge jeg orker å ha den i sengen, gjenstår å se, da.

Ringe eller sende SMS?
Stort sett SMS, men det kommer an på hvem det er. Jeg får litt angst om det er en halvgod venn eller venninne som ringer, eller andre som ikke står meg kjempe nært. Med det sagt, så synes jeg det er helt bortkastet å tekste med Niklas, for eksempel - da er det bedre å ringes.

Hvilken dessert er din favoritt?
Jeg liker seriøst ikke desserter, synes rett og slett det er kvalmende! Jeg tar mye heller en ekstra porsjon mat enn dessert, med mindre det er fruktsalat eller jordbær med vaniljesaus. NAM! Ellers faller ikke dessert i god jord hos meg.



Hvem snakket du sist med på telefonen?
Mamma. Jeg snakker veldig mye med foreldrene mine på telefonen - kanskje to ganger daglig med hver av dem. 

Hva er planen din for dagen?
Nå er planen å finne sengen veldig snart. Jeg var oppe klokken 4 i dag, etter en natt med lite søvn. Jeg har riktignok fått noen timer på øyet nå i ettermiddag, men jeg kjenner fortsatt at kroppen skriker etter mer hvile. I morgen har jeg en del hyggelig i vente, så det gjelder å være uthvilt ♥

Øl, vin eller drinker?
Vin, definitivt! Øl blir jeg så fryktelig mett av, og drinker så alt for full. Selvsagt er det lite som slår skikkelig paraplydrinker på sydenferie, for eksempel, men utenom det, går det stort sett i vin - det er alltid en sikker vinner!

Hvor sosial er du?
Sånn midt på treet, tror jeg. Jeg elsker sosialt lag, men er samtidig veldig avhengig av alenetiden min. Ettersom jeg bor med kjæresten min, føler jeg meg på en måte sosial stort sett hele tiden - vi er flinke til å finne på ting sammen og til å pleie kjærligheten. Det gjør kanskje at jeg setter ekstra stor pris på både venninne- og egentid også.

Hva er ditt drømmereisemål?
Uansett hvor klisjé det er, så må jeg si Maldivene. Det har alltid vært, og er, drømmedestinasjonen.

  • 08.08.2017
  • //
  • Kl.21:51
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • Dette visste du ikke om meg



    Jeg er nesten veganer. Men helt vegansk kosthold tror jeg aldri at jeg kommer til å få! Ost ligger hjertet mitt så alt for nært. Hadde det ikke vært for det, så hadde ikke det å bli veganer vært noe stor sak for meg.

    Jeg er veldig naiv. Tror alltid det beste om folk! Det kan nok være både en positiv og en negativ egenskap. Erfaringsmessig så mener jeg det stort sett er fint å tro godt om andre.

    Jeg blir ikke fyllesyk. Etter en tredagers på afterski har jeg fortsatt energi! Fantastisk å ikke føle seg ubrukelig etter en kveld med alkohol.

    Jeg belønner meg selv med en stor kopp kaffe hver gang jeg drar på skolen. For nei, det er ikke så enkelt å møte opp til forelesning når alt er opp til en selv. I hvert fall synes jeg veldig ofte at sengen frister mer enn skole. Kaffe i en dyr kaffebar såpass ofte går hardt ut over budsjettet til en student, men hjelper det, så hjelper det!

    Jeg er en sucker for og bruker nesten bare sorte klær. Jeg lover til stadighet meg selv å kjøpe plagg med mer farger, men ender opp med det sorte likevel. I sommer SKAL jeg prøve å utfordre meg selv.

    Jeg er tidvis a-, og tidvis b-menneske. Har jeg en god døgnrytme, som jeg ofte får i praksis eller i andre perioder hvor jeg står opp til samme tid hver dag, er jeg et a-menneske. Nå for eksempel, som jobb og feriedager kombineres, er jeg et skikkelig, skikkelig nattdyr - legger meg så alt for sent, og står opp lenge etter jeg hadde planlagt å starte dagen.



    Jeg har vanskeligheter for å knytte meg til mennesker, men når jeg først gjør det, så knytter jeg meg virkelig.

    Jeg er en serieslave uten like. Jeg ville valgt serie fremfor film every day, og jeg ser gjerne en hel sesong på få dager.

    Jeg har ikke trent siden november. Kanskje på tide å begynne igjen? Jeg går flere turer hver dag, står på ski om vinteren og vandrer i fjellet i sommersesongen, men jeg tror ikke jeg bygger særlig muskler av det.

    Jeg drømmer mye og helt sprøe ting. Har ikke tenkt til å legge ut om drømmene mine, for selv synes jeg det er kjedelig å høre om andres. Med det sagt, så kan jeg våkne med tårene rennende nedover kinnene, smilende eller fullstendig forvirret. Drømmer er så crazy!

    Jeg har aldri likt fisk eller annen sjømat. Nå spiser jeg ikke det uansett, men jeg har aldri likt det heller - og ja, jeg har smakt på mye!

    Jeg er ikke spesielt begeistret for å reise på byen. Å invitere venner hjem, dra på besøk eller være i en bursdag er mye, mye koseligere, synes jeg. Jeg drar selvfølgelig på byen av og til, men ender som regel opp med å være skuffet og angre på at vi avsluttet vorset, som egentlig var høydepunktet hele kvelden.

  • 26.06.2017
  • //
  • Kl.21:47
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Fra dagboken #7



    FRA DAGBOKEN 2014

    I natt drømte jeg at jeg spiste. Jeg spiste sjokolade. Jeg spiste pizza. Jeg spiste brødskive med brunost. Hemningsløst.

    Jeg gråt da jeg våknet i dag.

  • 17.02.2017
  • //
  • Kl.12:53
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Dette visste du kanskje ikke om meg



    Jeg tror aldri jeg kommer til å bli hundre prosent frisk fra spiseforstyrrelsen
    . Jeg lærer meg å leve med det, men kommer aldri til å få det samme forholdet til mat som andre. Mat er og vil alltid være komplisert og vanskelig for meg. 

    Ost er den eneste grunnen til at jeg ikke blir veganer. Selv har jeg alltid vært veldig opptatt av mat - eller rettere sagt; kontrollen over den. Med den sykdomshistorien jeg har, vil jeg aldri tillate meg selv å kutte ut ting fra kostholdet mitt som jeg setter så stor pris på som ost. Når mat er vanskelig fra før, kan jeg ikke kutte ut all gleden ved det.

    Jeg er et nattdyr, men liker å anse meg selv som a-menneske. Jeg har begynt å innse at a bør erstattes med c, minst. Ingenting er bedre enn å droppe vekkerklokken for å sove til en våkner selv.

    Nyfarget hår og freshe vipper gjør fryktelig mye med selvfølelsen min. For ikke å snakke om litt brunfarge på kroppen - uansett hvor overfladisk det høres ut. 

    Jeg elsker friske blomster til helgen, og får roser av Niklas nesten hver eneste fredag. Jeg er heldig!





    Å få fine ord eller meldinger ut av det blå er noe av det som gjør meg gladest. Lite kan snu en dårlig dag på samme måte som det. Heldigvis er jeg omgitt av en haug av fantastiske mennesker, så det er ikke sjeldent det tikker inn en koselig melding.

    Basilikum på kjøkkenbenken er også noe som gjør meg glad. Det lukter nydelig, ser fint ut og passer til nærmest all maten jeg tilbereder til meg selv. 

    Sterk, sort kaffe er noe av det beste jeg vet. Faktisk har jeg likt det siden jeg som lite barn fikk smake av pappa. Det er med andre ord ikke noe jeg, som veldig mange andre, har lært å like. Nå kommer jeg meg faktisk ikke ut døren uten en forsikring om at jeg kan kjøpe meg en kaffe på vei til skolen. Dessverre har jeg som regel alt for dårlig tid til å koke kaffe selv om morgenen. 

    Jeg har nesten alltid ørepropper i ørene i offentligheten uten å nødvendigvis høre på noe. Jeg føler meg mye mindre synlig om andre tror jeg faktisk har musikk eller noe annet på ørene. Nå skal det sies at jeg hører på ting i blant, men oftere podkaster enn musikk på toget for eksempel. Sistnevnte er, derimot, et must når jeg trener, sminker meg eller styrer med noe her hjemme.

    Jeg sover nesten alltid på toget. Sliter med å sove ellers, men på toget sovner jeg som en stein. Takk og lov for at jeg automatisk våkner når stoppet mitt nærmer seg!

  • 10.02.2017
  • //
  • Kl.20:13
  • //
  • Om meg
  • //
  • 6 kommentarer
  • Anorkesi: Svar på spørsmål

    Jeg får ofte henvendelser angående sykdommen min, anoreksi. Dette er selvfølgelig noe jeg setter pris på, da det indikerer at jeg kan være til en viss hjelp for noen - og ingenting er bedre enn det. Forleden fikk jeg spørsmål fra en anonym, og ettersom personen ikke er utgitt med navn, ønsker jeg å besvare det i et eget innlegg. Mange lignende spørsmål kommer titt og ofte, derfor håper jeg at flere enn personen som spør, kan ha nytte av svaret jeg gir.





    Hei. Kan jeg spørre om en ting? Jeg sliter med å komme meg ut av en spiseforstyrrelse. Jeg får hjelp osv, men de krever så mange ting. Veiing, spise så så mye osv. Hva var det første du måtte gjøre eller gjorde for å komme litt ut av det? Hvordan klarer du å ha kommet såpass langt i forhold til der du var? Hva var det verste som skjedde da du gjorde de endringene. Kjempe redd for å legge på meg, for hvis jeg prøver noe som helst annet enn det jeg gjør, så føler jeg meg bare enda feitere og fælere og da blir hele hverdagen tyngre. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Jeg veier jo alt mellom 52-53 kg, og 167 cm høy, så er absolutt ikke så tynn, og da vil jeg ikke opp i vekt. Jeg er jo nesten normalvektig. Vet ikke om du kan svare på dette, men det hadde vært til hjelp.

    Hei! Først og fremst er det utrolig trist lesing. Jeg unner ingen i hele verden å gå igjennom det jeg selv har gått, og tidvis fortsatt går, igjennom. Det hele kan kjennes som en evigvarende vond prosess, hvor du hele tiden jobber mot andre mål enn de rundt deg. Slik var det i hvert fall for meg! Uansett hvor nikkende og samarbeidsvillig jeg kunne virke inne hos behandlerne mine, var realiteten en helt annen. Jeg løy ikke bare overfor dem, men også overfor meg selv. Jeg vet ikke hva jeg gjorde som førte til at vekten steg fremfor å synke - hele den perioden i livet mitt føles fryktelig fjern akkurat nå. Vektøkningen og følelseskaoset jeg var igjennom gjorde at jeg ble dypt deprimert. Med det mener jeg overhodet ikke å skremme deg, for det var flere faktorer enn mat og vekt som førte til en sånn nedtur. Kjærlighetssorg og ensomhet, for å nevne noe. 
    Med det sagt, så er vel håpet til behandlerne dine at tankene og frykten din ikke skal ligge på mat. Bare det er et faresignal i seg selv, uavhengig av BMI. Min erfaring er at også tankene endres litt når kroppen ikke alltid er i sparemodus. Jeg vil gjette at du spiser veldig lite, og med det synker også forbrenningen. For ikke å nevne alt det andre i kroppen og sinnet som blir tregere. Jeg får nesten litt vondt av å skrive dette, for jeg vet hvor vanskelig alt er. Selv synes jeg det fortsatt er en kamp hver eneste dag! 
    Mitt beste tips er å finne ting i livet som gjør deg glad, annet enn å sulte deg eller ha kontroll over kalorier og næringsinnhold i enhver matvare du vurderer å putte i munnen. Humøret blir bedre, tankene forandres og kroppen blir sunnere av å holde seg til helsepersonellets råd - uansett hvor på trynet de kan virke for deg. 
    Jeg heier på deg, og håper av hele mitt hjerte at du får det like bra som du fortjener ♥

  • 23.01.2017
  • //
  • Kl.16:57
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Nyttårsforsetter for 2017

    Hvor crazy er ikke det faktum at vi allerede er i 2017? Det foregående har gått som en skudd, og nå er jeg virkelig klar for å ta fatt på det nye. Som så mange andre, har jeg selvsagt visse ting jeg ønsker å fokusere på - nyttårsforsetter, som det så fint kalles.



    TRENE JEVNT
    Standard, jeg vet. Men etter at jeg var i praksis i november falt treningen bort. Eksamener og jul fulgte etter. Jeg var jo så innmari flink en periode, og jeg vil veldig gjerne finne tilbake til de rutinene. Trening gir meg så mye, og jeg tenker at det alltid vil være et fornuftig nyttårsforsett å være mer i aktivitet. Årets første økt fant faktisk sted i kveld, og jeg håper motivasjonen jeg har nå varer for alltid.



    TRAPPE NED PÅ GODTERI I UKEDAGENE
    Problemet for meg er ofte at mat erstattes med godteri. Nå vil jeg at søtsaker skal høre helgen til - da er det lov å unne seg. Det er viktig for meg å bevare kosen jeg forbinder med godterier, men jeg må ikke skjemme meg selv bort hver dag. Sunn og ordentlig mat er viktig. Spesielt for meg som er undervektig.



    VÆRE I SÅ MANGE FORELESNINGER SOM OVERHODET MULIG
    Det er ikke tvil om at det er der jeg lærer aller mest. Samtidig krever det en del selvdisiplin å stå opp halv seks for å frivillig dra på forelesning. Men igjen; det er det som trengs for å lykkes, så i år skal jeg virkelig ha en god grunn for å ikke dra.



    OPPLEVE, TA SJANSER, TØRRE Å VÆRE SPONTAN
    Som den kontroll- og rutinefreaken jeg er, er dette noe jeg har bestemt meg for å fokusere på. Jeg må ikke alltid planlegge at jeg skal ta en fredagspils to uker i forveien. Av erfaring vet jeg jo at det ofte er de spontane tingene som sitter igjen. Jeg skal dessuten oppleve, reise og fokusere på å gjøre ting jeg genuint har lyst til.



    BRUKE MER TID PÅ FAMILIEN
    I en hektisk hverdag hvor skole og jobb står såpass sentralt, er det ofte det går alt for lenge mellom hver gang jeg setter av tid til familien. Da snakker jeg ikke om mamma og pappa, fordi de snakker jeg med flere ganger daglig - enten på telefon eller ansikt til ansikt. Men det er viktig å bevare alle familierelasjoner. Jeg elsker dem jo, og derfor skal jeg definitivt sette av mer tid der.

  • 11.01.2017
  • //
  • Kl.21:55
  • //
  • Om meg
  • //
  • 10 kommentarer
  • Fem ting du ikke visste om meg



    1. Jeg lider av flink pike-syndromet. Det er kanskje en del av sykdommen, men jeg har vært sånn hele livet, tror jeg. Når jeg holder på med ting som krever prestasjon fra min side, kan du banne på at jeg legger hele sjela mi i det. Ganske trist, egentlig, for problemet er jo at jeg aldri blir fornøyd med meg selv og egen innsats.

    2. Samtidig er jeg en skikkelig skippertak-student. Siden jeg jobber så iherdig når jeg først er i gang, utsetter jeg det til jeg absolutt må. Å være flink pike hele året er jo umulig - jeg må lade opp til de intensive periodene.

    3. Jeg slumrer - så til de grader! Jepp, jeg er av de som har på femten alarmen, og det er fortsatt en sjanse for at jeg ikke hører noen av dem.

    4. Noe av det kvalmeste jeg vet, er når ikke folk lukker dolokket etter seg. Er det virkelig så vanskelig å venne seg til det? Jeg mener, om du drar ned med lokket åpnet, vil jeg ikke tenke på hvor mye bakterier det er på resten av badet. Fysj!

    5. Jeg piller på alt, bortsett fra skorper. Kviser, flass, negler og neglbånd får aldri være i fred på hverken meg selv eller de som står meg nærmest - jeg må pille, klemme, dra eller irritere det.



  • 15.12.2016
  • //
  • Kl.21:53
  • //
  • Om meg
  • //
  • 6 kommentarer
  • Fra dagboken #6

    · FRA DAGBOKEN MIN 1. DESEMBER 2014 ·



    TING SOM GJØR MEG GLAD:

    Tom mage, å kjenne bein på kroppen mer utstikkende enn før, Pepsi max og å klemme mamma uten at hun begynner å gråte.

  • 04.12.2016
  • //
  • Kl.22:19
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Senest stilte



    Hvordan håndterer du julen med tanke på mat? Gruer du deg?
    Jeg har alltid håndtert julen godt med tanke på mat. Jeg holder meg til mine faste rutiner, ettersom jeg hverken liker eller kan/vil spise julemat/kjøtt. Dessuten er jeg ikke spesielt glad i kaker eller julesnop. Heldigvis har mamma alltid laget det jeg selv har ønsket på julaften - det er som hun sier "en kveld man skal glede seg til å spise". Jeg ser veldig frem til julen, sånn egentlig. Samtidig skal jeg innrømme at så mange selskaper hvor mat er i fokus, er ganske skremmende - men det har gått fint hvert år til nå.



    Hvordan går det med deg, egentlig?
    Tusen takk som spør! Jeg skal innrømme at i så stressende perioder som nå, så har jeg en tendens til å nedprioritere meg selv. Det resulterer ofte i en liten smell når det hele roer seg. Jeg er altså stresset, men ellers går det vel fint etter omstendighetene.

    Du trener for mye til å være så tynn. Har du vurdert yoga eller andre lignende bevgelsesmetoder?
    Jeg har tatt flere yogakurs, så det er definitivt noe jeg bruker. Jeg kunne selvsagt vært enda flinkere - jeg kommer litt ut av det når jeg ikke er med på kurs hver uke. Nå er det allerede et par måneder siden jeg var med, så jeg må melde meg på over nyttår. 
    Jeg bruker også meditasjon og pusteteknikker for å få sove, blant annet. Dette har jeg lært av behandlerne mine.
    Når det kommer til treningen, så ja, kanskje. Men samtidig er det en måte å bygge opp kroppen på, og jeg hadde ikke trent dersom jeg ikke hadde fått lov av helsepersonell.



    Er det noe spesifikk grunn til at du handler hos H&M? Har det noe med sykdommen og størrelser å gjøre?
    Jeg handler stort sett der jeg finner noe fint - enten det er H&M, Høyer eller Cubus. Jeg skal innrømme at jeg er veldig glad i førstnevnte da. Der finner jeg stort sett alltid noe fint som passer, og de har mye fint på barneavdelingen også - jeg kjøper ofte treningstøy der.

    Hvorfor kommer det opp advarsel om at bloggen din kan være støtende for enkelte når man klikker seg inn?
    Det kom opp etter at jeg la ut at jeg er syk, for drøye to år siden. Det vil jeg tro er noe blogg.no har gjort for å skåne de som kanskje kan være sensitive for visse bilder og beskrivelser. Til tross for at jeg har blitt friskere fysisk sett, har det blitt værende, noe jeg egentlig synes er ganske bra.

    Hvilket kamera bruker du?
    Jeg bruker enten Canon speilrefleks (eos 500D) eller et digitalkamera fra Sony. Det kommer helt an på hva jeg skal. Om jeg er nødt til å drasse med meg kameraet, bruker jeg som oftest sistnevnte. Ellers er jeg mest glad i speilrefleksen, da det gir best bilder.



    Hvor bor foreldrene dine?
    Foreldrene mine bor på Borgen, et lite sted rett ved både Kløfta og Jessheim. Jeg vokste opp der selv, så jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan fortsatt rømme dit om jeg skulle trenge fullstendig ro - for Borgen er virkelig ingenmannsland.

    Hvor er boblejakken din fra?
    Den er fra Cedrico. Jeg fikk den av Niklas til jul i fjor 

    Hvor er hodeplagget fra?
    Det er fra Bikbok, men det er mange, mange år siden jeg kjøpte det. Det er et sånt typisk plagg som har ligget begravd i hundrevis av andre ting i mange år, og først nå har jeg begynt å bruke det.





    Du skal ikke tilfeldigvis selge MK jakken din?
    Jeg vurderer, men jeg er veldig glad i den, så jeg har ikke bestemt meg enda. Vil ha så mye jeg mener den er verdt, i hvert fall. Tror jeg drøyer det litt uansett - er så kjedelig å angre når den er såpass vanskelig å få tak i.

    Hvor er den blå olakjolen din fra?
    Det er egentlig en jakke som jeg faktisk kun har brukt som kjole. Den har knyting i livet, men jeg har hatt en sikkerhetsnål i tillegg.



    Hvor er den sorte kåpen fra?
    Den er fra Zara, men ble kjøpt i fjor, så jeg vet ikke om de fortsatt har den inne. Det er kanskje verdt å ta en titt 



    Hvor lang tid bruker Shein på levering? Har du vært fornøyd med kvaliteten på klærne?
    Jeg har ofte tatt express levering, og da er klærne på døren nærmest før du rekker å blunke. De gangene jeg har brukt vanlig frakt, har det tatt opptil ti dager. De som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
    Kvaliteten på klærne har vært noe variert. Jeg har riktignok aldri fått noe som har blitt ødelagt, hverken av slitasje eller noe annet, så sånn sett er kvaliteten bra i forhold til pris. Noen plagg er litt tynne i stoffet, men jeg skal faktisk innrømme at jeg liker det, da jeg synes det sitter fint på kroppen. Ellers har jeg fått veldig mye som du finner i dyrere butikker også.



    · SKJØRT HER OG JAKKE HER ·

    Hvor ser du Dicte?
    Det ser jeg på tv2 sumo. Håper det blir lagt ut flere sesonger snart!

    Går du fortsatt på HiOA? Så deg ikke på fadderuken i år.
    Det gjør jeg, selvfølgelig! Ettersom min klasse var faddere i år, var det ikke alle som var med - deriblant meg. Det holdt med fadderuke første året for min del.

  • 29.11.2016
  • //
  • Kl.20:41
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • 30 questions

    Hei ♥ Tirsdag som vanligvis er fridagen min, har vært tilbrakt i møte. Allerede til neste uke begynner nok en praksisperiode, og jeg kan nesten ikke vente - definitivt høydepunktet med studiene! 



    Har sett dette morsomme innlegget med spørsmål på flere andre blogger i det siste, så jeg henger meg på:

    1. Hvor gammel er du?
    Jeg er 21 år gammel, født 1.april 1995.

    2. Hvor høy er du?
    1,74 m.

    3. Stjernetegn?
    Væren.

    4. Når står du opp i hverdagen?
    Det kommer helt an på hva jeg skal, eventuelt når jeg starter på jobb eller skole. Sover som regel til jeg knapt nok har tid til å gjøre meg klar. Noen ganger står jeg opp klokken seks, andre gang klokken ti, så det varierer altså veldig.

    5. Og i helgene?
    Om jeg skal jobbe, står jeg opp tidlig. Ellers sover jeg til jeg våkner av meg selv. I gjennomsnitt til cirka ti, tipper jeg.

    6. Favoritt sangen akkurat nå?
    The Greatest - Sia, kanskje. Den funker godt både på trening og mens jeg slapper av på sofaen.

    7. Har du tatoveringer?
    Ja! Jeg har fødselsdatoen til mamma rett under kragebeinet. Har faktisk lyst på en liten en til, men aner ikke hva og hvor.

    8. Hva var det siste du spiste?
    Druer.

    9. Hva var det siste du drakk?
    Pepsi max.

    10. En hemmelighet om deg?
    Tror egentlig ikke jeg har noen store hemmeligheter om meg selv. Men jeg vet ikke om jeg har nevnt at jeg er ekstremt overtroisk? Jeg kan blant annet ikke gå på kumlokk, kysser meg på begge hendene når klokken er 12:12, 22:22 osv., spytter meg over venstre skulder tre ganger bare jeg ser en sort katt... Og ja, listen er lang!

    11. Har du noen gang vært forelsket?
    Ja! Den beste følelsen i verden når forelskelsen er gjensidig 

    12. Hvilken farge har du på tannbørsten din?
    Jeg har to: En rosa og en rød. Jeg har en fast liggende i toalettmappen, så er det aldri noen fare for at jeg glemmer det om jeg ikke sover hjemme.

    13. Hva hører du på akkurat nå?
    Nå er det faktisk ganske stille rundt meg. Jeg elsker stillhet når jeg skriver, og er avhengig av at det er rolig når jeg skal konsentrere meg.

    14. Er det noen du savner?
    Ja, jeg savner flere av venninnene og vennene mine. Det er ikke alltid det passer å ses så ofte, så akkurat nå savner jeg noen av dem.

    15. Favoritt quote?
    Jeg har ingen favoritter. Leser til stadighet noen som treffer meg veldig, men det er ikke et bestemt sitat jeg husker eller tenker over.

    16. Høy eller lav musikk?
    Høy når jeg er alene og sminker meg eller gjør husarbeid, for eksempel. Når jeg trener er musikken også på full guffe. Ellers synes jeg det er irriterende med for høyt når jeg kommuniserer med andre på vorspiel eller i andre sammenhenger - da synes jeg bakgrunnsmusikk er det beste!

    17. Hvor drar du når du er trist?
    Jeg trives veldig godt hjemme. Hvis det er noe spesielt som gjør meg trist, oppsøker jeg også mamma ofte - ingen er som henne når ting er vanskelig 

    18. Favorittfarge?
    Sort! Ellers er jeg glad i beige, brunt, grått og hvitt.

    19. Hvem snakket du med sist?
    Niklas.

    20. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
    Ferie, haha. Trenger sårt å koble fullstendig ut. Jeg kan nesten ikke vente til eksamener, og denne skoleterminen generelt, er fortid.

    21. Hva var det siste du kjøpte?
    En kopp med svart kaffe på Kaffemakeriet.

    22. Hva står på den siste meldingen du sendte?
    "Du er best <3<3"

    23. Hva skal du gjøre i helgen?
    Til helgen skal Niklas, familien og jeg til Tretten. Vi er invitert bort på lørdag - middag, godt drikke og bare hygge står på agendaen.

    24. Drømmereisemål?
    Maldivene.

    25. Hvordan er du som venn?
    Jeg både tror og håper jeg er snill og en viktig støttespiller. Jeg er en vennene mine alltid kan ringe til eller snakke med, og jeg stiller opp - uansett. Samtidig kan jeg være veldig lite seriøs - le og bare ha det koselig. Jeg har det alltid fint i vennene mine sitt selskap, og jeg er ganske sikker på at de mener det samme om mitt 

    26. Hva kan holde deg våken om natta?
    Tanker og stress. Jeg sliter, som kjent, med søvn, så det trenger ikke være store ting som gjør at jeg ikke får sove.

    27. Hvem i Kardashians-klanen er du?
    Aner ikke. Jeg er faktisk ikke interessert i the Kardashians i det hele tatt. Jeg følger Kylie på snap og noen av søstrene på insta, men utover det har jeg lite kjennskap til dem.

    28. Hvilken TV-serie ser du på nå?
    Frikjent, Farmen og Ungkaren Australia. Skam er selvfølgelig også et must! Ganske begeistret for TV-serier, kan du si.

    29. Hvilken bok leste du sist?
    Utenom pensumbøker er det Gutten i den stripete pyjamasen. Tredje gang jeg har lest den...

    30. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
    Slappe av litt, før jeg vurderer en treningsøkt. Først trenger kroppen litt hvile, i hvert fall 

  • 08.11.2016
  • //
  • Kl.15:12
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Dette visste du ikke om meg



    Jeg bruker aldri undertøy hjemme. Det har selvfølgelig bydd på noen litt morsomme situasjoner; det er ikke sjeldent jeg har glemt å ta på meg truse før trening, for eksempel. Da har jeg altså kommet på Spenst, og innsett at jeg er nødt til å trene uten.

    Apropos nakenhet: Jeg har en tendens til å stå naken foran hele nabolaget. Ettersom jeg liker å ha mye dagslys inn på soverommet når jeg ikke sover, er det alltid noen som ser meg akkurat når jeg skifter eller kler på meg. Det er ikke lenge siden jeg møtte en nabo på et vorspiel som tydeligvis så meg naken hver eneste dag. Herregud, jeg vil ikke tenke på hvor ille det hadde vært om jeg hadde bodd i første etasje.

    Jeg sover best når jeg egentlig ikke skal sove. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg har slitt og sliter fortsatt veldig med nattesøvnen. Mens etter skolen eller når jeg har arbeidsoppgaver opp til ørene, kan du banne på at jeg kan gå i dvale på null komma niks.

    Jeg er helt elendig på sang- og filmtitler. Jeg klarer aldri å huske hva hverken de eller skuespillerne og artistene heter. Det er selvfølgelig noe annet om jeg har sett eller hørt på noe bestemt lenge og mange ganger, men utenom det er jeg helt ubrukelig.

    Når jeg først finner en sang jeg virkelig liker, hører jeg den på repeat til jeg nærmest kan teksten baklengs. Det samme gjelder filmer også, forsåvidt. Jeg har overhodet ikke telling på hvor mange ganger jeg har sett The last song eller The wedding date.



    Jeg kan ikke fordra at folk sier "kjør da!" til absolutt alt de foretar seg. Synes det er en så latterlig teit frase, og det minner meg egentlig bare om noe en mindre intelligent partysvenske kunne prellet av seg.

    Jeg får ikke noia av slanger eller edderkopper, men frosker er derimot langt verre.

    Jeg biter negler når jeg ikke har støpt på falske eller har en fin neglelakk. Er neglene velstelt, faller det meg ikke inn å bite en gang. Nå som jeg jobber en del med mat på Big bite, foretrekker jeg å ha de helt korte og kjedelige - hvilket betyr at jeg biter som en gal.

    Jeg må pusse tenner før jeg dusjer. En helt spesiell greie jeg har; det er liksom den eneste måten jeg føler meg hundre prosent ren på.

    Jeg er skikkelig perfeksjonist - egentlig når det gjelder alt. For eksempel hvis noen andre enn meg setter på plass noe her hjemme, går jeg gjerne å flytter på det - kanskje én centimenter. Jeg får hetta om ikke alt er akkurat sånn det skal være. En skikkelig uvane jeg virkelig vil bli kvitt.

  • 26.10.2016
  • //
  • Kl.22:48
  • //
  • Om meg
  • //
  • 7 kommentarer
  • Fra dagboken #5

    · FRA DAGBOKEN MIN 20. NOVEMBER 2014 ·



    Brødskiva jeg spiste på mandag gnager fortsatt langt inn i beinmargen. Gnager på samvittigheten, tankene og hodet. Brødskiva med mager smøreost fra Philadelphia og to skiver paprika har vært årsaken til at tre dager har blitt tilbrakt i fosterstilling i sengen, til at jeg har blitt sur på mamma for å tilby meg det som en gang var favorittmaten min, til at jeg har avskydd hver eneste lille del av kroppen min og til at jeg har unngått hvert eneste ord og blikk som har vendt seg i min retning. Hvordan kan jeg være så ubrukelig!? Den jævla brødskiva! Den jævla nei-maten!!!

  • 04.10.2016
  • //
  • Kl.21:02
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • Anoreksi og sosiale medier

    I forrige uke ble jeg intervjuet i forbindelse med en skoleoppgave. Intervjuet handlet selvfølgelig om sykdommen min, og især i forhold til sosiale medier og et økende fokus på kropp og mat. Tenkte det kunne være interessant at jeg delte det her. Jeg har selvfølgelig fått lov av Helene å publisere 



    Hva tror/føler du er hovedårsaken til at du ble syk?
    Det rare er at etter årevis i behandling, har jeg enda ikke klart å finne hovedårsaken til at jeg ble syk. Vi hører alle historier om turbulent barndom, overgrep og andre horrible hendelser blant anoretikere - disse hendelsene som ble for mye å bære med seg, hendelsene som gjorde at mat ble løsningen på kontroll. Til tross for at jeg ikke har opplevd noe konkret, tror jeg samfunnet i sin helhet ble ødeleggende. Det stadig økende kroppspresset, hormoner og dessuten vonde, men naturlige personlige følelser - som å miste noen nærstående og kjærlighetssorg. Jeg tror hele suppa av ulike følelser gjorde at jeg mistet litt meg selv: Den versjonen av meg som alltid hadde stålkontroll over alt som forgikk rundt meg. Mat, kalorier og andre næringsstoffer var noe jeg kunne ta kontroll over, og det ble derfor etter hvert altoppslukende. 

    Mener du media påvirker samfunnet og vårt forhold til mat og kropp mye?
    Definitivt! Kropps- og mathysteriet lyser mot deg hvor enn du hviler øynene. Er det ikke på internett, TV og i sosiale medier, så er det reklameplakater, magasiner eller i avisen. Det er umulig å unngå dette vanvittige økende fokuset på hvordan vi ser ut og hva vi spiser. 

    Hvordan vil du beskrive kroppsfokuset og mathysteriet i dagens samfunn? Har det blitt verre med årene?
    Det er tøft, enkelt og greit. Hadde jeg vært tenåring i dag, er jeg overbevist om at sykdomsforløpet mitt hadde startet tidligere. Det er ikke greit at barn må se reklame for slankekurer i pausen av barne-tv. Noe annet jeg har lagt spesielt merke til, er hvordan mediene reklamerer for mat rundt juletider: I adventstiden kan én nærmest lære seg å lage den perfekte ribba med øynene lukket, fordi det er uendelig med oppslag. Så fort juleribba er i magen, er ned-i-vekt-reklamene tilbake - og kanskje på sitt aller verste etter jul.
    Personlig synes jeg hysteriet bare vokser og vokser. Heldigvis finnes det noen fornuftige stemmer der ute som blir hørt. Jeg tror at dersom fokuset hadde blitt flyttet over til noe annet, ville også antall spiseforstyrrede - både under- og overvektige, blitt redusert betraktelig. 



    Norge har på mange måter blitt et land med uskrevne regler for hvordan vi skal se ut og hva vi skal spise, og det er lett tilgjengelig informasjon om vektnedgang, treningstips osv. overalt. Hva tenker du om dette?
    Det blir ødeleggende for veldig mange - noe det også har blitt for meg. Det er ikke sunt å leve et liv hvor mat og kropp er det eneste forholdet du klarer å opprettholde. Samtidig skal det sies at det selvfølgelig er viktig å ha en sunn livsstil. Dessverre er det en alt for hårfin balanse mellom kontroll og et ideal det er umulig å strekke seg etter. Alle er forskjellige - ingen har lik kroppsbygning, forbrenning eller likt anlegg for å legge på seg eller gå ned i vekt. Tipsene som florerer i media er ikke bra for alle!

    Hva gjorde at du ville være åpen om sykdommen på bloggen? 
    Ettersom jeg begynte å blogge før jeg fikk en fryktelig dårlig periode i spiseforstyrrelsen, følte jeg meg tvunget, til tross for at jeg på den tiden var overbevist om at det ikke var noe galt. Jeg kunne ikke bidra til større kroppspress og enda et umenneskelig ideal. Dessuten ble sykdom den største delen av livet mitt, så det ville derfor vært unaturlig å utelate det fra bloggen. Etter hvert som «alle» visste om sykdommen, ble det også både enklere og befriende å kunne skrive fritt om det. Psykisk sykdom er noe som rammer så alt for mange i dagens samfunn, men samtidig er det mer skambelagt enn noen gang, så derfor håper jeg at mine ord og erfaringer kanskje kan være til hjelp for noen.

    Hva føler du har hjulpet deg mest mot å ha det bedre? Har du noen råd/tips?
    Det som har hjulpet meg aller mest, er å finne glede i andre ting enn mat og kropp. Å dele tanker og følelser har også vært viktig - snakke med noen. På den måten har ikke bare mine tanker, som åpenbart ikke er til det beste for meg selv, fått regjere i hodet mitt. Det gjør vondt å få det bare litt bedre, men litt bedre enn på randen av liv og død, er en enorm forskjell.

  • 27.09.2016
  • //
  • Kl.17:04
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Fra dagboken #4

    · FRA DAGBOKEN MIN 3. DESEMBER 2014 ·



    Det kjennes ufattelig godt å krysse av nok en dag på kalenderen. Samtidig blir jeg utmattet, og det lille snevet av glede forsvinner så fort jeg ser de uendelige, resterende dagene. Jeg blir både sliten og stresset av bare tanken på at jeg ikke aner hvor mange av dem jeg blir nødt til å stryke over. Hvor mange dager, uker, måneder eller år? Hvor mange sekunder og minutter!? Sannsynligvis langt flere enn hodet mitt klarer å akseptere nå. Jeg lever for kontroll og rutiner, men å vite at fremtiden ikke ligger i mine hender er nesten uutholdelig. Tenk om jeg føler meg like ubrukelig, verdiløs og sliten om ti år...

  • 31.08.2016
  • //
  • Kl.19:09
  • //
  • Om meg
  • //
  • 1 kommentar
  • Senest stilte

    Om det i det hele tatt er mulig, så er jeg støl i alle muskler i kroppen i dag. Dønn ferdig! Jeg tok en skikkelig opprydning i klesskapet i går - og da snakker jeg  et ordentlig kvitte-meg-med-mest-mulig-prosjekt: Cirka hundre plagg har jeg solgt allerede, og nærmere tre hundre plagg har jeg gitt til veldedighet. Det føles fantastisk, men også litt tomt. Skapene og stativene er ikke lenger overfylte, og absolutt alle klær er sortert etter farge og anledning. De fem timene jeg holdt på i går ga absolutt resultater! Nå skal jeg snart køye etter en lang dag. Skole, levering av klær og litt innkjøp til skoleåret er noen av gjøremålene som har fylt dagens agenda. Men før hodet treffer puta, vil jeg dele senest stilte med dere.



    · SENEST STILTE FRA KOMMENTARFELTET ·

    Studerer du i år?
    Ja, jeg skal selvfølgelig fortsette på lærerstudiet. Vi begynte på mandag.

    Går du fortsatt på HiOA i Oslo? Har begynt der selv, men har du ikke vært med på fadderuken osv. denne uka?
    Det gjør jeg! Jeg var ikke fadder, derfor var jeg ikke med på opplegget i forrige uke. Det holdt med det første året for min del.

    Er du fornøyd med studiene og de du studerer med?
    Ja, jeg er det. Jeg vet jo at jeg har valgt noe jeg virkelig vil. Til tross for at jeg er veldig skolelei selv, så er det noe jeg kommer til å være veldig takknemlig for når jeg er ferdig utdannet lærer. De jeg studerer med er helt topp - en skikkelig bra gjeng! Jeg har selvfølgelig funnet min plass og de jeg klaffer aller best med også.



    Hvor lang tid brukte dere på hele toppturen til Trolltunga? Gikk det greit for deg med tanke på å ha nok energi, eller ble du sliten underveis? Ikke noe slemt ment altså. Å gå en slik tur kan jo være tøft for hvem som helst.
    Det var helt fantastisk! Vi brukte fire timer opp, også var vi der oppe en stund før vi gikk ned igjen. Brukte like lang tid den veien også faktisk, ettersom Niklas først fikk vondt i knærne, og så ble jeg like ille. Å gå så bratt nedover i en lang periode, uten å ha noen toppturer i kroppen fra før, tærer på knær. Niklas ble faktisk mer sliten enn meg, spesielt opp. Men fordelen min er at jeg er mye lettere, så det å gå i motbakke gikk overraskende bra, faktisk.



    Hvor er kjolen din fra? Kjempelekker!
    Så koselig at du synes det. Tusen takk! Det er i utgangspunktet en jakke som jeg har brukt som kjole. Satt inn en sikkerhetsnål i tillegg til knytingen for å være på den sikre siden. Et supert triks for å kjøre en ny vri på en litt lenger jakke! Denne er fra Nelly.



    Hvor lang tid pleier Shein å bruke på og levere, og har du vært fornøyd med kvaliteten på klærne?
    Sist fikk jeg klærne etter bare noen dager, men tidligere har det tatt opptil en drøy uke. Jeg synes kvaliteten er variert - noe er veldig bra, mens andre ting har ganske tynt stoff. Jeg liker riktignok det tynne stoffet, da jeg synes det gjør seg godt på kroppen. Men mange vil nok beskrive noen av de plaggene som litt dårlig kvalitet. Ingen av klærne har blitt ødelagt hverken av bruk eller i vask, så de holder godt. Mye har jeg hatt i over to år.

    Hvor er genseren din fra?
    Den er fra Shein. Direktelink HER.



    Hvor kjøper du aller helst klær?
    Det kommer helt an på - jeg kjøper der jeg finner noe fint, uavhengig av hvilken butikk det er. Alt fra Zara, Bikbok, H&M og Høyer til Nelly og Miinto. I det siste har jeg handlet mest på førstnevnte.

    Hvor er den kule jakken fra?
    Zara!



    Kjøper du hårfarge selv? Hvilken farge?
    Ja, som oftest kjøper jeg selv. Går til frisøren et par ganger i året for å friske opp både farge og tupper skikkelig, men utenom det, gjør jeg det hjemme. Jeg kjøper en mørk brun farge, bruker forskjellige merker - ofte det billigste. Tror koden i mange tilfeller er 04 - mokka.



    Hvor setter du på vipper?
    Det har egentlig variert. I forrige uke tok jeg hos ei jeg aldri har vært hos før, da hun hadde redusert prisen for en periode. Resultatet ble veldig bra, så jeg kommer nok til å gå til henne flere ganger. Ellers har jeg vært mye hos ei fra Dal - hun er kanskje den dyktigste! Hun gjør det i en liten salong hun har hjemme, og derfor blir prisene fine der også. Mona Helen Engebretsen på Facebook, om det skulle være interessant.

  • 25.08.2016
  • //
  • Kl.21:09
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Fra dagboken #3

    · FRA DAGBOKEN MIN AUGUST 2014 ·



    I dag føles hodet lett. Samvittigheten god. Jeg har ikke spist på fire dager, og jeg får følelsen av å være uovervinnelig. Jeg trenger ikke å legge teppet over meg fordi kroppen kjennes tung og ekkel, eller fordi jeg skammer meg over maten som plutselig ligger i magen. Jeg legger meg under teppet fordi jeg er kald - kald av underernæring. Det føles godt å være utmattet etter bare noen få skritt - det betyr at jeg er i ferd med å bli tynnere. Hvert eneste skritt jeg går nå, er et skritt på veien mot målet mitt - som til stadighet strekkes i umenneskelige retninger. Ingen følelse i verden er bedre enn følelsen av å være tom. Tom og tynn. I dag er jeg det - jeg har verdi, jeg mestrer, jeg er glad! Jeg er ett skritt og én dag nærmere å nå målet jeg er overbevist om at må være destinasjonen en eller annen gang i fremtiden: Å være så tynn at jeg ikke eksisterer lenger.

  • 24.08.2016
  • //
  • Kl.20:53
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Fra dagboken #2

    - Fra dagboken min 9. november 2014 -



    Av og til tenker jeg på hvor sterkt jeg ønsker ting. Ikke på hvor sterkt jeg ønsker å avstå fra mat eller hvor mange kilometer jeg skal løpe så fort ingen kan stoppe meg, for det forsvinner ikke fra hodet mitt noen gang. Jeg tenker på andre ting: Ting jeg pleide å elske og ting som var en helt naturlig del av meg og den hverdagen jeg en gang levde.

    Jeg tenker på at jeg har lyst til å gi venninnene mine en god klem uten at jeg får panikk fordi det er noen andre enn mamma. At jeg har lyst til å ta ned håndkleet fra speilet mens jeg dusjer, uten å være redd for hva som møter meg. At jeg har lyst til å takke ja til den bursdagsfeiringen, til tross for at den fucker opp agendaen som jeg selvfølgelig har tenkt til å følge slavisk den dagen, som alle andre dager. At jeg har lyst til å spille håndball igjen. At jeg har lyst til å glemme alle tall, lister, regler og rutiner som eksisterer i hodet mitt og i boken min. At jeg har lyst til å våkne opp uten at det første som bekymrer meg er hva jeg spiste sist eller hva jeg blir nødt til å spise til frokost. 



    Uansett hvor mye jeg ønsker, genuint prøver eller vil, klarer jeg det ikke. Lenkene av en sykdom, eller som jeg liker å kalle det; tryggheten, holder meg tilbake. Akkurat i dag synes jeg det er vondt å ikke lenger klare å gjøre det jeg elsket. Mens i går, den foregående uken og stort sett hele tiden, så er det reglene, rutinene og alle tingene som blir gjort på min måte, det som er meningen med livet.

    Men én dag skal jeg gi alle jeg er glad i en varm kveld, bare fordi jeg har lyst og fordi både de og jeg fortjener det. Jeg skal skal se meg selv naken i speilet, smile og tenke at jeg er fin. Jeg skal takke ja til bursdagsfeiringen fordi jeg har lyst, og fordi jeg kommer til å angre om jeg lar være. Jeg skal spille håndball igjen, om det så bare er for én dag. Jeg skal brenne boken med regler og næringsinnholdet i de tusenvis av matvarene jeg grundig har studert. Brenne og glemme! Én dag skal jeg våkne opp, tenke at jeg er takknemling. Tenke at jeg er god nok som jeg er. Tenke at dagen jeg er i ferd med å møte kommer til å bli latterlig bra. Tenke at jeg er lykkelig fordi jeg er meg!

  • 14.08.2016
  • //
  • Kl.22:26
  • //
  • Om meg
  • //
  • 1 kommentar
  • Svar på det siste spørsmålet om anoreksi

    Da jeg hadde spørsmålsrunde om anoreksi for en tid tilbake, var det i hvert fall et spørsmål jeg ønsket å svare på i et eget innlegg, ettersom jeg tenkte det ville bli nokså langt om jeg skulle få svart så utfyllende som mulig. Etter mye reising, farting og jobbing har det gått fullstendig i glemmeboken, derfor tenkte jeg å ta det opp igjen nå. Alltid bedre sent enn aldri 



    En av mine nærmeste venninner har fått et tilbakefall, og har rast ned i vekt igjen det siste året. Har du noen tips til hva vi rundt henne kan gjøre for å virkelig hjelpe? Dette er jo runde nummer to, så vi er jo godt kjent med slike småtips og råd som det står overalt. Men jeg tenker på litt dypere, hva som virkelig kan hjelpe. Dette er jo sikkert forskjellig fra person til person, men jeg må bare spørre.

    Først og fremst, tenker jeg som du sier: det er veldig individuelt hva som kan hjelpe og hva som kan gjøre mer skade. Så svaret jeg gir er overhodet ingen fasit, heller noen tips som jeg selv hadde satt pris på og som hadde vært gode for meg. Jeg har heller aldri vært pårørende, men oppi det hele selv, så jeg vet ikke hvor rustet jeg er til å svare i utgangspunktet, men forhåpentligvis vil det være noe å hente.

    - Snakk sammen -
    Jeg vet ikke hvordan dialogen deres er om sykdom, men dersom dere snakker om det, har dere kommet et godt stykke. Selv nektet jeg i flere år for at jeg hadde et problem, og det gjorde det bare verre og verre - før jeg til slutt var på randen av sammenbrudd. Hvis vennskapet er så sterkt at gode samtaler og motiverende ord er på sin plass, tenker jeg at det må være det aller viktigste tipset jeg kan gi. Det at anoreksien skal få løpe fritt i et sykt sinn, vil gjøre sykdommen mer og mer dominerende. Med friske tanker og meninger, får anorektikeren også andre tanker og meninger å ta stilling til.

    - Fortsett å invitere -
    Til tross for at nei er det eneste svaret du får, er det viktig å fortsette. For meg har det ofte vært vanskelig å bli invitert, vanskelig å ta avgjørelsen og vanskelig å si nei. Men når alt kommer til alt, så ville jeg aldri vært foruten å bli spurt. Kanskje en dag får du et ja, eller plutselig er den invitasjonen alt som betyr noe for anoretikeren som føler seg fullstendig verdiløs. Dessuten er det ingenting som varmer mer enn å føle seg inkludert - både når sykdommen står i som verst og på de gode dagene, eller når man begynner å bli friskere.

    - Vær som du er mot andre venner -
    Jeg har aldri ønsket at noen skal synes synd på meg, ta ekstra hensyn eller behandle meg annerledes enn noen andre. Omgangskretsen min har selvfølgelig gjort det til en viss grad, men uten at jeg har lagt merke til det. Jeg har på et tidspunkt blant annet fått vite at mine nærmeste aldri må finne på å kommentere kroppen min, spisevaner eller andres vekt og mat. Jeg har aldri ønsket å være til bry, med det jeg har trodd har vært den enorme kroppen min eller det kompliserte hodet mitt. Derfor tror jeg det er viktig å ikke gjøre den psykisk syke annerledes i forhold til de andre i vennegjengen. Vi er ikke laget av glass - vi tåler en spøk, liker å le og ha det gøy, så lenge det ikke handler om mat og kropp.

    - Unngå å legge opp til matsituasjoner som kan være utfordrende -
    Som nevnt, er det veldig fint å fortsette å invitere, og enda bedre er det å få et ja. Dersom invitasjonen legger opp til å spise sammen, er det også en positiv greie, men jeg tenker likevel at det er greit å tenke over visse ting i disse situasjonene. Selv har jeg alltid fått panikk når andre rundt matbordet har snakket om egen eller andres kropp og vekt. Når jeg spiser må fokuset bort fra maten, og jeg vil aller helst snakke om været eller helt andre ting enn nettopp det jeg putter i munnen og hva det gjør med kroppen. Å kommentere mengder og måten andre spiser på, er også faktorer som gjør opplevelsen vond.

    - Få opp motet på vanskelige dager -
    Som venninne eller venn, er det ikke din oppgave å være mamma, men bare bry deg og støtte. Forhåpentligvis har den som er syk helsepersonell, foreldre eller kjæreste rundt seg som tar seg av den strenge biten, om ikke, er det noe helt annet, selvfølgelig. Til tross for at det som regel ikke er venners oppgave å utfordre, tror jeg det er viktig å være der de aller vanskeligste dagene. Dra på besøk uten å egentlig ha fått et ja (men si i fra på forhånd uansett), gå en tur sammen, se en film, bare vær der.



    Jeg kunne fortsatt lenge med de rådene som står rundt omkring, overalt. Men som du selv sier, er det de litt mer kompliserte tipsene som kan være vanskelig å fange opp og i det hele tatt vite at kan være til hjelp. Til slutt må jeg si at det rører meg at denne venninnen deres har så gode venner, som genuint ønsker henne det beste. Du og resten av vennegjengen må være gull! Håper alt blir bra med dere alle 

  • 04.08.2016
  • //
  • Kl.14:52
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • Senest stilte

    - Svar på spørsmål fra kommentarfeltet den siste tiden -



    Hei Kristin! Det er en ting jeg lurer på - og det er fullt mulig at det blir for personlig. Dersom du ikke ønsker å svare så respekterer jeg det. Jeg stalket deg litt på instagram her om dagen (haha, stalking er jo så gøy) og så at du hadde lagt ut et bilde fra Utøya 2011. Jeg mener også å huske at du sa noe om at du kom fra en Arbeiderparti familie. Det jeg lurer på er altså om du var på Utøya den dagen for fem år siden? Har aldri sett deg skrive noe om det, så fullt mulig dette er noe du ikke vil svare på.
    Hei gode deg  Haha, du er ikke alene om å stalke - det må til i blant! Det stemmer at jeg var på Utøya i 2011, men ikke 22. juli - jeg var der på en tur gjennom skolen i juni. Selv var jeg medlem i AUF da terroren fant sted, og hadde faktisk planer om å dra på sommerleiren med ei venninne. Heldigvis ble ikke det noe av, da vi begge tilfeldigvis var bortreist på det tidspunktet - det er jeg evig takknemlig for i dag!

    Hvor får man kjøpt eggpasta fylt med spinat?
    Jeg pleier å kjøpe det i Sverige, da jeg synes det er den beste. Men i hvert fall Rema 1000 har det her i Norge - jeg har prøvd den, og synes den også smaker godt.



    Hvor er det svarte kjedet fra?
    Det er fra Kouture. Kjøpt på butikken de har på Arkaden.



    Hvilken butikk kjøpte du skoene i?
    De kjøpte jeg på DNA.



    Hvilken størrelse har du i den gule skinnjakken?
    Jeg har størrelse XS.



    Hvor er buksen fra?
    Det er et blomstrete skjørt på H&M. Synes det er kjempe fint! Dessverre ble jeg ordentlig skuffet da jeg i utgangspunktet bestilte det på nett i god tid før jeg dro til Tyrkia, men fikk det ikke før jeg kom hjem. Leveringstiden var veldig lang, spesielt i forhold til andre nettbutikker i Norge.



    Hva har skjedd mellom deg og Melina?
    Som jeg nevnte da jeg svarte på spørsmålene om anoreksi, har det ikke skjedd noe. Kontakten har naturligvis blitt mindre etter at hun flyttet ut, og vi har mye på hver vår kan for tiden - derfor blir det gjerne litt sånn som nå i perioder.



    Hvilken farge bruker frisøren i håret ditt?
    Her måtte jeg faktisk spørre frisøren min, for det ante jeg ikke. Heldigvis hadde hun kontroll, og kunne fortelle at jeg har Matrix farger: Nr. 4 mørkebrun og mokka.

    Jeg har bare et spørsmål. Hvordan er det med håret ditt når du er på den vekten du er nå? Mister du mye? Tar du noe/ gjør noe for å forhindre det? Jeg husker jeg mistet helt ærlig 2/3 av håret mitt da jeg var på mitt sykeste. Det var helt forferdelig!
    Det forstår jeg at må ha vært helt grusomt. Som jeg har svart tidligere, har jeg aldri mistet mye - hverken da jeg var på mitt fysisk sykeste eller nå. Jeg har aldri tatt noe eller gjort noe som helst for å bevare det, men vil tro jeg bare har vært ekstremt heldig. Frisøren min har understreket for meg en rekke ganger at det er nettopp flaks jeg må ha hatt - for håret har holdt seg som det alltid har vært. Håper inderlig at det går bra med deg 



    Du som har kjæreste kunne kanskje skrevet litt om hvordan sexlivet er, eller blir påvirket når man har anoreksi? Mister man liksom lysten, eller hvordan foregår det?
    Jeg svarte på det i DETTE innlegget. Lysten har stort sett vært der, men det har likevel vært perioder hvor jeg ikke har ønsket nærhet eller kropp i fokus - hvis jeg har hatt en vanskelig dag, for eksempel. Som jeg svarte, har slike komplikasjoner løst seg enkelt.

    Hei! Har en del kviser og sliter veldig med å skjule de. Brukt mye penger på ting som ikke fungerer og syns egentlig de ser blå/lilla ut med hudfarget concealer. Fått ett tips om at grønn dekkstift skal fungere for å nøytralisere rødhet. Har du noe erfaring med det? 
    Hei! Så kjedelig! Selv har jeg jevnt over vært veldig heldig med huden, og kun fått noe fra tid til annen - da blir løsningen grønn dekkstift. Det er, som du sier, mye mer effektivt enn å bruke hudfargen - det nøytraliserer rødt. Du trenger helt sikkert ikke kjøpe en dyr, men prøv deg frem med en litt billigere variant. Jeg har ofte opplevd at slike produkter har vært like bra billig som dyre. Håper du finner noe som passer for din hud 

  • 27.07.2016
  • //
  • Kl.14:17
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Ti negative egenskaper jeg har

    God mandag  Nå skal jeg straks avgårde for månedens siste jobbvakt på Big bite. Vi reiser jo på ferie allerede grytidlig i morgen også, så ettermiddagen og kvelden må så absolutt dedikeres til siste innspurt av pakkingen som gjenstår. I tillegg skal jeg gjøre ferdig noen innlegg å ha på lager i tilfelle tilgangen og blogging byr på problemer underveis. 



    Enn så lenge skal jeg dele ti av mine negative egenskaper...

    Ubesluttsom
    Skal jeg spise omelett eller salat til middag? Jeg kan gå frem og tilbake på ubetydelige, små avgjørelser i timevis.

    Sta som et esel
    Det er vel hundrede gangen jeg nevner at jeg er sta her på bloggen - men det er ekstremt, så det må understrekes. Jeg står ved mitt, og har jeg bestemt meg for noe, er det ingen vits å stoppe meg. Selv i diskusjoner hvor det etter hvert viser seg at jeg tar feil, gir jeg meg ikke.

    Blir fort rastløs
    Jeg hadde aldri klart å ligge inne en hel dag, for eksempel - tror jeg hadde blitt gal. Selv dagen derpå må inneholde mer enn TV, sosiale medier og sofa. Aller helst vil jeg ha noe å gjøre konstant.

    Konfliktsky
    Jeg diskuterer som en politiker, men når diskusjonen tar av, trekker jeg meg tilbake. Jeg hater krangler, og gjør alt i min makt for å unngå dem.

    Kontrollfreak
    Jeg må ha kontroll over ting. Lister, planleggere, organiserte skuffer og skap - jeg kunne fortsatt i det uendelige. Jeg har stålkontroll over den minste lille detalj.

    Perfeksjonist
    Så til de grader! Jeg mener, det er fint å være perfeksjonist til en viss grense, men overtres den, blir det i drøyeste laget. Jeg kan flytte en halv centimeter på ting, eller droppe en veske fordi det er en ørliten, sølvfarget knapp og jeg har på meg gullring. Detaljer som ingen ser, men som kan ta alt for mye plass i hodet mitt hele dagen dersom det ikke gjøres noe med.

    Fullfører ofte andres setninger når jeg blir engasjert
    Noe jeg irriterer meg over, for det er både ufint og frekt. Jeg jobber med å vende det av meg, men dersom noen snakker sakte, jeg har alkohol i blodet og samtidig er engasjert i det vi snakker om, klarer jeg ikke dy meg.

    Verdens dårligste til å svare når telefonen ringer
    Det er ikke til å legge skjul på at jeg ikke er spesielt begeistret over å snakke i telefonen, men til og med når mamma eller pappa ringer, vurderer jeg alltid om jeg skal ta den eller ikke. Hvis du skal ha tak i meg, send melding, så er du sikret å få respons.

    Irriterer meg lett over ting
    Dette har mye med punktet om perfeksjonisme, egentlig. Men det trenger ikke nødvendigvis bare handle om det - det kan være ting som at et plagg jeg hadde planer om å ha på meg ikke er rent, at andre glemmer ting som jeg er involvert i eller at biler kjører sakte foran meg. 

    Utsetter til absolutt siste frist
    Jeg leverer alltid, men jeg har en tendens til å ta disse berømte skippertakene hver eneste gang. Jeg lærer virkelig aldri!



    Senere skal jeg dele ti av mine positive egenskaper. Jeg regner med at det kommer når vi legger ut på roadtrip, ettersom det er perfekt å forhåndsskrive akkurat det innlegget. Håper dere vil følge med  Superklem!
     


  • 18.07.2016
  • //
  • Kl.10:36
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Fra dagboken

    - Fra dagboken min 2. september 2014 -



    Dersom jeg hadde vært frisk ville jeg...

    ... Spist meg stappmett på sjokoladekjeks. Aller helst Safari eller Gjende.

    ... Reist rundt i verden helt alene. Opplevd. Blitt rikere. Spist utygg mat, smakt på ny mat. Fått nye bekjentskaper. Beveget meg utenfor komfortsonen min. Levd.

    ... Trent, og kjent på den fantastiske mestringsfølelsen trening kan gi meg. Kanskje spilt håndball igjen?

    ... Takket ja til mammas magiske sjokoladefondant.

    ... Fått tidenes rumpe.



    ... Drukket alkohol med vennene mine, og vært takknemlig for å ikke være redd for å miste kontrollen - miste meg selv.

    ... Spist god middag hver dag.

    ... Jobbet hardt og spart penger til noe som virkelig gir meg noe. 

    ... Kost meg og nytt godteri hver eneste helg.

    ... Kanskje til og med spist godteri, eller noe annet, i sengen uten å føle meg skitten.

    ... Latt andre enn mamma gi meg en klem, for klemmer er egentlig det beste og tryggeste jeg vet.


     


  • 17.07.2016
  • //
  • Kl.20:58
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Svar på spørsmål om anoreksi #3

    Hei! Håper alle har hatt en fin helg og en deilig søndag  Niklas og jeg kom nettopp hjem fra kino, og har ellers ikke brukt dagen til annet enn total avslapping. Det trengtes, for nå føler jeg meg mye piggere, og er klar til å starte en ny uke. Men før det, har jeg lovet å svare på resten av spørsmålene om anoreksi:



    Har sett mange som har recovery profiler på Instagram, har du en recovery profil - eller annen form for sosialt nettverk mtp anoreksien?
    Nei, jeg har ingen slik profil på Instagram selv. For å uttrykke meg på det området, bruker jeg kun bloggen. Jeg følger riktignok et par av disse recovery profilene selv, da - synes det kan være givende noen dager, faktisk.

    Hva trigger deg mest?
    Det kan være så mye - alt fra den minste kommentar til å se rennende fett fra mat. Jeg kjenner spesielt på det dersom jeg har en samtale om anoreksi med noen som er mindre viten enn meg, og den eller de uttaler seg om ting de ikke har peiling på. I disse tilfellene tenker jeg ofte "faen heller, skal jeg vise deg, eller?". Det som irriterer meg blir ofte en trigger.

    Har du noen tips til hvordan man kan bli friskere? Vet du ikke er frisk enda, men jeg tenker siden du har skrevet tidligere at du er på bedringens vei.
    Jeg vet ikke, for ting som kan hjelpe er så veldig individuelt - noe jeg kan føle som motivasjon, kan andre se på som en trigger. Men jeg skrev et innlegg, for en tid tilbake, med "ti tips på veien". Du kan eventuelt se om du kan plukke opp noe der. Innlegget finner du HER.



    Hva tenker du om arbeidslivet? Kan du jobbe som lærer selv med spiseforstyrrelsene?
    Den dagen jeg blir lærer, håper jeg at jeg er tilnærmet frisk, eller at jeg behersker sykdommen i så stor grad at jeg med hånden på hjertet har kontroll. Jeg håper at jeg kan bruke erfaringene mine som en ressurs og at jeg kanskje kan hjelpe eller bistå noen som er i samme situasjon. Jeg kunne sannsynligvis ikke begynt å jobbe som lærer i dag, men det er mange år til jeg står der som ferdig utdannet - enten jeg går det vanlige løpet eller om jeg tenger pusterom. Jeg krysser fingrene for at sykdommen etter hvert slipper taket, og tillater meg å gjøre det jeg har lyst til. Jeg ser frem til å komme i en ordentlig jobb - en jobb som gir meg noe mer enn en lønnsslipp i slutten av måneden.

    Jeg har opplevd selv at jeg ble mer sint og dårlig humør når jeg slet med spiseforstyrrelsen og at jeg konstant var sliten. Har du hatt det sånn? 
    Jeg har hatt mye variert humør, men aldri vært konstant sint. Jeg har vært glad og følt lykke også. Til tross for at mange av følelsene mine har blitt hemmet mange hakk, har jeg vært kapabel til å kjenne. Men jeg har innsett at noen ganger har det tatt lang tid før ting har gått opp for meg. Kroppen har gått på lavgir, og dermed blitt tregere - både psykisk og fysisk. I startet løp jeg opp trapper som en Gud - kroppen var jo så lett. Mens etter hvert ble sånne små ting et ork og en utfordring. Men alt i alt, så har jeg ikke kjent på noe av det du nevner konstant, hele tiden.



    Har selv en venninne som er veldig tynn, og drikker ekstreme menger Pepsi max, så frykter at hun bruker det som materstatning. Hva er dine tanker rundt dette?
    Jeg svarte på vegne av meg selv når det gjelder å drikke store mengder Pepsi max i del to, du kan lese det HER. Men selvsagt kan det være noe helt annet for venninnen din. Jeg tenker at dersom du ser at hun bruker det som en erstatning, så kan det være grunn til bekymring. Jeg kjenner flere som drikker store mengder lettbrus uten å ha problemer med mat i det hele tatt, så å blindt regne med at det er tilfelle, blir feil. 

    Hvordan går det med deg nå? Føler du selv at du er på bedringens vei? Vet det kanskje kan være et vanskelig spørsmål å svare på.
    Tusen takk som spør! Enkelte dager føler jeg at jeg er på bedringens vei: jeg har motivasjon og tenker fornuftige tanker, som at dette er det eneste riktige - at jeg ikke kan leve på et knekkebrød annenhver dag resten av livet mitt, for det er ikke noe liv. Andre dager har jeg lyst til å gi opp - gi opp prosjektet om å bli frisk, slutte å spise, bli en pinne, gi opp livet. Hvordan jeg har det kan variere så voldsomt fra dag til dag at jeg synes det er, som du sier, vanskelig å svare på. Samtidig er jeg mye mer positiv nå enn det jeg var for et par år siden. Alt ligger til rette for at jeg skal ha det bra, noe jeg har også, det er bare noen dager som virker så ufattelig håpløse. 



    Et av spørsmålene som kom inn, skal jeg ta for meg i et eget innlegg litt senere. Jeg regner med at det kommer i løpet av uken.
     


  • 10.07.2016
  • //
  • Kl.21:56
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Svar på spørsmål om anoreksi #2

    Hei! Del to av spørsmålsrunden er besvart, og nå har jeg planer om å legge bena på bordet, slappe av og nyte. Det er helg



    Har du eller har du hatt kostliste? Hvis du har hatt - hvordan klarte du å slutte?
    Ja, jeg har hatt uendelig med kostliser. De var mye mer nøye på det da jeg gikk privat enn offentlig, men i utgangspunktet har det vært meningen at jeg skal følge den hele veien. På nåtidspunkt bruker jeg den siste jeg fikk til en viss grad - jeg følger den ikke slavisk, men synes det i blant er godt å ha noe å lene seg på.

    Hvis du har en dårlig dag, hva gjør du for å føle deg bedre?
    For å være helt ærlig, så gjør jeg alt jeg kan for å holde meg hjemme. Vil aller helst grave meg ned for en stund - vil ikke at noen skal se meg eller at jeg må se noen. Så jeg lytter faktisk ofte til hodet når jeg har det vanskelig. Dersom jeg har en agenda, gjør jeg selvfølgelig mitt beste for å komme meg igjennom planene og dagen. En tur i frisk luft, ta meg god tid og kanskje til og med ringe mamma, er noen ting jeg gjør før jeg skal et eventuelt sted på en vanskelig dag - hvis ikke jeg avlyser, selvfølgelig. Det kommer også veldig an på situasjonen: hvor vanskelig, hva er vanskelig og hva er grunnen til at det er vanskelig, er spørsmål jeg til stadighet er nødt til å stille meg selv for å gå litt dypere i årsaken - uansett hvor vondt det måtte gjøre, så må det gjøres! Det er en ting jeg har lært i løpet av dette sykdomsforløpet - det nytter ikke å dytte unna følelser og tanker, da vil de bare komme tilbake senere, sterkere og mer maktsyke enn tidligere.

    Hva er "nei"-matvarene dine?
    Jeg skulle ønske du spurte om hva som var "ja", for det er langt færre enn de som er "nei". Dessverre har jeg etter hvert fått så fryktelig mange matvarer jeg frykter at jeg blir kvalm av meg selv. Jeg er fullstendig klar over at jeg kan være helt håpløs! Jeg blir som et lite barn om noe jeg synes er vanskelig settes på bordet, og det forventes at jeg skal spise. Nekter å smake, kjefter og slår meg fullstendig vrang.

    Har du hatt perioder hvor du ha overspist?
    Svært lite. Men jeg hadde tendenser i fjor, da jeg begynte å gå opp i vekt. Jeg var på et enten-eller-sted: Enten så spiste jeg ikke overhodet på mange dager, ellers spiste jeg som en ulv. Kroppen min har vært så skrapet, at dersom jeg skal være fornuftig (og litt uærlig), vet jeg at absolutt hele jeg trengte de ekstra næringsstoffene i den lille perioden. For det var ikke sånn lenger enn en måned, kanskje.



    Hva er din favoritt tid på døgnet? Har du en favoritt dag i uken også?
    Jeg liker morgenen - aller helst før de fleste har stått opp. Når jeg føler meg som den eneste som eksisterer - fri. Lørdagsmorgen er definitivt favoritt både dagen og tiden i uken, især hvis jeg har hatt en rolig fredag i forkant selv. Kaffe, runde sosiale medier under teppet i sofaen og kun tenke på meg selv. Jeg vet ikke hvor sykdomsrelatert dette spørsmålet og svaret var, men ettersom det kom i samme kommentarfelt som de andre, skrev jeg svaret her også.

    Hvorfor nekte innleggelse?
    Svaret er enkelt: Fordi jeg hele veien har fryktet å bli frisk. Å miste "kontrollen", makten jeg har over maten og dessuten tanker og følelser, har mildt sagt vært vanskelig - så langt. Jeg tror ikke det går an å forstå hvor mye anoreksi krever, for det opptar absolutt hele livet, og ingenting i verden er viktigere. For meg har innleggelse vært svaret på fullstendig ødeleggelse av et prosjekt jeg nærmest har ofret livet for å klare.

    Hvordan takler kjæresten din det?
    Jeg har faktisk aldri opplevd noen som har taklet det bedre uten å være helsepersonell. Han har hele tiden vært klar over at med meg, så får han hele pakka - både de positive og negative egenskapene mine, og sykdommen. Niklas er flink til å trå varsomt og til å være tålmodig, han stresser meg aldri, lar meg ta ting i eget tempo, respekterer og aksepterer. Jeg trodde faktisk ikke det overhodet var mulig å finne menn som ikke har vært i samme situasjon, som likevel klarer å forstå, støtte og samtidig snakke vett i hodet på meg når jeg er i ferd med å ta dårlige valg i forhold til mat - men sånn er altså Niklas. Jeg føler meg veldig heldig som har han i livet mitt, for jeg tror faktisk ikke at jeg hadde vært her dersom jeg ikke forelsket meg i han. Vi møttes da jeg var langt nede i et helvete av en depresjon, og med depresjonen kom suicidaliteten, som gjorde at jeg balanserte på kanten av stupet alt for mange ganger.

    Prater dere ofte om sykdommen?
    Ja, ganske ofte. Det er ikke sånn at den er samtaleemnet til en hver tid, men vi snakker om det når det trengs - enten det handler om meg, eller at han trenger enda dypere forståelse for noen av valgene eller vanene mine.

    Kommer sykdommen noen gang i veien for dere?
    Nei, det synes jeg ikke. Faktisk så synes jeg at sykdommen kanskje har gjort oss enda nærmere hverandre. Vi lærer hverandre å kjenne på en langt dypere nivå enn det vi vanligvis ville gjort.

    Har sykdommen påvirket sexlivet ditt på noe vis?
    Ja, det vil jeg si. I visse tilfeller og perioder er ting vanskeligere for meg enn andre - da spesielt ting som handler om nærhet og kropp. Samtidig har partneren min alltid vært klar over situasjonen min, og derfor akseptert eller forstått hvis det er noe som ikke er greit fra tid til annen. Sykdommen har ikke skapt problemer for sexlivet mitt, heller komplikasjoner som lett har blitt løst med god kommunikasjon.



    Har du mulighet til å skrive ett innlegg om hvordan sykdomsbildet ditt har utviklet seg? Helt fra det startet til hvor du er i dag. Har selv et forvrengt forhold til mat, og lurer litt på hva som fikk deg til å se at det hadde gått for langt.
    Det kan jeg kanskje få til i et senere innlegg. Selv så jeg aldri at det hadde gått for langt, det var alle rundt meg som reagerte. Å innrømme at jeg hadde et problem og var alvorlig syk, tok meg mange år - til tross for at jeg hørte det fra helsepersonell, venner, familie, bekjente og ukjente.

    Hvordan opplever du familiemiddager og store tilstelninger?
    Det kommer an på hvem som er tilstede. Er det mange som jeg ikke står spesielt nær, er det utfordrende og jeg gruer meg, som jeg nevnte da jeg svarte på den første delen. Hvis det er middag med de nærmeste i familien, så mestrer jeg det.

    Drikker du Pepsi max? Hvor mye?
    Yes, I do! Drikker sikkert to til tre liter om dagen. Alt, alt for mye, men det er for godt til at jeg tillater meg selv å slutte med det også. Nå er jeg riktignok i en periode hvor jeg erstatter noe av brusen med Farris, og det må vel være en steg i riktig retning mot en hverdag med litt mindre Pepsi max.

    Har du brukt Pepsi max som en erstatter for mat?
    Det har jeg nok sikkert, men det har ikke vært en intensjon å drikke brus fremfor å spise frokost eller middag. Med at jeg begynte å spise mindre, fylte jeg sannsynligvis opp magen med kalorifrie drikkevarer for å ikke kjenne så voldsomt på sultfølelsen, kanskje. Men jeg var sjeldent veldig sulten da jeg var på mitt magreste, fordi jeg hadde sultet bort følelsen, rett og slett - og da drakk og drikker jeg Pepsi max fordi det er det beste jeg vet om.



    Det er ikke veldig mange spørsmål igjen, men likevel noen jeg trenger litt ekstra tid til å svare på - derfor kommer de på søndag. Håper de fleste har fått svar på det de har lurt på
     


  • 08.07.2016
  • //
  • Kl.20:00
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Svar på spørsmål om anoreksi #1

    God torsdag! Puh, start helg - det er lenge siden den har vært så etterlengtet som nå. Dette innlegget skulle egentlig vært publisert i går, men ettersom jeg sovnet i sekundet jeg kom hjem, kommer det i dag - litt på etterskudd.

    Det er på tide å ta for seg noen av spørsmålene som kom inn med da jeg etterspurte hva dere lurte på i forhold til anoreksien. Ettersom jeg har svart ganske så utdypende på mange, har jeg valgt å dele det opp. Om det blir en eller to deler til, får tiden vise. Nå kommer i hvert fall de første svarene 



    Er du og Melina venner eller kom spiseforstyrrelsen i veien?
    Spiseforstyrrelsen har aldri kommet i veien for oss. Vi har ikke snakket så mye sammen etter at hun flyttet ut, noe jeg tenker er helt greit, ettersom vi bodde sammen i over et år. På nåtidspunkt har vi mye på hver vår kant, men jeg regner med at kontakten tas opp igjen når tiden er inne for det.

    Hvordan har dine tanker vært i forhold til alkohol og kalorier? Mener å huske du skrev du var ute og drakk noen ganger da det virket som sykdommen var på sitt verste? 
    Det stemmer at jeg har drukket alkohol med jevne mellomrom hele tiden. Ofte måtte og må jeg takke nei, fordi som kjent svekkes "kontrollen" med promille - i hvert fall for mitt vedkommende. Å la kroppen få bestemme om jeg skal spise eller ikke - uten hodets tanker og samvittighet, er aldri en spesielt god idé for dagene og ukene som kommer etter. Det er først da samvittigheten og straffen iverksettes. Som du forstår, har kaloriene og alkohol spilt en stor rolle, og kanskje til og med en stopper for mitt sosiale liv. Dessuten er det mye kalorier i selve drikken, som også kan gjøre tiden etter vanskelig. Nå kommer det helt an på perioden jeg er i - er den god, liker jeg å kose meg med vin og snacks, er den dårlig, er det vanskelig å klare å kose seg.

    Hvordan gjør du/gjorde du det da du var ute og spiste? Pleier du å spesialbestille så du er sikker på at du vet hva du får?
    Ja, jeg spesialbestiller til en viss grad. Jeg tar for eksempel sjelden en ferdig mikset pizza, men velger heller litt av hvert selv - da selvfølgelig matvarer jeg er trygg på. Dersom jeg bestiller salat, ber jeg om å få dressingen ved siden av og ikke oppi, og dessuten bestiller jeg gjerne uten visse ingredienser hvis salaten skulle inneholde noe jeg synes er vanskelig. Jeg er svært begeistret for menyer som gir en god forklaring på hva du faktisk får når du bestiller, og ender derfor også ofte opp på de samme restaurantene jeg opplever som trygge, hver gang.



    Hvordan klarte du å unngå innleggelse med en så lav bmi?
    Fryktelig godt spørsmål, og jeg må innrømme at jeg ikke forstår det helt selv. Jeg sluttet på Volvat fordi de nektet å behandle og å "ha ansvar" for meg dersom de ikke fikk legge meg inn. Jeg var livredd for nettopp innleggelse, og er ganske sikker på at jeg var relativt både overbevisende og overtalende for å slippe de gangene temaet kom opp. 

    Syntes du jenter som er litt større og mer former er stygge, eller hvordan er ditt syn på andres kropper med tanke på at du selv sliter med kropp?
    Det rare er at jeg synes jenter med flotte former, rumpe og pupper er helt fantastisk - jeg hyller dem! Dette med å være et vandrende skjelett, gjelder kun meg selv. Det er meg selv jeg ser som ekkel, stygg og tykk - overhodet ingen andre. I det store og det hele, handler anoreksi om å føle at man ikke duger til noe, og dermed blir maten offer for den etterlengtede "kontrollen". En livsfarlig makt og mishandling av egen kropp, noe som ikke bærer med seg annet enn skam og ulykke.

    Hvordan ser drømmekroppen din ut?
    Uansett hvor grusomt det er å si, så hadde jeg svart en jøde i en konsentrasjonsleir for bare kort tid siden. Men sannheten er at det ikke finnes noe drømmekropp for meg som anoretiker, for så fort et mål er nådd, blir et nytt, umenneskelig og ulevelig mål satt. Det er en evig ond sirkel som handler om så mye mer enn kropp. Det handler om å ikke klare å være fornøyd, å ikke klare å slutte å gå ned i vekt før noe tvinger deg til å slutte. Det handler om en svak, ødelagt og vanvittig syk psyke.

    Var du tynn også som barn eller var dette noe som begynte i tenårene?
    Som barn var jeg over gjennomsnittet aktiv. Jeg spilte både håndball og fotball, ble tatt ut til samlinger fordi jeg gjorde det godt, nøt mat og spiste mye. Likevel har jeg alltid vært slank - ikke spinkel, men slank. Hysteriet etter å være mager, se ut som en pinne, begynte i starten av tenårene. Jeg vil tippe jeg var 13 år da jeg bestemte meg for å slutte å spise lunsj på skolen, og da var det i gang.

    Har spisevanene dine forandret seg mye opp gjennom årene?
    Som du kanskje forstår, så har de forandret seg drastisk. Fra store mengder mat, til små, til absolutt ingenting, til små igjen. Jeg er småspist fortsatt - en kombinasjon av at mye av sultfølelsen er borte, jeg er redd for å spise for mye og jeg synes ofte det er vanskelig å spise med mange jeg ikke kjenner, på skole og jobb, for eksempel.



    Er du langt unna normalvekt? Du er veldig tynn.
    Jeg vil ikke si annet enn at jeg er under normal, så jeg har fortsatt mye å jobbe med. Å gå opp i vekt er fryktelig vanskelig, og jeg sliter spesielt nå som jeg har holdt meg stabil en god stund. Heldigvis er ikke min nåværende vekt livstruende, og jeg tenker at det er godt, i det minste.

    Har du noen gang hatt frykt for drikke, leppomader/kremer etc?
    Ja, det har jeg hatt. Fuktigheteskremer, tannkrem og Pepsi Max servert i glass på restaurant er gjengangere som jeg har fryktet i så alt for mange perioder.

    Hvordan er søvnen din? Har du tips til hvordan å sove bedre?
    Søvnen min er elendig. Etter at jeg var fryktelig deprimert i fjor, har jeg slitt med søvn. Jeg har hatt angst for å sove, angst for å ikke få sove og angst for å våkne opp alene om jeg skulle sovne. Dette forferdelige mønsteret har ført til at jeg selv bruker sovemedisiner for å få nok søvn. Tipsene jeg selv har fått, har blant annet vært å unngå koffein for sent, skru av elektroniske apparater et par timer før du skal sove, kun bruke soverommet for å sovne, fordi det skal forbindes med nettopp det, meditasjon og yoga. De to siste har jeg praktisert mye, og det har hjulpet meg til en viss grad. Jeg har tatt tre yogakurs for å beherske det uten en instruktør.

    Hvordan er du i forhold til måltider? Liker du best å spise alene eller sammen med andre? Jeg har samme sykdom, men klarer ikke å spise alene. Tør heller ikke å spise sammen med andre enn den nærmeste familien. Hvordan har dette vært for deg?
    Jeg synes faste måltider er vanskelig, fordi jeg forbinder det med de strenge kostplanene jeg har vært gjennom - noen ganger mer problematisk enn andre, naturligvis. Aller best liker jeg å spise alene, eller sammen med Niklas. Jeg har aldri hatt problemer med å spise på restaurant med tanke på alle menneskene der, da har det heller vært vanskelig fordi jeg ikke nøyaktig kan vite hva jeg får servert. Jeg synes, derimot, det er veldig problematisk å sitte sammen med folk jeg ikke kjenner godt å spise - for eksempel på skolen og jobb, som jeg nevnte litt lenger opp. I slike situasjoner blir hele opplevelsen ødelagt for min del - jeg tenker bare på hva alle andre tenker, føler og mener om spisevanene mine. 



    Har personligheten din endret seg pga sykdommen?
    Ja, det tror jeg - både på godt og vondt. Jeg har lært meg å sette mer pris på ting, for eksempel. Jeg har også blitt mye mer følsom, fått lavere smerteterskel og blitt svakere både fysisk og psykisk. Som nevnt har også sosiale sammenkomster hvor mat er inne i bildet, blitt en utfordring. Noe som tidligere ble forbundet med kos og hygge, kan ofte oppleves som bare vondt og ubehagelig. Jeg kan gråte av den minste ting, noe jeg overhodet ikke gjorde før. Jeg liker å fremstå sterk og tøff, det har jeg alltid gjort, men hva jeg føler innerst inne er totalt forandret. Jeg frykter at noen som er glad i meg ikke skal være det lenger, at de som betyr mest for meg, skal slutte å bry seg om meg og jeg er redd for å være til bry. Jeg vil ikke bli sett på samme måte som før da jeg visste at jeg betydde noe og at mine følelser og verdier spilte en rolle for andre også. 

    Tok du silikon pga lite fett på brystene pga anoreksien?
    Ja, kanskje. Jeg vet ikke helt. Som sagt, har jeg alltid vært slank, og heller ikke hatt spesielt store bryster. Jeg tok silikon fordi jeg ønsket litt mer størrelse - om det var fordi jeg har et forvrengt syn på kroppen min eller ikke, det vet jeg ikke.
     


  • 07.07.2016
  • //
  • Kl.09:34
  • //
  • Om meg
  • //
  • 7 kommentarer
  • Niklas forteller: typisk meg #2

    ENDELIG har Niklas skrevet fem nye ting som er typisk meg. Innlegget var såpass populært sist gang at mange stemte for flere. Nå har det riktignok tatt en evighet, men det er overhodet ikke min skyld, for jeg maser - virkelig maser. Uansett, bedre sent enn aldri!



    ♥ Når Kristin kommer hjem og hilser på Mira, bruker hun den høyeste pipestemmen jeg har hørt. Jeg er helt sikker på at hele nabolaget hører hver gang hun kommer hjem.

    ♥ Kristin bruker aldri smør i stekepanna, noe som gjør at halvparten av maten sitter igjen og må skrapes rein i hundre år.



    ♥ Kristin har soverommet fullt av klær, men har aldri noe å ha på seg når vi skal ut.

    ♥ Kristin er livredd for frosker, og får helt panikk hvis det er en på fortauet. 

    ♥ Kristin elsker å klemme kviser. Om jeg får en kvise, får jeg ikke være i fred før hun har tatt den.



    I løpet av morgendagen kommer første del av svarene på spørsmål om anoreksi. Jeg har bestemt meg for å dele opp, slik at ikke innleggene blir evig lange. Håper du vil titte innom da  Vi skrives plutselig!
     


  • 05.07.2016
  • //
  • Kl.21:20
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Spørsmålsrunde om anoreksi



    Neste gang jeg skal skrive om sykdom, har jeg lyst til å besvare noe av det dere lurer på. Jeg får stadig vekk spørsmål knyttet til anorkesi, depresjon eller sykdommen generelt, og jeg føler ofte at jeg ikke får svart like godt som jeg kanskje ønsker - derfor vil jeg gjøre det nå. Ta meg god tid til å skrive ordentlig, utfyllende svar.

    Så fyr løs! Jeg svarer når det er passelig mengde med spørsmål 
     


  • 03.07.2016
  • //
  • Kl.22:33
  • //
  • Om meg
  • //
  • 25 kommentarer
  • Et evig sykdomsforløp

    Det å være anoretiker kan være fryktelig vanskelig. Ikke bare fordi man rett og slett er syk, men også fordi andre ikke forstår - ingen som ikke har vært i situasjonen selv, vil noen gang klare å fullstendig skjønne hvordan det er. Det er selvfølgelig ingenting jeg noen gang har forventet, men for min del har det vært veldig vanskelig at andre som blir involvert i sykdomsforløpet mitt ikke er kapable til å kjenne det jeg føler eller tenke det jeg tenker. 



    Kampen mot sykdom, mat og vekt startet på et tidspunkt da jeg begynte å måle gapet mellom lårene mine. Helt ut av det blå tok jeg meg selv i å måle, kjenne etter og føle meg skuffet over meg selv. Men målingen av lår, kom målingen av armer, midje og ankler, jeg kjente etter utstikkende bein og knokler. Til tross for at vekten stadig raste, føltes det som fettet vokste - jeg ble feitere og feitere. Jeg var grusom, mislykket og ekkel. Jeg fortjente hverken mat, venner, latter eller glede. Jeg unnet dessuten ingen å måtte se den hvalen jeg trodde jeg var, i full offentlighet. 

    I takt med at kroppen ble mer og mer skrøpelig, ble også skammen, "kontrollen" og rutinene viktigere. Så viktige at de etter hvert begynte å styre livet mitt. Alt handlet om den hersens maten og de fordømte rutinene. Til tross for at jeg knapt nok spiste, var mat det eneste jeg tenkte på, det eneste som stod i veien for absolutt alt annet og det eneste jeg tillot meg selv og i det hele tatt ha i tankene. 

    For hver gang jeg takket nei ble jeg sterkere - sykdommen sterkere. Jeg svevde på en sky dersom jeg holdt meg til planene mine i lang tid. Men om jeg, mot min vilje, på en eller annen måte, ble tvunget til å spise eller smake på noe, var den kommende tiden et mareritt - alt var ødelagt frem til jeg hadde tatt straffen jeg selv hadde satt meg, og gjort opp for meg. 

    Jeg mistet rett og slett fotfestet dersom ikke dagen gikk som jeg hadde planlagt - enten det gjaldt mat, tiden jeg trengte for å forbrenne den eller strekke til på andre måter. Da virket alt ubetydelig - jeg var ubetydelig! Jeg var ikke god for noe, hadde ikke verdi, var fullstendig ubrukelig. Straffen ble i disse tilfellene også eneste utvei for å ta tilbake "kontrollen", gjøre opp for meg. Det kunne ta uker, måneder før jeg tillot meg selv å gjøre annet enn å følge de uoverkommelige reglene mine igjen. Holde meg hjemme, gjemme meg når jeg spiste salatbladene mine til middag, forbrenne kaloriene - en eneste ond sirkel. Jeg hadde ikke fortjent bedre!






    Dessverre tror alle andre at en må se ut som en pinne for å ha anoreksi, men det stemmer overhodet ikke overens med realiteten. Ingen som bryr seg eller helsepersonell, vil la anoretikere leve på randen mellom liv og død lenge. På et eller annet tidspunkt må en opp i vekt - koste hva det koste vil! Jeg mener grunnen til at tilbakefallprosenten er så høy, er nettopp fordi den syke overlates til seg selv for tidlig. Sannheten er at anoreksi er en sykdom som kan sitte i lenge. Selv tror jeg at anoreksi eller at jeg kommer til å ha et komplisert forhold til mat, kommer til å følge meg for resten av livet. 

    Mange tror jeg er frisk, fordi jeg har gått opp i vekt og utad ser friskere ut. Til tross for at de gode dagene er flere, har jeg fortsatt perioder hvor mat og sykdom både styrer dagene, kroppen og hodet mitt. Jeg vet at jeg må leve med denne sykdommen så godt det lar seg gjøre: Bekrefte det faktum at mat og kropp er det vanskeligste i verden for meg. Jeg har virkelig klart å forstå at jo tynnere jeg blir, jo mer fett ser jeg selv på kroppen min - utstikkende bein blir til bølgete fett og gapet mellom lårene smelter sammen til en eneste stor klump. 



    Er det en ting jeg vet, så er det at jeg ikke kan være så svak at jeg kan lytte til anoreksien for resten av livet - alltid. Noen dager må jeg klare å ta til mot: gjøre det jeg egentlig ikke vil. Det for å redde meg selv, livet mitt og alle de jeg er glad i 


     


  • 26.06.2016
  • //
  • Kl.19:23
  • //
  • Om meg
  • //
  • 9 kommentarer
  • Senest stilte

    Jeg skal også gå grunnskolelærer i Oslo til høsten og lurte på hvor lenge skoledagene varer der?
    Oi, så spennende! Det kommer litt an på hvilke trinn du har valgt, men som regel har du en fridag i uken. Skoledagene er fra tre til seks timer. Sistnevnte er lange - det må jeg bare si. Selv tålmodigheten min settes på prøve når forelesningen går over så mange timer. En fordel er likevel at undervisningen for lærerutdanning er åpen for mye dialog og refleksjon - det er ofte godt, da det bryter opp de evige ordene læreren har å si. 
    Lykke til med utdanning 

    Har du vurdert å flytte til Oslo med tanke på studiene?
    Jeg kan ikke si at jeg ikke har vurdert - for det har jeg! Men det var før jeg hadde startet hverdagen som student. Planen var å se hvordan det fungerte å bo på Jessheim i forhold til at skolen er i Oslo. Dersom jeg hadde opplevd det som en stressfaktor, ville jeg flyttet. Jessheim er hjemme, og det har hele tiden vært her jeg aller helst vil bo. Heldigvis synes jeg det går helt fint å pendle - jeg bruker tiden på toget til fornuftige ting; som å forberede meg til undervisningen. Jeg synes samtidig det er ufattelig godt å komme hjem og ut av det travle i hovedstaden når jeg er ferdig for dagen - det er liksom her jeg bor nå jeg virkelig finner roen og kan slappe av. 



    Mener ikke å være frekk på noen måte, men blir det ikke litt dumt å forvente at andre skal forstå tankemønsteret til en med anoreksi? Blir det ikke bedre å bare spørre om folk kan la være å snakke om kroppen og helsen din, og heller gå en annen plass om folk skal snakke om mat og kropp?
    Jeg mener ikke at noe som helst forventes av noen, men det er likevel mange pårørende, for eksempel, som synes det er vanskelig å forstå og dermed trenger å sette seg inn i tankemønsteret så godt det lar seg gjøre. Mange med anoreksi synes dessuten det er fryktelig å måtte snakke om det selv - sette ord på følelser og be noen behandle oss på en bestemt måte - især i startfasen av sykdommen, slik var det i hvert fall for meg. Sannheten er jo at vi kanskje vil bli sett, men likevel ikke bli stemplet som syk.

    Jeg har ei vennine i klassen som har anoreksia. Vi har snakket om det så det er ikke slik at hun ikke vet at vi vet. Men jeg og venninene i klassen hennes ønsker å vise henne at vi bryr oss... Hva bør vi gjøre og si? Hun er 27 år og vi venninene er mellom 24-26 år.
    Jeg har begynt på et innlegg hvor jeg skriver litt om hva en bør vite om anoretikere, så hvis du klikker deg inn på søndag, håper jeg du vil finne noen gode tips og råd der. Jeg kan likevel si at personlig har jeg aldri ønsket at noen skal påpeke eller behandle meg annerledes fordi jeg er syk. Til tross for at jeg takket pent nei, og til tider fortsatt gjør, til mange sosiale sammenkomster fordi jeg på visse tidspunkt frykter dem, for eksempel, så er jeg evig takknemlig for å fortsatt bli inkludert - for å høre til. Jeg tror kanskje det er det aller viktigste - å ta vare på hverandre, uansett hvor vanskelig situasjonen kan være for noen i vennegjengen. 
    Vi alle opplever sykdom ulikt, så et annet tips vil være å lytte til hva hun ønsker, og hvordan hun vil at andre skal forholde seg til henne og situasjonen. Jeg tenker uansett at det er et stort steg at hun faktisk er inneforstått og åpen om at hun har et problem. 
    Det er forresten fantastisk at dere bryr dere! Jeg tror det skinner igjennom til venninnen deres enten dere vil og prøver eller ikke 



    Hvilken farge er kjolen?
    Fargen heter Desert Flower.



    Kunne du kanskje ha skrevet et innlegg om de forskjellige buksene dine? Jeg har sett at du har mange fine vide, og ønsker meg sånne selv, men vet ikke hvor man finner de med finest fasong. 
    Det kan jeg absolutt gjøre. Har oppdatert de gangene jeg har kjøpt meg noen, men hvis det er ønskelig å samle det opp, skal jeg selvfølgelig prøve å få til det. 

    Er det toll når du handler hos Shein? 
    Jeg må være helt ærlig å si at jeg ikke er helt sikker, men jeg vil tro det. Det som er som fint med SheIn, er at det uansett er veldig lave priser, så derfor kan du stort sett dele opp bestillingen, slik at kjøpesummen holder seg under tollgrensen. Jeg tror du vil få opp totalsum (inkludert eventuell toll) før du betaler, så du vil nok ikke få noen vonde overraskelser. 

    Hvor har du kjøpt strandkjolen? 
    Den er faktisk fra eBay. Tror jeg kjøpte den i fjor, men hadde nesten glemt at jeg eide den. Dessverre fikk jeg ikke brukt den så mye da det var som varmt i Tyrkia, men den er absolutt en favoritt likevel. Dessuten kostet den vel toppen 50 kroner. 



    Har du høy selvtillit? 
    Det kan kanskje virke sånn gjennom bloggen, men sannheten er at den er mye høyere her enn i realiteten. På bloggen gjemmer jeg meg bak en skjerm, og blir dermed tøffere, mer ærlig og åpen, enn jeg er ansikt til ansikt. Jeg har jobbet mye med selvtilliten min, spesielt etter jeg var fryktelig langt nede i fjor, og den har blitt bedre, men jeg er fortsatt usikker på meg selv. Jeg kan til tider ha vanskeligheter for å finne min plass på ukjente steder og i ukjente settinger. Jeg holder fast ved det trygge, men målet er at jeg skal bli flinkere til å bevege meg utenfor komfortsonen min på det området, i mye større grad.



    Kan du lage et innlegg der du skriver om det du spiser i løpet av en dag? 
    Det tror jeg dessverre ikke, da jeg spiser for lite - rett og slett. Men jeg skal absolutt bli bedre til å skrive om ulik vegetarmat de gangene jeg lager noe ordentlig. Dessverre er jeg alt for dårlig på det å ta meg bryet å lage noe skikkelig også, men når jeg gjør, da skal det absolutt deles!


     


  • 24.06.2016
  • //
  • Kl.23:33
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Dette bør du aldri si til en anoretiker

    Innleggene om sykdom blir alltid tatt godt i mot, og jeg føler på mange måter at det er de ordene jeg formidler der, som hjelper meg aller mest. Derfor tenkte jeg å skrive om det en gang i uken, så langt det lar seg gjøre. Det kan enten være tips og triks, eller rett og slett utdrag fra dagboken min. Som nevnt, skriver jeg denne hersens dagboken, men tro meg: det hjelper også. Det er fint å kunne se tilbake for å kunne kjenne litt på fremgang eller plukke opp råd (for å få det bedre, naturligvis), fra seg selv. Det tror jeg gjelder alle psykiske sykdommer: å gi slipp på det du sitter inne med - det hjelper ofte.



    Det er ikke til å legge skjul på at en bør velge ord med omhu dersom en snakker med en svært syk person. Ting som er ment godt, kan få fatale konsekvenser. Jeg har satt sammen noen fraser, kommentarer og temaer som har skånet meg mest. Jeg kunne sikkert skrevet en million ulike, men jeg tenker å ta noen om gangen. Her er de seks første:

    "Du ser bedre ut."
    Et tegn på at jeg har gått opp i vekt? Da finnes det ingen annen løsning enn å boikotte mat i lang tid, og fremgangen vil bli ødelagt på sekundet. Dette er det verste jeg kan høre, og det var spesielt vanskelig da forandringene var større på kortere tid. Jeg visste selv, på grammet, hva jeg veide til en hver tid. Jeg trengte ikke å kontinuerlig høre at kroppen fysisk var friskere - for i mitt tilfelle var dette med på å dra ned psyken enda mer. 

    Ikke snakk om mat eller matvaner under et måltid.
    Selve måltidet er vanskelig nok i seg selv. Så fort noen snakker om mat, vil samvittigheten bli enda verre. Dette var og delvis er, en av grunnene til at jeg aldri spiser med folk som ikke kjenner meg godt nok - jeg har aldri ønsket eller ønsker å ikke komme i en situasjon hvor det snakkes om kosthold mens jeg selv spiser. Jeg føler meg ekkel som rører mat i slike tilfeller. 



    "Du ser godt ut - frisk og rask." 
    Igjen: FRISK? Det siste en anoretiker vil er ofte å bli frisk og å miste "kontrollen". Men en ødelagt psyke, vil frisk bety tykk. Å påpeke at en anoretiker ser godt ut, vil altså oppfattes som at en ser tykk ut - den største frykten i hele verden.

    Ikke kommenter andre kropper, andres vekt eller din egen, for den saks skyld.
    At du til stadighet syter om at du har spist usunt den siste tiden eller lagt på deg, vil kun være triggende å vondt for anoretikere å høre om. Å nevne at andre har perfekt eller stygg kropp, er også ting som oppfattes vondt.  

    "Har du blitt bedre?" 
    Nok et sitat blant marerittene som anoretiker. Vi har aldri ønsket å se friske ut.

    Ikke kom med råd eller "jeg vet hvordan du har det", hvis du ikke har vært i situasjonen selv. 
    Som anoretiker har du stålkontroll på alt som handler om sykdommen og mat. Dersom du bommer helt, vil rådene eller de trøstende ordene ha helt motsatt effekt enn hva du egentlig ønsket med det. 


     


  • 12.06.2016
  • //
  • Kl.20:33
  • //
  • Om meg
  • //
  • 7 kommentarer
  • Ti tips på veien

    Jeg har inntrykk av at jeg har en del lesere som selv er i den situasjonen jeg har befunnet og fortsatt befinner meg i. Dessverre er spiseforstyrrelser og anoreksi nokså utbredt, og jeg håper med dette innlegget at jeg kanskje kan bistå med noe, for noen. 



    Flere har spurt om jeg kan skrive et innlegg hvor jeg forteller litt om hvordan jeg har kommet meg ut av det verste - for det er ingen hemmelighet at jeg er mye bedre nå enn hva jeg har vært, både fysisk og psykisk. Jeg er likevel redd spiseforstyrrelsen vil være en del av meg i mange år fremover. Det er derfor viktig for meg selv å fokusere på noen punkter jeg har tenkt til å dele med dere. Jeg er ingen ekspert, og dette er heller ingen fasit - men uansett noen ting som har hjulpet meg på mange måter gjennom min tid som både anoretiker og spiseforstyrret. 



    1. Snakk med noen. Det aller viktigste punktet! Selv brukte jeg flere år før jeg ville innse og, i hvert fall, dele med noen at jeg hadde det mye vanskelig i forhold til mat. Jeg hadde kun meg selv - en eneste stemme som bare dyrket anoreksien og overhodet ikke ville meg noe annet enn sykere og sykere. På et tidspunkt hadde sykdommen så enormt overhånd på hele meg at den "friske stemmen" ikke en gang eksisterte. Jeg tror alle som er syke vet hva jeg snakker om når jeg nevner disse stemmene. Det er derfor utrolig viktig å få høre noe annet - helst fra noen profesjonelle, fremfor kun å lytte til hva sykdommen, som har stålkontroll over deg, vil. Det er et enormt steg å innrømme for seg selv at man har et problem, snakke med noen og oppsøke hjelp. Samtidig er dette den eneste utveien for å komme seg ut av det ingen andre enn deg selv vet at gjør så fryktelig vondt. Jo tidligere du snakker med noen, jo større sjanse er det dessuten for at sykdommen kan overvinnes fortere. 

    2. Det er ikke alle andre som ser feil, det er deg selv. Jeg nektet, nektet og atter nektet for at jeg hadde gått ned i vekt, sluttet å spise og i det hele tatt hadde et problem. Som nevnt over, er det så ufattelig avgjørende at du selv kan innse og innrømme at du har et problem - uten det vil du uansett ikke komme noen vei i riktig retning. Det er ingen som vil at du skal være tykk, de som er glade i deg vil bare at du skal ha det godt og være frisk! Uansett hvor vanskelig det er å stole på noen som ønsker at du skal spise, så er det faktisk det eneste som gjør deg godt i den situasjonen du sannsynligvis befinner deg i. 

    3. Bruk fremtiden som motivasjon. Vil du ha barn? Jobb? Reise? Finne kjærligheten? La meg bare si at det vil aldri fungere dersom anoreksien forfølger deg. Ikke bare hindrer sykdommen deg i å fysisk være kapabel til mange av disse punktene, men også følelsene blir lammet. Det eneste som vil bety noe, er å være tynn nok til en hver tid. Eller være bekymret for at du har lagt på deg, ha dårlig samvittighet, ikke ville gå ut fordi du er redd kroppen har forandret seg. Dette med følelser er en enorm byrde. Du reagerer ikke slik du har pleid, slik det forventes eller slik du skal - men det tar deg igjen. Og når alle, spesielt nedturene, kommer på en og samme tid, kan jeg av erfaring si at du vil få det vondt psykisk. Jeg regner ikke med at noen i hele verden vil basere livet og fremtiden sin på å være skuffet over seg selv eller kun fokusere på hva og når man kan spise. Det unner jeg absolutt ingen heller. 

    4. Ikke omgi deg med mennesker som dyrker eller mater spiseforstyrrelsen din. Det sier seg selv at disse, såkalte vennene, kjæresten eller familien, ikke ønsker deg vel. Det nytter ikke å tilbringe tid med de som til stadighet får deg til å føle deg alene, ikke bra nok eller engstelig. De er hverken bra for deg nå eller i fremtiden - de kan faktisk gjøre så mye som å ødelegge i lang tid fremover for deg. 

    5. Tenk på alt du vil gå glipp av. Selv var jeg så syk at jeg nærmest ikke fikk lov til noe. Jeg tenkte med meg selv at jeg overhodet ikke hadde jobbet så hardt med å unngå mat for at jeg skulle sitte inne alene, men sånn er det faktisk. Å jobbe, reise, bevege seg i stor grad og skolegang er noen av de tingene som er umulig dersom du lar anoreksien gå for langt. Hva skal du gjøre dersom du nærmest ikke får gjøre noe? 

    6. Gjør ting som gir deg glede og lykke - annet enn å sulte deg. Jeg er fullstendig klar over hvor fantastisk denne fasterusen føles og hvor vanvittig deilig du føler deg uten mange dager uten næring. Det er igjen den som ødelegger fremtiden. For min del har å reise alltid vært høydepunkter i livet, derfor var det avgjørende for meg å få lov til å gjøre det, til tross for at jeg var syk. På premisser fikk jeg lov - det var en lykke i seg selv. Kanskje trening er det som gjør akkurat deg lykkelig? Og da synes jeg absolutt du skal trene, men for å kunne gjøre det, må kroppen fysisk være kapabel til det. Sosiale sammenkomster kan være lykke for andre. Du må gjøre ting som gjør deg glad, fremfor å sitte alene hjemme, dyrke spiseforstyrrelsen og føle deg dårlig - uansett hvor vanskelig det er å ta det steget. 

    7. Vær åpen. Ved å være åpen om problemet, vil du ha flere som heier på deg. Det er noe som har hjulpet meg, især da jeg jobbet og gikk til behandling parallelt. Jeg visste at dersom jeg fikk gode resultater på behandlingen, så ville de være stolte av meg når jeg kom tilbake på jobb. Det var også viktig for meg at de visste om det, slik at de ikke kom med upassende kommentarer som kunne skade fremgangen. Dersom jeg la på meg, var det veldig viktig at ingen kommenterte det. For på et sånt tidspunkt er man svært mottakelig og sårbar for kommentarer - noe jeg sannsynligvis fortsatt er. Det er veldig lite som skal til før glasset renner over og ord som var ment godt, kun blir en motivasjon for å slutte å spise.

    8. Gjør det for deg selv! Du vet hvor vondt det gjør og hvor slitsomt det er. Det er vanskelig å ikke ta til seg hva andre sier og mener, men det er i bunn og grunn kun deg selv du skal bli frisk for. Det er ditt liv og din kropp. Ingen andre enn deg selv er nødt til å leve i en 80 år gammel kropp som 20 åring, dersom du ikke gjør hva du innerst inne vet er det rette. For om det har gått lenge nok, vet du hva du egentlig må - til tross for at hele deg sier og vil noe helt annet.

    9. Utfordre deg selv. Det gjør vondt og det føles helt forferdelig å gjøre noe som hodet ditt absolutt ikke har lyst til. Til tross for at kroppen higer etter mat, vet jeg at hodet vil noe helt annet, og at det kan virke som en umulig oppgave å måtte dra i den konfirmasjonen eller det bursdagsselskapet - for der er det mat, og du blir nødt til å spise av ren høflighet. Men igjen: ingen vil ha det sånn for resten av livet. Derfor er du nødt til å tøye grensene - et steg av gangen, men alle steg er fremgang og et skritt mot noe som garantert vil gjøre deg lykkeligere enn den dårlig samvittigheten som til stadighet er i ferd med å ta livet av deg. 

    10. Ta imot hjelp fra familie og venner som vil deg godt. Enten det er å motvirke ensomheten eller bare snakke. Ensomhet var for min del en stor faktor som gjorde meg sykere og sykere. Å bruke tid på de som er glade i deg, kan derfor være til stor hjelp. 



    Ta vare på dere selv  Du blir ikke lykkeligere og lykkeligere, dess tynnere du blir - livet faller bare mer og mer fra hverandre.
     


  • 04.06.2016
  • //
  • Kl.22:01
  • //
  • Om meg
  • //
  • 6 kommentarer
  • Ti ting du kanskje ikke visste om meg

    ... Sikkert del 100. Men jeg har inntrykk av at flere liker disse innleggene, så derfor har jeg laget noen ekstra som vil komme med jevne mellomrom fremover. Selv elsker jeg å lese slike innlegg på andre blogger, de er dessuten morsomme å skrive også, så why not?



    ♥ Jeg har hatt piercing i tungen (dessverre). Det var i utgangspunktet et veddemål med ei venninne, men det endte likevel med at jeg hadde den i lenge. Jeg husker jeg mistet den ene kulen på byen en gang, slik at jeg måtte ta den ut. Etter det satt jeg aldri i ny. 

    ♥ Jeg må alltid ha håret oppsatt når jeg skal konsentrere meg. Det kunne aldri falt meg inn å ha løst hår på eksamen eller en annen prøve, for eksempel. Ikke en gang når jeg forbereder meg, pugger eller skriver blogginnlegg. 

    ♥ Jeg har gått til behandling lenge og hyppig. Til tross, har jeg aldri funnet ut hva som konkret ga meg en spiseforstyrrelse. Selv tror jeg det var en kombinasjon av flere ting over en lengre periode. 

    ♥ Jeg har aldri likt sjømat - hverken før eller etter spiseforstyrrelsen ble en del av livet mitt. Jeg fikk servert et hav av sjømat i en setting hvor jeg ikke turte å fortelle at jeg hatet det en gang. Tror det er det verste måltidet i hele mitt liv. 

    ♥ Jeg er veldig hjemmekjær. Da jeg var singel, for eksempel, hendte det at jeg havnet på nachspiel i ny og ne. Jeg kunne egentlig ikke fordra det - aller helst ville jeg bare hjem. Samtidig er jeg veldig glad i å reise, og får sjeldent hjemmelengsel når jeg er ute og reiser med de jeg er glad i. 

    ♥ Jeg anstrenger meg i sammenhenger hvor jeg ikke har noen med meg som jeg kjenner godt. Jeg er i utgangspunktet ikke særlig sjenert, men samtidig synes jeg det er slitsomt å ikke kjenne de jeg tilbringer tid med, ordentlig. 

    ♥ Bøker er mitt fristed. Jeg kan nesten ikke vente til jeg kan prioritere å lese litteratur jeg har valgt og ønsker å lese selv. Som norskstudent skal jeg ikke legge skjul på at jeg leser mye litteratur i forbindelse med skolen også, men det blir ikke alltid det samme. 

    ♥ Jeg er veldig glad i musikk, men hører aldri på det på toget, bussen eller i sosiale settinger. Uansett om jeg er et sted alene, er jeg for nysgjerrig til at jeg ville gått glipp av samtalen til de ukjente som sitter ved siden av meg. 

    ♥ Jeg er veldig flink til å vise følelser. Stort sett er jeg glad og smiler, men dersom noe er vanskelig, er jeg lett å gjennomskue. 

    ♥ Jeg tråkker aldri på kumlokk, og har ikke gjort det på flere år. For overtroiske betyr det ulykke, og etter at jeg ble skubbet i en folkemengde i Oslo og tråkket på et en gang for lenge siden, var resten av dagen min ødelagt. Jeg følte alt negativt som skjedde var fordi jeg satte en fot på det kumlokket. 
     


  • 02.06.2016
  • //
  • Kl.11:08
  • //
  • Om meg
  • //
  • 1 kommentar
  • Senest stilte

    Du har så pent hår. Hvis jeg vil dra til frisøren for å klippe meg som deg, hva skal jeg si da? At jeg ønsker å tynne det ut nederst? 
    Tusen takk, først og fremst. Overhodet ikke. Jeg tynner ikke ut håret i det hele tatt, det eneste jeg gjør, er å klippe tupper. Når håret er så langt som mitt, så blir det automatisk litt tynnere nederst enn det er lenger opp. 



    Hvor setter du på vippeextensions?
    Jeg har ikke satt på vipper på en evighet. Da jeg gjorde det sist, gjorde jeg det hos Ung og unik, hvor jeg også fikser leppene mine. Nå for tiden bruker jeg bare løsvipper som jeg kjøper på Ebay



    Hvor i Tyrkia eier dere leilighet? 
    Vi eier leilighet i Side - en liten familieby mellom Alanya og Antalya, om det sier deg noe? 

    Hva er dine sommerplaner?
    Alt er ikke i boks enda. Tyrkia er bestilt, men vi har også planer om noen dager til fjells, samt en tur til Tønsberg eller en annen typisk sommerby. Ellers vurderer jeg tur til København for å besøke venninnen min som bor der, men det må jeg vente å se om kommer til å skje. Jeg skal oppdatere etter hvert som sommerplanene er spikret. 



    Det er så morsomt å se hvor populære disse Snapchat-innleggene har blitt. Slik jeg husker det var det du som startet denne trenden?
    Haha, morsomt at du har lagt merke til det. Det var faktisk jeg som startet med det (etter det jeg også har fått med meg). Helt sykt at det har tatt såpass av som det det har gjort. 

    Spiser ikke du også kafemat når dere er ute? 
    Sjeldent. Jeg bestiller stort sett bare sort kaffe. Når jeg er på restaurant, derimot, er jeg der stort sett for å spise og hygge meg sammen med noen - da bestiller jeg selvsagt mat. 



    Er Niklas også vegetarianer? 
    Nei. Han ville ikke kuttet ut kjøtt for alt her i verden, mener han - så det tror jeg ikke kommer til å skje heller. Det har jeg selvfølgelig respekt for, og bryr meg ikke om han velger å spise kjøtt, så lenge ikke det er i nærheten av min mat. Til tross for det, spiser han en del vegetar, ettersom jeg aldri lager noe annet. Det betyr jo at også han, i stor grad, har trappet ned på kjøttspisingen.



    Har du fått tilbake menstruasjonen? Hvordan greide du eventuelt det? 
    Ja, på en måte. Den kommer og går litt, og det er et tegn på at ikke kroppen er hundre prosent fornøyd, men jeg håper jeg kommer dit snart. Jeg har kommet så langt ved hjelp av intensiv behandling og mange tankerunder i mitt eget hodet. Jeg kan gjerne lage et innlegg med tips for å bli bedre fra spiseforstyrrelser, om det er interessant? 

    Teller du kalorier? 
    Jeg prøver å ikke anstrenge meg, men jeg skal innrømme at jeg har en god anelse - stort sett vet jeg sånn cirka.

    Vet du hvor mange kalorier det er i for eksempel take away pizzaen? 
    Nei, det kan jeg ikke vite nøyaktig. Men igjen, jeg har en viss anelse om hva de fleste matvarer og retter inneholder, så jeg er ikke helt blank. 



    Kommer del to, der Niklas forteller om ting som er typisk deg? 
    Det gjør det! Det er bare han som må få rumpa i gir. Jeg maser han nesten ihjel med det, men herlighet, jeg får bare akseptere at det tar litt tid. Det kommer uansett veldig snart, håper jeg. 

    Hvor er genseren fra? 
    Den er fra Gant. Jeg hadde en i blå som jeg solgte, angrer bittert på det, for de er jo så fine og deilige. 


     


  • 31.05.2016
  • //
  • Kl.17:09
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Syv rare fakta




    ♥ Jeg hater å dusje med snus. Jeg er av typen som nesten alltid har snusen i leppen, noe som i utgangspunktet bare er teit. Men akkurat når jeg dusjer, får jeg helt panikk om jeg har glemt å ta den ut. Føler ikke jeg blir ordentlig ren når jeg har den i. 

    ♥ Jeg spiser aldri i sengen. Det tror jeg har mye med sykdommen å gjøre, men jeg klarer ikke mat der jeg skal sove. Dersom Niklas har spist i sengen, må jeg bytte sengetøy før jeg kan legge meg.

    ♥ Jeg er verdens dårligste til å drikke vann - og da mener jeg virkelig elendig! De eneste gangene jeg faktisk drikker det, er på trening - da klarer jeg ikke noe annet, selvfølgelig. 

    ♥ Jeg drikker nesten alltid brus av flasken. Elsker å drikke av de store, dessuten føler jeg at brusen smaker bedre og "ferskere" enn å drikke av glass. Dersom jeg drikker fra noe, er det alltid kopp. 

    ♥ Jeg kjører nesten alltid bil barbeint. Det har faktisk skjedd på sommerstid at jeg har kommet frem dit jeg skal og oppdaget at jeg ikke har tatt med meg sko i det hele tatt. 

    ♥ Hvis jeg først finner en serie jeg virkelig liker, klarer jeg ikke å legge den fra meg før jeg har sett alt. Niklas og jeg har nettopp sett Revenge, som består av 4 sesonger med mange episoder i hver. Vi så alt på under tre uker. 

    ♥ Jeg blir hektet på mat også. Spiser det i perioder til jeg blir skikkelig lei, så finner jeg noe nytt. Nå for tiden spiser jeg nærmest bare ulike pizzaer. I andre perioder kan det være egg eller knekkebrød jeg er hektet på. 
     


  • 27.05.2016
  • //
  • Kl.21:24
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Tretten ting jeg irriterer meg over

    ♥ Når toget er fullt, og jeg må stå. Det er riktignok sjeldent jeg tar toget i rushtiden, men de få gangene jeg gjør det, er det, uten unntak, alltid stapp fullt. Jeg mener det når jeg sier at vi står som sild i tønne allerede fra Jessheim og helt frem til Oslo. I tillegg er gjerne toget alltid forsinket også. Elsker spesielt å stå ute å vente når gradestokken viser - 20. 

    ♥ Når jeg velger matbutikk jeg skal handle i, og den ikke har det jeg er ute etter. Er det ikke typisk at jeg, av de utallige matbutikkene som er på Jessheim, velger den som er tom for eller ikke har den varen jeg absolutt trenger? 

    ♥ Når jeg ikke får morgenkaffen min de dagene jeg står opp tidlig. Da kan jeg egentlig banne på at det blir en dårlig dag hvor stort sett alt irriterer meg. 

    ♥ Når jeg ikke finner det jeg leter etter og har det fryktelig travelt - som regel nøkler eller bankkort. Jeg finner det dessuten ikke noe fortere når jeg bruker så mye tid og energi på å bli oppgitt over meg selv. 



    Jakke fra Shein

    ♥ Når alarmen ringer og jeg nettopp har sovnet. Trenger jeg å si mer? 

    ♥ Når løpemølla jeg alltid bruker er opptatt. Den har liksom blitt min - treningen blir ikke den samme uten. Det er nesten så jeg står og venter til den blir ledig. Men bare nesten. 

    ♥ Når jeg nettopp har lagt neglelakken og ødelegger fordi jeg tror den er tørr. Det skjer så alt for ofte! Eller at jeg ved et uhell er nær noe fordi jeg ikke har tålmodighet til å stirre i veggen mens den tørker. 

    ♥ Når det er tomt for dopapir, tannkrem eller sminkefjerner sent om kvelden - rett før jeg skal legge meg. Det blir stort sett tomt akkurat da også - for alle umiddelbare nødvendigheter. 

    ♥ Når jeg glemmer viktige ting hjemme. Oppdager det stort sett alltid for sent og blir alltid like irritert på meg selv. 



    ♥ Når biler kjører under fartsgrensen i venstre felt på motorveien. Altså, hvorfor ikke bare legge seg inn i feltet til høyre, så unngår du en haug av irriterte sjåfører bak. 

    ♥ Når bena mine sovner - noe de gjør ofte, ettersom jeg har lavt blodtrykk. I tillegg tar en evighet før jeg er kapabel til å reise meg. Det verst tenkelige er om det skjer på toget eller bussen, og jeg MÅ gå av. Da ser jeg garantert ikke frisk ut!

    ♥ Når håret er fettete, jeg har dårlig tid og ikke har tørrsjampo tilgjengelig. 

    ♥ Når jeg får kviser når det overhodet ikke er greit å få. Jeg er ikke mye plaget av uren hud, men når det først kommer, er det omtrent alltid når jeg skal ta skole - eller passbilde og i forkant av spesielle anledninger. 
     


  • 20.05.2016
  • //
  • Kl.20:05
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Senest stilte

    Lager du den magre hvitløksdressingen selv, eller kjøper du den? 
    Jeg kjøper den - finnes på de fleste dagligvarebutikker og den ser slik ut: 



    Er du nødt til å spise mer når du har kuttet ut kjøtt? 
    Ja, volumet er større, men næringsinnholdet det samme som da jeg spiste kjøtt. 

    Hvilken størrelse har du i blusen? 
    XS, du får kjøpt den HER (annonselenke).



    Hvor er den rosa overdelen din fra? 
    Den er fra Nelly. Liker den veldig godt!



    Kan du lage videoblogg snart? 
    Jeg regner med at det kommer etter hvert, jeg kjenner bare at jeg må bli litt varmere i trøya på bloggfronten først. 

    Hvordan er det med konsentrasjonen når du er undervektig? 
    Nå er jeg ikke slik jeg var, for da var dette en utfordring. En kombinasjon av at jeg har blitt friskere, samt lært meg noen teknikker som passer for meg, har det blitt bedre. Det nytter for eksempel ikke for meg å sitte time på time med skolefag. Det er mye bedre at jeg er intensiv et par timer, tar meg en god pause, så kan jeg jobbe hardt en stund igjen. 

    Selv er jeg diagnostisert med osteoporose, og har vært det i flere år. Hvordan er dette for deg, og hva gjør du eventuelt for å hindre det? Merker du noe til at du lett får brudd, eller at du ''knekker'' i leddene?
    Jeg var i et tidlig stadie av å utvikle det for en tid tilbake, men har ikke sjekket benmassen min på lenge, så jeg vet rett og slett ikke hvordan det ligger an nå. Jeg er ikke plaget av benbrudd - jeg gjør riktignok ikke mye som øker risikoen for brudd heller. Knekker gjør jeg - mye! 

    Hvor er dekselet på mobilen din fra? 
    Det er fra ebay. Jeg kjøper så vanvittig mye duppeditter der. Er det interessant det med jeg senest mottok, kanskje?



    Hvor har du fått tak i stråene du har i vinduet ved spisebordet? 
    De har jeg plukket selv. Fant de ved Nordbytjernet her på Jessheim. Synes de gjør seg godt i leiligheten. 

    Hvor er spisebordet og stolene fra? 
    Alt er fra Bohus. 



     


  • 14.05.2016
  • //
  • Kl.18:34
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Niklas forteller: typisk meg



    Jeg har fått Niklas til å snekre sammen noen rare fakta om meg. Herlighet, jeg holdt på å le meg hjel da han leste de opp for meg, for jeg kjente meg så vanvittig igjen i disse påstandene. Here you go: 

    ♥ Kristin er veldig opptatt av symmetri og orden, for eksempel at det står nøyaktig det samme på nattbordene på hver side av sengen og at alt av ting står på rett plass.

    ♥ Kristin er også opptatt av runde tall, og får omtrent noia om volumet på TV-en står på 27.



    ♥ Kristin er utrolig tullete og kan finne på å danse nedover gaten mens hun synger barneskolerim.

    ♥ Kristin er veldig opptatt av rettskriving og grammatikk, og irriterer seg grønn når folk skriver eller sier noe grammatisk feil, noe jeg har fått erfare. Norsklærer på godt og vondt.

    ♥ Kristin er utrolig klissete og romantisk, og har vel sett alle romantiske filmer som finnes. Hver SMS fra Kristin inneholder som regel like mange hjerter som ord.



    Er dere gira på en del to senere? 
     


  • 13.05.2016
  • //
  • Kl.22:10
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Svar på spørsmål, del 2

    Hei ♥ Nå er det på tide å publisere svarene på de resterende spørsmålene fra spørsmålsrunden. Det betyr også at det ikke lenger er vits å stille spørsmål i akkurat det innlegget, men gjerne spør om det måtte være noe du lurer på. Jeg kommer til å ha senest stilte i egne innlegg med jevne mellomrom fremover.





    Hvorfor sluttet du på Bigbite?
    Fordi jeg ble sykmeldt, og var det hele året. Jeg er fortsatt ansatt der, men nå går jeg på skole og får ikke lov til å jobbe ved siden av. Etter ett år uten annet fokus enn å bli bedre, er skolehverdagen mer enn nok for meg. Samtidig vet jeg at jeg er velkommen tilbake om jeg skulle trenge å jobbe litt. 

    Har du fortsatt kontakt med vennene dine fra videregående?
    Noen. Jeg har best kontakt med William, som jeg gikk sammen med i tredje klasse.

    Hva jobber du med nå?
    Jeg har som sagt ikke jobb utenom skolen. Bloggen er jo litt jobb da, men det er tross alt bare gøy. 

    Hvem var dine beste kollegaer som gjorde dagen bedre og bra?
    Da jeg jobbet på Bigbite var det sjefen min Stefan, Sarwat og Lisa. De hadde jeg det alltid gøy på jobb med! 

    Hvilket studie har du startet på?
    Jeg har startet på lærerutdanning på ungdomsskoletrinnet. 

    Hvordan er det å ha hund, med tanke på studier? 
    Det er ikke noe problem, egentlig. Hun klarer seg fint alene noen timer på dagen. Jeg går alltid tur både før jeg drar og med en gang jeg kommer hjem igjen.

    Jeg ser at du har begynt på lærerstudie i Oslo, og jeg har tenkt på akkurat det samme selv. Så derfor lurte jeg bare på hvordan du trives på høgskolen, hvordan miljøet er osv., og om du er fornøyd med undervisningen?
    Det stemmer! Så gøy. Det anbefales virkelig om det er noe du interesserer deg for. Høgskolen er det ingenting å si på: det er utrolig flinke lærere og undervisningen er god. Dessuten er klassemiljøet noe utenom det vanlig tror jeg - virkelig helt supert! Vi har sjeldent forelesning, men heller vanlige timer i klasserom som kjent fra ungdomsskolen og videregående. Jeg synes dette gjør alt lettere - tettere oppfølging, bedre kontakt med medstudenter og i tillegg føler jeg litt mer plikt til å stille opp - hvilket er avgjørende på visse dager. Lykke til med studier fremover 





    Fineste navnene du vet om? 
    Åh, jeg liker så mange navn. Olivia, Mathea, Miriam, Isak, Lukas og William, for å nevne noen. 

    Favoritt spisested?
    Jeg liker stort sett de som serverer italiensk. Olivia er en av favorittene. 

    Hva er det beste du vet å spise?
    Italiensk pizza. Liker godt å ha på mozarella, sopp og spinat.

    Kan du ha et "hva jeg spiser i løpet av en dag" innlegg/video?
    Det tviler jeg på at jeg kommer til å gjøre, dessverre. Men jeg skal aldri si aldri.

    Kan du skrive et innlegg angående vegetarianer?
    Det har jeg faktisk begynt på. Det kommer i løpet av uken.



    3 steder du har lyst til å besøke i løpet av livet?
    New York, Maldivene og Dubai.

    Nevn 3 ting du ikke kan gå ÈN dag uten?
    Snus, pepsi max og tannbørste (haha).



    Hvordan klarer du/ får du lov til å løpe så langt på mølla hver eneste dag med tanke på at du er så tynn?
    Jeg har kommet meg i god form, så å løpe langt er det mest befriende jeg vet om for tiden. Jeg har frie tøyler når det gjelder trening nå. Vil legge til at jeg trener mye styrke og yoga også. 

    Hvordan trener du, eller hvordan ser en typisk økt ut for deg?
    Jeg løper eller sykler også trener jeg styrke med egen vekt. Hvis jeg trener med Niklas, så er det litt annerledes - da trener vi med vekter. Ellers gjør jeg yoga og går turer. 

    Hvordan ser din perfekte dag ut?
    Det er en dag jeg har ferie, ligger på stranden i utlandet og solen steker. Kvelden tilbringes ute sammen med kjæresten min - gode drinker, musikk og bare masse kjærlighet.

    Hvor lang tid bruker du som regel på badet?
    Det kommer helt an på hva jeg skal, og om jeg skal dusje eller ikke. Jeg bruker ikke mer enn 15-20 minutter før skolen, mens hvis jeg skal ut tar det langt lenger tid. Liker alltid å stase meg opp litt ekstra da. 

    Bor du fortsatt med Melina?
    Nei.

    Kan du nevne noen sanger du hører på fortiden?
    Jeg hører på veldig mye forskjellig - det kommer helt an på situasjon. På trening er mine topp to sanger Lay it on me - Ina Wroldsen og Fast Car - Jonas Blue, også er jeg glad i å trene til rap. Mens hvis jeg skal slappe av hjemme hører jeg mye på Andreas Moe og Ron Pope.

    Hvis du skulle datet en verdenskjent "kjekkas", hvem ville det vært?
    Utvilsomt David Beckham.

    Hva faller du for med gutter?
    Sjarmen eller glimtet i øyet og personlighet. Jeg skal jo innrømme at utseende spiller en rolle også, men jeg kan synes at en gutt blir kjekkere om jeg blir kjent med personligheten i tillegg. Utseende er på mange måter bare en god bonus. Jeg er såpass heldig at jeg har funnet den kjekkeste og snilleste mannen en kan tenke seg - virkelig!

    Hvordan synes du drømmemannen bør være? 
    Sjarmerende, til å stole på, utdanning og stabilitet, morsom, snill og attraktiv.

    Beskriv en vanlig dag i livet ditt!
    Jeg står opp, lufter hunden min Mira, ordner meg, drar på skolen, trener, går tur med Mira igjen, slapper av og ser på serier (akkurat nå ser Niklas og jeg Revenge og Paradise Hotel), kveldstur med hunden, dusjer og legger meg.

    Kan du fortelle litt om hunden din og hvorfor du valgte å skaffe hund?
    Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal fortelle? Jeg valgte å skaffe hund fordi jeg hadde lyst på.



    Hva ville du sagt om du ble gravid?
    Ville nok ikke sagt så mye, tror jeg. Men hadde nok blitt veldig overrasket om det hadde skjedd på nåtidspunkt. Jeg hadde nok ikke tatt abort om det hadde hendt. 

    Hva pleide du å se på da du var liten?
    Alt som het barne-TV - jeg elsket det! Husker spesielt godt Friminutt, den første Mulan-filmen og Blåfjell.

    Ditt flaueste øyeblikk?
    Aner ikke. Det er sikkert så mangt. Jeg blir til stadighet litt flau, men jeg kan ikke huske sist jeg ble ordentlig pinlig berørt.

    Ditt kuleste minne du vil huske livet ut?
    Vanskelig denne også. De kuleste minnene har jeg nok fra Tyrkia, der vi har leilighet. Har opplevd vanvittig mye morsomt på de turene jeg har hatt ditt opp gjennom årene. 


     


  • 03.05.2016
  • //
  • Kl.12:39
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • Svar på spørsmål, del 1

    God søndag 


     



    Kan du fortelle litt om hvordan sykdommen påvirker livet ditt nå, kontra hva den gjorde før? 
    Tidligere var det sykdommen, både anoreksi og depresjon, som styrte meg. Nå har jeg på mange måter tatt kontroll over den. Det betyr at jeg lever et tilnærmet normalt liv, til tross for at jeg kjemper flere indre kamper enn en gjennomsnittlig person. Har jeg en dårlig dag, så prøver jeg etter beste evne å møte den uten at det skal gå utover matrutinene mine eller hvordan jeg føler meg som person. 

    Hvordan forholder de rundt deg seg til sykdommen? 
    De fleste forholder seg til meg som de gjør med alle andre. Mamma og pappa er, derimot, mer åpenbart redde for meg, men de har lært seg at det ikke nytter å mase eller påpeke ting hos meg. Alt må skje i mitt tempo og på min måte.

    Hvordan behandling mottar du nå?
    Jeg går bare til oppfølging hos lege. Jeg sluttet i gruppetimene, da jeg begynte å bli litt bedre, for å gå på skolen. Det er selvfølgelig aldri lurt å avslutte et behandlingsprogram, men det ble en gang sånn. Til nå har det gått ganske bra, og jeg vet at jeg har psykolog og lege bare en telefonsamtale unna. Jeg har dessuten utviklet en kriseplan sammen med helsepersonell, som jeg tar i bruk dersom ting blir ekstra vanskelig en dag - denne er spesielt knyttet til suicidalitet.  

    Du skriver at du er ferdig med depresjon og friskere. Er du normalvektig nå, og frisk fra anoreksien?
    Jeg er hverken ferdig med depresjon eller spiseforstyrrelsen - det er noe som kommer til å være en del av meg i mange år fremover. Jeg har en forsvarlig vekt, men mange vil nok si at jeg fortsatt er tynn. Jeg kan si så mye som at vekten har vært på langt under 40 kilo (jeg er 175 cm. høy), og at den er vesentlig høyere nå.

    Kan du legge ut ett bildet av deg selv når du var normalvektig?
    Bildene jeg har lagt ut siden jeg startet opp igjen, er de jeg har som er nærmest normalvektig - altså slik jeg er nå. 



    Du ser fortsatt veldig tynn ut, hvordan går det med anoreksien?
    Spiseforstyrrelser forsvinner ikke over natten. Det er nok lenge til jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke har et komplisert og til tider vanskelig forhold til mat. 

    Hvordan takler kjæresten din at du har den sykdommen og sliter?
    Han takler den veldig bra, og det tror jeg er fordi vi har en god dialog rundt det hele. Han var nok mer skeptisk helt i starten av forholdet. Han forstår at enkelte ting må jeg bare få gjøre på min måte, og ellers er han utrolig støttende.

    Hva tenker du når du ser normale jenter med tanke på at du har sagt de selv føler deg feit, når du er så tynn som du er?
    Jeg er ikke så tynn som jeg har vært lenger, men uansett har jeg aldri hatt de samme tankene om andre jenter som jeg har om meg selv. Faktisk synes jeg jenter med sprettrumpe og fine former er uslåelig. Så dette hysteriet om å være tynn, har alltid kun gjeldt meg selv.

    Går sykdommen din utover forholdet ditt til kjæreste, familie og venner?
    Ja, det er klart. Men ikke i den grad at det er negativt. Sykdommen har på mange måter fått meg nærmere blant annet foreldrene mine, faktisk. Samtidig har det skapt mange krangler og diskusjoner også. 

    Har sykdommen din blitt verre eller bedre?
    Bedre!

    Hva har du gjort for å få det bedre?
    Aldri gitt helt opp! Dessuten har jeg hatt god hjelp rundt meg - fra familie, venner og helsevesen.


     



    Hvilke ting liker du best ved deg selv (noe om utseende og noe om personlighet)? 
    Denne måtte jeg faktisk gruble godt over. Jeg er lojal og ærlig, til å stole på og jeg er veldig omtenksom - som alle er egenskaper jeg er fornøyd med at jeg har. Når det kommer til utseende, så er jeg glad i det lange håret mitt og leppene. Sistnevnte er riktignok ikke helt ekte, men jeg liker de altså veldig godt sånn de er nå. 

    Hvor ser du deg selv om 5 år? 
    Jeg er i hvert fall ferdigutdannet, om ting går som det skal. Ellers håper jeg at jeg har gode mennesker rundt meg, en stabil økonomi og kanskje barn? Jeg vil ha to barn, og tviler sterkt på at jeg har det allerede om 5 år, men det er fullt mulig jeg har ett.

    Hva synes du om deg selv?
    Jeg synes jeg er snill og omtenksom. Setter andre høyere enn meg selv, samtidig som jeg er alt for streng mot meg selv til tider.  

    Hvordan går det med deg? 
    Tusen takk som spør! Det går egentlig bra. Helt fantastisk bra etter alt jeg har vært igjennom. Som jeg skrev i innlegget jeg åpnet bloggen igjen med (HER), så er det utrolig hvor sterk lykkefølelsen kan kjennes etter en lang tid på bunnen. 

    Hvordan er det å være Kristin?
    Jevnt over bra. Jeg har jo hatt og har mine vanskelige perioder, men jeg har verdens beste kjæreste, venner og familie. Dessuten er jeg heldig som bor i Norge og har de mulighetene jeg har med tanke på utdanning, helsevesen og fremtid på generell basis.



    Hvordan er du utenfor bloggen? Er du overlegen eller åpen? 
    Her vil jeg definitivt svare åpen. Jeg er overhodet ikke overlegen. Er glad i å møte nye mennesker - og gjør det alltid med et smil. 

    Kjenner du Thomas Dash? 
    Ja, det stemmer. Vi kjenner hverandre!

    Hva er dine interesser? 
    Trene, blogge, hunden min og selvfølgelig tilbringe tid med alle jeg er glad i. 

    På en skala fra 1-10 hvor lykkelig er du i dag? 
    Det varierer fra dag til dag. Det kan være 1, og det kan være 9. Akkurat i dag er jeg 7. 

    Har du fått deg kjæreste? 
    Det har jeg! Vi har det så fint sammen, og jeg kunne faktisk ikke bedt om en bedre person i livet mitt. For en fyr! 

    Hvor gammel er han? 
    Niklas er 29 år. 

    Hvordan er forholdet deres? Hvordan møttes dere? Bor dere sammen? 
    Som nevnt har vi det utrolig bra sammen. Vi har vært sammen i ett år nå i sommer, og jeg får fortsatt kriblinger i magen når jeg ser han. Det tyder på en ordentlig, langvarig forelskelse! Niklas og jeg møttes under litt spesielle omstendigheter, for oss begge, hos en felles kompis i fjor vår. Det tok en stund før ting utviklet seg, men jeg tror vi begge hadde et godt øye til hverandre fra første dag. Vi bor sammen i leiligheten min på Jessheim. 


     



    Er det vondt å ta fyll i leppene? 
    Ja, det er litt vondt. Samtidig er det så kortvarig, så det er absolutt overkommelig. Men litt ubehag er det, jo.

    Du har veldig fine lepper, kan du skrive litt om hvor du tok dem og hvor mye du tok?
    Tusen takk! Jeg har skrevet en del om lepper tidligere, men jeg kan gjerne dele et innlegg til i nærmeste fremtid. Jeg får mange spørsmål rundt det, så jeg skal oppdatere om ikke lenge.

    Hvilken leppestift er din favoritt?
    Satin spirit fra Mac. Har sikkert ti av den samme - elsker den fargen.

    Beste skjønnhetstips?
    Være glad! Drikke godt med vann, ha et sunt kosthold og forhold til mat og være ute i frisk luft er også viktig å nevne. 

    Hva er din hudpleierutine?
    Jeg renser huden hver kveld og smører ansiktet med nattkrem. Også vasker jeg ansiktet godt med varmt vann og bruker en fuktighetskrem i ansiktet før jeg eventuelt sminker meg.

    Hvilke sminkeprodukter bruker du?
    Godt forslag til eget innlegg. Jeg skal skrive om det litt nøyere, jeg. 

    Hvilke operasjoner har du tatt? 
    Jeg har kun operert brystene. 

    Kan du vise favoritt plagget ditt?
    Absolutt. Jeg skal se litt over garderoben, så poster jeg det en gang i løpet av uken.

    Favoritt klesbutikk? 
    Denne var vanskelig. Men tror jeg må si H&M - der finnes alt, og det er kanskje der jeg handler mest. Men jeg elsker også butikker som Zara, Høyer og Bikbok. 

    Hvor henter du inspirasjon til klesstilen din fra? 
    Hmm, det er mange steder, vil jeg tro. Folk jeg ser, Instagram, magasiner og rett og slett hva som er i butikkene. 



    Det var del 1 av svarene. Del 2 kommer ut i morgen eller tirsdag. Vi skrives 
     


  • 01.05.2016
  • //
  • Kl.16:36
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Ti ting du kanskje ikke visste om meg

    ♥ Jeg er vegetarianer. Det er et valg jeg tok da jeg fikk frie tøyler i matveien igjen - og det er det flere grunner til. Hadde det vært noe å skrive mer om, kanskje? 



    ♥ Jeg har sikkert ti tusen plagg i garderoben min, men bruker nesten ikke noe av det. Jeg er av typen som lever i troen om at jeg en dag får bruk for alt som ligger og støver ned nå. Jeg har angret på at jeg har kvittet meg med plagg tidligere, og er livredd for at det skal skje igjen. 

    ♥ Jeg sminker meg som regel ikke mer enn toppen tre ganger i uken. Er med andre ord overhodet ikke en som må sminke seg for å hente posten, dra på trening eller for å i det hele tatt gå ut døren. Skulle ønske jeg var litt mer nøye på det egentlig. The power of make-up, altså. 



    ♥ Jeg er veldig enten eller når jeg er full. Jeg kan være grinete og frekk eller den overlykkelige skravlebøtta. Det er heldigvis sistnevnte som stort sett gjelder, men dersom tequila kommer inn i bildet, er løpet kjørt for min del. 

    ♥ Til tross for at jeg nesten nettopp har begynt å studere, er jeg fortsatt skolelei etter videregående. Studiet jeg går krever mye selvdisiplin da lesedager ofte er tilfelle. Dette har vært den største utfordringen for meg som student, da en faktisk er nødt til å sitte pal å lese pensum disse dagene for å komme seg igjennom alt av fagstoff. Samtidig vet jeg at dette virkelig er det rette for meg, så jeg prøver å gjøre det beste ut av det og ser alltid frem til periodene i praksis. Dessuten har jeg en haug av fantastiske medstudenter som gjør studietiden uforglemmelig - uansett hvor mye lesing det måtte innebære. 

    ♥ Jeg vasker aldri håret oftere en annenhver dag, noe som har vært en utfordring etter at jeg begynte å trene såpass mye. Men jeg prøver å skåne håret mot unødvendig slitasje, og det har vist seg å fungere. Da jeg var hos frisøren tidligere i uken var det over ett år siden sist, og likevel var ikke håret særlig slitt. Varme bruker jeg også svært sjeldent. 



    ♥ Jeg er ekstremt effektiv når jeg snakker lenge i telefonen. Tur med hunden og vasking og rydding av leilighet går som en lek dersom jeg har noen på tråden. Det skjer nærmest automatisk.

    ♥ Jeg må ha sovemedisin for å klare å sove - uansett hvor trøtt jeg måtte være. Søvnproblemene nådde nye høyder da jeg var på mitt verste psykisk, og de har ikke forbedret seg. 

    ♥ Jeg er plagsomt systematisk av meg. Det er ofte jeg skriver liste med tidspunkter og hele pakken bare planene for dagen er å vaske klær og trene. Dessuten er jeg avhengig av å ha det ryddig på andre områder også - i leiligheten, klesskapet, kjøkkenskap og ja... Listen er lang (hehe). 



    ♥ Jeg pusser tennene alt for ofte, og er fullstendig klar over at det ikke er bra for emaljen. Jeg kan ta meg selv i å ha pusset dem ti ganger i løpet av en dag - noe som overhodet ikke er bra. Jeg jobber med å normalisere det. 



    Til slutt vil jeg minne om at jeg har spørsmålsrunde gående HER. Svarene kommer på søndag 
     



     

  • 27.04.2016
  • //
  • Kl.20:43
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Spørsmålsrunde

    Innlegget inneholder annonselenke

    For å få en skikkelig start på bloggingen igjen, har jeg lyst til å sette i gang en spørsmålsrunde. Det hjelper meg å se hva folk faktisk er interessert i å se mer av her inne. Dessuten er det jo en genial måte å få spurt om hva enn dere lurer på. Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet til dette innlegget, så skal jeg svare på de jeg synes er passende 



    Jakke HER 
     


  • 26.04.2016
  • //
  • Kl.18:45
  • //
  • Om meg
  • //
  • 23 kommentarer
  • Når depresjonen nesten dreper deg

    Akkurat nå kunne jeg ligget radmager i en sykehusseng. Sannsynligvis med en sonde gjennom nesen som eneste næringskilde. Akkurat nå kunne jeg fortsatt levd på randen mellom liv og død. Eller jeg kunne vært innesperret i et rom fordi den hemningsløse desperasjonen etter å fortsette slik jeg selv ønsket, hadde drept meg om jeg ikke ble passet på. Jeg kunne fortsatt kjent meg ubrukelig dersom jeg ikke hadde klart å holde meg unna det ene knekkebrødet i løpet av den siste uken. 



    Det foregående året var preget av ustoppelige vonde tanker. Det var de mest tårefylte 365 dagene i hele mitt liv. Det har vært verre enn jeg noensinne så for meg at i det hele tatt var mulig. Samtidig har det vært det mest lærerike og det fineste. Kontrasten mellom total ulykke og et lite snev av lykke er ikke til å kimse av. Jeg overlevde! 

    Det er merkelig - hvor sterk den minste glede eller det minste smil plutselig kan kjennes når det ikke har eksistert på det en kan huske. Jeg memorerer godt lettelsen hos helsepersonellet da jeg kom tilbake etter knappe to uker uten behandling. Jeg kunne se det på dem alle: et forsiktig smil lettet hele ansiktsuttrykket og tårene presset ukontrollert fra øynene. Hvem hadde trodd jeg skulle overleve de ukene? Jeg som satt gråtende hos psykologen, overbevist om at nå, nå greide jeg ikke mer. Jeg maktet ikke! 

    Jeg hadde mistet telling på hvor mange ganger jeg hadde planlagt og gått igjennom min egen død i hodet. Hvor mange ganger jeg hadde googlet beste metoder for å avslutte livet. Hvor mange ganger jeg hadde bestemt meg for at nå var tiden var inne. 



    Til tross for at jeg fysisk og utad så mye friskere ut enn før, var psyken verre enn den noengang hadde vært. Jeg nektet å gå utenfor døren, jeg turte ikke gå på butikken, ble utslitt av tanken på at jeg måtte dusje. Etter at jeg hadde pusset tennene var å ligge i sengen i timevis det eneste jeg var kapabel til å gjøre. 

    Uansett hvor klisje det både er, og høres ut, har jeg skrevet dagbok under hele sykdommen - både anoreksien og depresjonen. De gode dagene og de vonde dagene er dokumentert. Det gjør meg knust å se tilbake på, samtidig er det ingenting som gjør meg stoltere enn å fortelle at jeg er bedre nå. Jeg har kommet meg igjennom det jeg trodde var en endeløs, mørk tunnel. Jeg har kommet meg igjennom det jeg var overbevist om at skulle ta livet av meg. 

    Det har vært fryktelig vanskelig å sette seg ned igjen foran tastaturet for å blogge. Jeg har tenkt på det hver eneste dag, men likevel har frykten for at de vonde tankene skal komme tilbake vært uunngåelige. Jeg har hatt så lyst - lyst til å inspirere andre, lyst til å fortelle om hvordan jeg har det og lyst til å sette ord på tanker og følelser jeg vet jeg ikke er alene om. Jeg har tatt kontroll over de problemene i livet mitt jeg tror aldri forsvinner, og derfor skal jeg jammen ta kontroll over frykten for å dele - som jeg også higer etter å gjøre. 

    Dere hører fra meg, for jeg er veldig klar for å fortsette nå. Jeg trengte denne tiden, og kanskje jeg trenger tid igjen senere.


  • 24.04.2016
  • //
  • Kl.21:22
  • //
  • Om meg
  • //
  • 32 kommentarer
  • Q&A - Melina svarer

    - Spørsmålsrunde - 



    Hei fantastiske dere ♥  Det er på høy tid med en spørsmålsrunde igjen. Denne gangen er det Melina som svarer - for variasjonens skyld. Dette er virkelig en mulighet til å få et litt annet syn på meg. Rettere sagt; hvordan jeg oppfattes for andre. Dere kan selvfølgelig spørre om ting dere lurer på angående samboerskapet eller Melina også. Bare fantasien setter grenser. Jeg gleder meg! Så spør i vei i kommentarfeltet til dette innlegget, så besvares spørsmålene på video om noen dager. Stor klem!



  • 12.05.2015
  • //
  • Kl.16:54
  • //
  • Om meg
  • //
  • 28 kommentarer
  • Silikon

    Jeg kan med hånden på hjertet si at det stort sett er en drøm å gå igjennom kommentarene fra dere - både her, på Facebook, Instagram og sosiale medier generelt. Jeg har virkelig blottlagt den sanne meg, og er mer naken og sårbar enn det de aller fleste kanskje er klar over. Så først og fremst; tusen takk for alle de gode ordene samtlige kommer med. 

    Jeg har i lang tid latt være å svare på spørsmål som har kommet inn angående silikon. For ja; jeg har vært totalt åpen om at det er noe jeg har. Uten at jeg trenger å utdype det noe særlig mer, har jeg et ønske om å svare på et par ting angående det i forhold til sykdommen min - ettersom dette er noe som til stadighet dukker opp. 

    For å direkte svare på spørsmål som har kommet fra dere, har jeg plukket ut en kommentar jeg synes tok for seg mye i den retningen jeg vil med dette: 

    "Jeg har lurt lenge på hvorfor du tok silikon? Eller tok du det før du ble veldig syk? Jeg mener å huske at jeg har lest du har hatt problemer med mat veldig lenge. Så med tanke på at du mener du aldri blir liten nok, tynn nok og alltid føler deg for stor i din egen kropp, hvordan er det å ha så store pupper?"

    Det første jeg gjorde da jeg fylte 18 år var å legge meg under kniven. Jeg hadde i lang, lang tid hatt et stort ønske om å forstørre brystene - og det gjorde jeg på dagen jeg ble myndig, da hverken mamma eller pappa ønsket å godta det før jeg selv kunne bestemme. På det tidspunktet hadde jeg allerede hatt flere perioder med dårlig forhold til mat, men likevel var det ikke sammenlignbart med hvordan det har utviklet seg i senere tid. Så ja; jeg vil på mange måter si at det var noe jeg gjorde før jeg ble veldig syk. Til tross for at jeg på den tiden også var knyttet opp til behandlingsprogrammer for spiseforstyrrelser. Før jeg gjennomførte operasjonen var jeg til grundig helsesjekk for å forsikre om at jeg fysisk var frisk. Jeg skal innrømme at jeg sa at ting stod bedre til psykisk enn det egentlig gjorde, for å være sikker på at alt skulle gå etter planen. Med en fysisk frisk kropp, kom jeg dit jeg ønsket med det også! 

    Å forstørre brystene er faktisk ikke noe jeg har angret på i senere tid heller - snarere tvert i mot. Med en mager kropp og lite former, er det brystene som har gjort at jeg har følt meg feminin i mange settinger. Jeg tror, til tross for hvor syk jeg er og har vært det siste året, hadde jeg gjennomført det på nåtidspunkt dersom jeg ikke hadde gjort det tidligere. Dette er kanskje ikke typisk for en med anoreksi, men akkurat slik føler jeg det - derfor er jeg veldig glad for at jeg gjennomførte operasjonen for over to år siden. 



     

  • 04.05.2015
  • //
  • Kl.15:49
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Stille i stormen

    Det er over en måned siden jeg åpnet datamaskinen - og enda lenger siden jeg satt meg ned for å skrive noe på bloggen. For meg er i grunn denne tiden allerede bare et vagt minne. Jeg trodde ikke det var mulig å falle lenger enn det jeg tidligere hadde gjort, men nå innser jeg at jeg virkelig har nådd bunnen. 

    I dagboken min har jeg skrevet: 

    "Å kjempe mot sin egen kropp, som gjør alt i sin makt for og ikke havne tilbake på randen av sammenbrudd, er uutholdelig. Anoreksien har igjen blomstret, og nå tror jeg den er sterkere enn noensinne. Takk og lov for de bitre vintermånedene som har gjort at du har fått litt kjøtt på bena, tenker mamma. Mens jeg, jeg er igjen i gang med det evigvarende prosjektet "du er aldri tynn nok". I dag var jeg i ferd med å ta vekk håndkleet jeg hadde hengt opp foran speilet mens jeg dusjet, men i redsel for hva jeg ville møte, maktet jeg ikke. Jeg var nødt til å gjøre slik jeg er vant til; dusje med øynene knipt igjen og speilet tildekket, helt til jeg hadde fått på meg klærne igjen."

    Jeg har forstått at jeg er mer ensom i folkemengden enn jeg er alene, derfor har jeg kanskje trukket meg litt tilbake igjen. De aller fleste dager er jeg redd for sosiale sammenkomster, og unngår alt som kan tilby mat. Jeg er igjen ytterst utilfreds med min egen kropp. Samtidig føler jeg at deprisjonen sakte, men sikkert, trekker seg tilbake - i takt med at anoreksien lever sine bedre og bedre dager. 

    For tiden jobber jeg ikke. Jeg er sykemeldt, og går til intensiv og hyppig behandling hos DPS. Kanskje det gir meg en viss livsgnist i lengden. Men bare kanskje. For akkurat nå synes jeg det meste er håpløst og jeg har overhode ingen lyst til å se hva fremtiden bringer. Jeg gjør det for mamma, og for pappa. Jeg kan ikke forsvinne fra dem nå! 

    Jeg finner mye trøst i å skrive her på bloggen, så kanskje jeg titter innom litt oftere fremover - uten å love noenting. Jeg liker å kunne sette ord på det jeg føler, uten å snakke direkte med noen. Dessuten trenger jeg noen lyspunkt også; som å skrive andre, gode innlegg, som jeg kan være stolt av og som andre kanskje kan få noe ut av. 



  • 29.04.2015
  • //
  • Kl.20:51
  • //
  • Om meg
  • //
  • 31 kommentarer
  • Bare svart

    På et tidspunkt hadde jeg sluttet å måle arealet rundt overarmene mine, sluttet å kjenne etter at gapet mellom lårene mine var uforandret og plutselig veide jeg ikke lenger måltidene mine. Uten å engang tenke over det, var disse tidligere livsviktige gjøremålene, ute av verden. Og det var fint - jeg hadde det veldig fint. Jeg smilte, lo og spiste gjerne både tre og fire brødskiver på en og samme kveld, uten engang å kjenne et snev av samvittighet. Befriende og deilig vil kanskje de fleste påstå, og jeg skal ikke legge skjul på at det var noen nødvendige uker. Vekten har økt fra kritisk til mager, og det burde glede de aller fleste som er en del av dette. Ja, det gledet til og med meg! Jeg vil jo tross alt være frisk, på en måte. Å få barn om noen år, reise uten tillatelse fra en rekke forskjellige fagpersoner og selvfølgelig leve et langt, lykkelig liv. 

    Likevel er det dette som har ført meg til der jeg er nå - velger jeg i det minste å tro selv. Situasjonen er nemlig sånn at jeg er diagnostisert depressiv, med altfor mange tanker om hvordan jeg kan slippe å eksistere. Jeg gråter av klemmer, gråter av hver eneste detalj som streifer hjernen min og er ikke særlig tilfreds hverken med hvordan kroppen min har forandret seg eller hvordan jeg ser for meg fremtiden. Jeg blir til og med på gråten av tanken på at andre skal se meg - se hvor ekkel jeg har blitt. Det hele er svart, jeg er tom, og aller helst har jeg lyst til å sove. Sove meg igjennom livet, til jeg en dag våkner og er kvitt de tyve ekstra kiloene skuldrene mine bærer på grunn av dette. Jeg er bare sliten. 

    Jeg er tatt ut av jobb for en stund, på grunn av anorexia nevosa, som det så fint står i sykemeldingen min. Jeg takler ikke å stå til utstillig, jeg nekter å sette på meg jobbuniformen i frykt for at andre skal se at jeg er forandret. Dessuten ville det ikke vært aktuelt å risikere å falle sammen i gråt foran kunder - uten grunnlag for i det hele tatt å vise et snev av følelser. 

    Jeg ser kanskje friskere ut enn på lenge, men sannheten er at jeg har det vanskeligere enn noensinne. Jeg er veldig, veldig langt nede.


     
     

  • 24.02.2015
  • //
  • Kl.20:46
  • //
  • Om meg
  • //
  • 25 kommentarer
  • 50 spørsmål

    Hei og riktig god mandag (tirsdag) til dere  Håper dere har hatt en fin start på uken? Helgen min har virkelig gått i ett, og jeg har hatt noe å gjøre til enhver tid. Stressende, selvfølgelig - men veldig morsomt. På lørdag var jeg i hovedstaden på middag, og det eneste jeg satt igjen med, var en eneste selfie fra toalettet. Jeg tror det er svaret på en vellykket helg. 

    Kom over enda et spørsmål og svar innlegg på en annen blogg, og har inntrykk av at dere liker de like godt som meg - derfor slang jeg med på, og svarte på enda 50 nye spørsmål:

    1. Hvor gammel er du om fem år? Da er jeg 24, og rett rundt hjørnet til å være halvveis til 50. Shit!

    2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Melina og kollegene mine. 

    3. Hvor høy er du? Jeg er 173 cm.

     

    4. Hvilken film så du sist? Jeg så en skrekkfilm, faktisk. Ser aldri på det, ettersom jeg er redd i lang tid, men nå har det gått overraskende bra. Jeg husker forresten ikke hva den het, men jeg så den på Netflix i hvert fall. 

    5. Hvem ringte du sist? Pappa. 

    6. Hvem ringte deg sist? Sondre, som Melina og jeg var i London med. 

    7. Hva stod det på den siste smsen du fikk? "Kan du ta med noen truser for meg?", fra ingen andre enn Melina. *ler*

    8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? SMS. Aldri vært spesielt fan av å ringe, spesielt ikke med folk jeg ikke snakker mye med, eller som jeg har et profesjonelt forhold til (for eksempel i forbindelse med jobb). Men jeg ringer alltid mine nærmeste hvis jeg lurer på noe, da synes jeg meldinger bare blir slitsomt. 

    9. Hva er ditt favorittsted? Hjemme! Men utenom det må det bli leiligheten vår i Tyrkia. Jeg har så gode minner fra det stedet, dessuten føler jeg meg veldig hjemme og tilpass der - noe som er viktig for meg. 

    10. Hvilket sted foretrekker du minst? Kollektivtransport. Eller generelt å være ute om vinteren.  

    11. Når så du moren din sist? På lørdag. 

    12. Hvilken øyefarge har du? Brune. 

    13. Hvilken julesang er din favoritt? Hmm, det er veldig mange. Jeg pleier alltid å høre mye på julealbumet til Maria Arredondo, men En Stjerne Skinner i Natt er vel kanskje en sikker vinner. 

    14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Ingen av delene. De er samboere, men har aldri vært gift. 

    15. Når våknet du i dag? Klokken 9, omtrent. Våknet og våknet da, jeg ble vel å merke vekt. 

    16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Forhåpentligvis bosatt i nærheten av her jeg bor nå med drømmemannen og kanskje to barn. Jeg har (hvis alt går etter planen) startet for fullt i jobben jeg ønsker å fortsette med til jeg pensjonerer meg.  

    17. Hva skremte deg om natten som barn? Natten. Jeg kom alltid krypende i mamma og pappas seng fordi jeg var livredd for å sove alene i mørket. 

    18. Hvilket Youtube-klipp var det sist som fikk deg til å le? Jeg er aldri på Youtube for å se filmer, så det kan jeg faktisk ikke huske.

    19. Hva er din beste egenskap? Jeg oppnår som regel det jeg virkelig ønsker, fordi viljestyrken min er veldig sterk. 

    20. Hva er din verste egenskap? At jeg er kjempe, kjempe, kjempe sta. 

    21. Sover du med eller uten klær om natten? Kommer an på. Men sover ofte fullt påkledd med to dyner og teppe nå om vinteren fordi jeg fryser sånn. 

    22. Hvor mange puter har du i sengen? To, men bruker stort sett bare den ene. Det hender at jeg bretter puten så den ligger dobbelt, men jeg er overhodet ikke avhengig av å ha mange puter, slik de fleste andre er. 

    23. Hva er det rareste du har spist? Jeg har ikke spist noe som er spesielt rart. Jeg prøver aldri ut ting jeg ikke føler meg sikker på. 

    24. Har du stasjonær eller bærbar data? Bærbar. 

    25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Barføtt. Jeg går aldri med sokker! Sko er jo en selvfølge når jeg er utendørs, men ingenting slår å gå uten noe på føttene. 

    26. Hva hører du på akkurat nå? Many Moons Ago med Andreas Moe. Den sangen gir meg skikkelig gode vibber. 

    27. Hvilken iskrem er din favoritt? Browniesis fra Henning Olsen. 

    28. Hviken dessert er din favoritt? Brownies eller sjokoladefondant. Men jeg spiser sjeldent dessert. 

    29. Den største premien du har vunnet? Oi, det husker jeg ikke. Men aldri noe veldig verdifullt. 

    30. Liker du kaffe? Ja, helt svart! 

    31. Hva drikker du helst til frokost? Drikker Pepsi Max til alt jeg spiser. 

    32. Hvem var din favorittlærer på videregående? Norsklæreren min, som også var kontaktlærer for klassen. 

    33. Kan du spille poker? Nei, men det hadde sikkert vært kult å kunne. 

    34. Hva har du spist i dag? Kyllingsalat fra i går, stort sett, samt noen knekkebrød. 

    35. Nevn to historiske personer som interesserer deg? Interesserer meg veldig for 2.verdenskrig, så den eneste jeg kan komme på er Hitler. Til tross for at alt han gjorde var helt forferdelig og tragisk, er han nok den personen som fanger mest interesse hos meg. 

    36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? The beat. 

    37. Vil du ha barn? Absolutt! Men først må jeg konsentrere meg om å få tilbake menstruasjon. 

    38. Kan du noen andre språk enn norsk? Engelsk bare. Kan noen ord og fraser på enkelte språk, men ikke noe mer. 

    39. Sover du på en spesiell side? Nei, jeg bytter på. 

    40. Foretrekker du havet eller basseng? Havet, til tross for at jeg ikke er noe glad i å bade på dypet. Hater tanken på at jeg ikke vet hva som befinner seg under meg. 

    41. Hva bruker du helst penger på? Pepsi Max, snus og leiligheten min. 

    42. Eier du dyrebare smykker? Ja! Både smykker jeg har arvet, fått til dåpen og til konfirmasjonen min. 

    43. Hva er ditt favorittprogram på tv? For øyeblikket er det Kampen om tungtvannet. Ellers er jeg en serieslave, og har fulgt med på de aller fleste kjente serier den tiden de har gått på TV. 

    44. Hva skal du gjøre i helgen? Jeg har ingen store planer foreløpig, annet enn jobb og middag hjemme hos meg med noen venner på lørdag. 

    45. Kan du stå på slalåm? Ja, men gjør det alt for sjeldent. Det er jo egentlig dødsgøy! 

    46. Hvordan imponerer man deg? Jeg faller pladask for skjarm og en flørtete attitude.

    47. Hva slags ringelyd har du på telefonen? Den som er standard for iPhone. 

    48. Fortell 5 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg?

     Jeg foretrekke serier fremfor filmer, ettersom jeg hater at ting tar slutt. 

     Jeg elsker å kjøre bil helt alene sent om kvelden. 

     Jeg er veldig glad i å bake og lage mat til andre. 

     Jeg er mye mer redd edderkopper enn slanger. 

     Jeg spilte håndball i 13 år. 

    49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Bakgrunnen på iPhonen min. 

    50. Er du sosial? Jeg har blitt veldig sosial i forhold til det jeg var bare for kort tid siden, i hvert fall. 



  • 27.01.2015
  • //
  • Kl.00:34
  • //
  • Om meg
  • //
  • 10 kommentarer
  • Melina forteller tjue sannheter

    ... om meg. Her er Melinas ord:

    1. Kristin må alltid bli kost på når vi sitter stille, enten det er i håret, på armen eller føttene.

    2. Hun drikker aldri vann, velger heller å være tørst dersom hun ikke har Pepsi Max eller lettbrus tilgjengelig. 

    3. Drikker alltid Pepsi Max rett fra flasken, uansett hvor stor den er. 

    4. Etterlater alltid tam bunnslam av brus i kjøleskapet. 

    5. Kristin bruker aldri asjett når hun spiser hjemme. 

    6. Er alltid supergira på å drikke mest mulig på kortest tid når det gjelder alkohol. Hun koser seg med andre ord ikke med drikken, hun shotter heller en haug. 



    7. Hun begynner alltid å småsutre hvis jeg legger meg før henne - ender alltid med at jeg må vente. 

    8. Har en tendens til å legge fra seg klærne akkurat der hun kler de av seg. 

    9. Hun er håpløs å vekke om morgenen, til tross for at hun alltid ber meg gjør det, ettersom hun ikke våkner av sine egne alarmer. 

    10. Skrur aldri av TVen når hun legger seg om kvelden.

    11. Kristin snapper alt, alltid, og er en skikkelig effektiv snapper. 

    12. Må alltid ha minst to tyggiser i munn, og spiser en pakke på under en time. 

    13. Kristin får det nesten alltid som hun vil, spesielt her hjemme. 



    14. Hun har en ekstremt dårlig uvane; Kristin legger alltid fra seg den brukte snusen sin alle andre steder enn i søppelkassen. 

    15. Må alltid ha 35 suketter i en tekopp - en av de mange tvangstankene hennes. 

    16. Spiser bare fyllet på pizzaen, bunnen ligger alltid igjen på kjøkkenbenken. 

    17. Kristin tar det helt rolig og slapper, så får hun plutselig dårlig tid, og da går det virkelig fort i svingene. 

    18. Dersom hun har sminket seg, tar hun alltid selfies før hun går ut døren. 

    19. Kristin fryser alltid. 

    20. Hun er alltid i godt humør, og er rett og slett en glede å tilbringe tid med. 



  • 20.01.2015
  • //
  • Kl.14:47
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Dere er best

    Jeg vet ikke hva jeg skal si... Men er det noen som virkelig kan gjøre en dårlig dag lysere, så er det dere. Tusen millioner takk! Jeg har ikke en gang telling på hvor mange bekjente, venner, ja til og med ukjente, som kontaktet meg på Facebook, melding og snapchat i går. Dessuten la noen av dere igjen superhyggelige kommentarer her på bloggen også. Det varmer helt inn til hjerteroten og enda litt lenger. 

    Det føles godt å innrømme at ting går bedre, spesielt når det faktisk er tilfelle. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gjentatte ganger har sagt at ting er lettere, når det i realiteten var helt motsatt. Jeg ønsket så sterkt å være radmager - for det var alt som betød noe overhodet, og ingenting kunne stoppe meg. Forhåpentligvis vil ingen av dere ane hvor mye mer livsglede og energi mat kan gi en.  

    Nå har jeg nettopp kommet hjem fra jobb, etterfulgt av noen minutter i solen. Jeg hadde ikke tatt sol siden i sommer, så det var virkelig på høy tid. Litt farge på kroppen gjør overraskende mye med selvtilliten det også. Håper dere får en deilig kveld! Jeg skal straks sette i gang med middag til Melina - hun skal selvfølgelig få servert livretten; tikkamasala. For meg er middagen fortsatt ganske vanskelig, så den spiste jeg nettopp på egenhånd. Når det er sagt, så utfordrer jeg meg selv mer og mer - og det er et stort fremskritt. 

    - Vi skrives i morgen! Melina har snekret sammen en morsomt innlegg om meg - 



  • 19.01.2015
  • //
  • Kl.19:50
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • På vei mot noe bedre

    Det var dagen da jeg hadde bestemt meg for å slutte å spise igjen. Ordene fra Linnea Myhres siste roman, Kjære, hadde klistret seg til hjernen min som vått hår mot naken hud. Jeg visste jeg ikke kom til å bli særlig tynnere ved å la være, men å dytte i seg matbit etter matbit, gjorde meg i hvert fall ikke tynn. Dessuten likte jeg bedre å ikke spise. Jeg følte meg bedre, og jeg kunne kjenne det uønskede kroppsfettet renne av i takt med de forferdelig krevende og slitsomme timene hvor kroppen virkelig gikk på lavgir. 

    Til tross for at første kveld ikke gikk slik jeg hadde bestemt meg for, ble de neste dagene og ukene styrt av anoreksien - den var sterkere enn noen gang. Jeg hadde stålkontroll! Det var noe med de tretten champagneglassene jeg fikk i meg denne nevnte kvelden. Alkoholen fjernet nærmest all form for samvittighet, og jeg kunne gjerne spise som en sulten ulv i lenker på en slik kveld, Vel, det var vel egentlig det jeg var hele tiden; et rovdyr i fangenskap, med lenker som stoppet meg i å spise. Sult var en deilig følelse - en følelse av mestring og å føle seg vel. Jeg ble ofte oppgitt når folk klaget på at de var sultne etter noen timer uten mat. Selv kunne jeg gå mange dager uten noen form for næring. Selvfølgelig var jeg også sulten, men ingenting er bedre enn å hive etter mat, men likevel ha styrken til å la være å spise. 

    Kate Moss sa en gang at ingenting smaker bedre enn tynn føles, og jeg tror et var dette sitatet som hadde gitt meg aller mest motivasjon i hele min tid som anoretiker. For hvert eneste ord var så rett; det var akkurat slik jeg følte det. Hva er vel poenget med å nyte mat i noen minutter, når mange av dagene etter ville blitt ødelagt av en samvittighet som holdt på å kvele meg. For ikke å snakke om en kropp jeg ikke en gang kunne stå oppreist i fordi jeg følte meg for tykk. Det eneste riktige var å ikke spise. Jeg visste at det ikke stemte overens med alt jeg noen gang hadde hørt, lært og sett, men jeg var overbevist om at jeg var et unntak. Mat hadde bare negative sider! 

    Til tross for at det ikke er mange månedene siden jeg skrev dette, har likevel mye forandret seg. Jeg begynner å innse at et liv styrt av anoreksi med en tankegang fullstendig opphengt i kalorier, hva jeg spiser og ikke spiser, dårlig samvittighet for hver eneste næringskilde og kvelder hjemme alene fordi jeg ikke kan delta i sammenkomster hvor mat er tema, ikke er svaret på lykke. 

    Jeg vil ha muligheten til å få barn, jeg vil spise middag med vennene mine og jeg vil ha styrke til å jobbe, reise og gjøre ting som gjør meg glad. Nå har jeg kommet lenger enn på veldig lang tid; vekten har økt fra kritisk til lav, jeg er mye mer sosial, jeg har mer energi og jeg har det bedre med meg selv -  likevel er jeg et godt stykke fra der jeg bør være. Veien er lang og hard - noen dager en kamp, andre dager en lek. Nå krysser jeg fingrene for at den gode trenden fortsetter, og at det gjenspeiles her på bloggen. Jeg savner å dele oppturer og nedturer, interesser og hverdagslige gjøremål, derfor håper jeg dette er enda en ny, frisk start. 



     

  • 18.01.2015
  • //
  • Kl.20:39
  • //
  • Om meg
  • //
  • 14 kommentarer
  • Senest stilte

    Hvor kjøpt du skoene, og hva kostet de? 
    De kjøpte jeg på Kouture i Oslo, men selges på blant annet Miinto også. De kostet 2500 kroner - absolutt verdt hver eneste krone, bare så det er sagt. Jeg elsker dem, og utnytter alle anledninger til å bruke dem. 

    Hvor er kåpen på nest siste snap fra?
    Det er en vinterjakke fra Michael Kors. Jeg fikk den i gave, men vet at den ble bestilt fra England, da den var utsolgt overalt i Norge (de tok inn veldig få av den).  

    Hvor er spisebordet og stolene dine fra? 
    Det er kjøpt på Bohus. Synes settet er så nydelig, og dessuten er stolene faktisk gode å sitte i - til en forandring fra de vi hadde i den andre leiligheten. 

    Hvor er buddahen fra? 
    Den er fra Floriss, faktisk.  

    Hvor har du kjøpt jakken? 
    Den er fra Mango. Så varm og god, da den er laget av ull - perfekt for meg som fryser så mye.  

    Hvor mye fyller du i leppene hver gang, og hvor ofte? 
    Jeg fyller cirka 0,7 ml hver gang, mens første gang satte jeg 1. Før jeg fylte nå nylig hadde jeg ikke gjort det siden september, så det går som regel et par måneder mellom hver behandling.  

    Tar du mest oppe eller nede? 
    Jeg tar mest oppe, men fyller selvfølgelig i underleppen også.  

    Har du mistet mange av dine egne vipper etter at du har hatt vippeextensions? 
    Ja, jeg har dessverre mistet noen. Nå bruker jeg alltid løsvipper når jeg skal ut, føler meg helt naken uten litt ekstra.  

    Får du ikke veldig mye frihet i forhold til sykdommen din? 
    Kanskje, men nå var det tross alt bare snakk om fire dager. Det går jo som regel mer enn det mellom hver behandling uansett. Dessuten har jeg verdens beste reisefølge, så de passer godt på meg og de strenge rutinene jeg har.  

    Hva er yndlingsteen din? 
    Jeg drikker all te, tror jeg. Men mye av den helt vanlige, ellers har jeg fått dilla på en med kanelsmak nå. Husker dessverre ikke hva den heter, men innpakningen er i hvert fall sort.  

    Synes du det er ubehagelig å jobbe med mat i forhold til anoreksien? 
    Nei, det går faktisk overraskende bra. Selv spiser jeg aldri maten fra BigBite

    Hvordan går det med deg og Alexander nå, er dere ikke venner lenger? 
    Vi har ikke særlig kontakt lenger, men vi er selvfølgelig venner. Det er kjempe god tone når vi først snakker, og jeg ønsker han bare vel!

    Hvilket kamera bruker du? 
    Iphone og Canon 550D. For det meste sistnevnte til bloggen, selvfølgelig.  

    Hvordan tar du drittslenging, tar du det til deg?
    Det kommer litt an på hvordan den er formulert. Det er stor forskjell på konstruktiv kritikk og direkte drittslenging. Førstnevnte tar jeg til meg, selvfølgelig, men slemme kommentarer som ikke er ment for noe annet enn å skåne meg, prøver jeg å bare le av. 



  • 17.12.2014
  • //
  • Kl.13:33
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • 50 spørsmål

    Hallo og god kveld, cupcakes ♥ Forleden kom jeg over et utrolig morsomt innlegg på nettenestea.com, bloggen til Annette Haga - og det er ikke første gang. Jeg kunne ikke annet enn å ta litt inspirasjon nok en gang. Håper dere liker det like godt som meg!

    1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir? Et kundenummer på jobb. 

    2. Hva har du alltid i vesken? Nøkler, mobil og lommebok. 

    3. Hva bestiller du på kafé? Alltid brus uten sukker eller sort kaffe. 

    4. Hvilke nettsider besøker du daglig? En haug med blogger, Facebook og Netflix nesten hver dag.

    5. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? Mamma, pappa, Frida eller Melina. Det kommer litt an på hva det gjelder, eller hva årsaken er. 

    6. Hvilken farge er det på tannbørsten din? For øyeblikket er den hvit og blå. Jeg bytter ganske ofte - vanligvis pleier jeg å velge jentene farger med søte mønstre, men denne gangen var det pappa som kjøpte med til meg. 

    7. Kan du bytte olje på bilen? Overhodet ikke. Å fylle bensin er mer enn nok for meg. 

    8. Hva har du hatt av kjæledyr? Jeg har hatt mange katter, og skulle ønske jeg hadde en nå også. Tror jeg er en kattehvisker, for jeg får alltid katter som ender mer opp som babyer eller hunder. Sikkert fordi jeg behandler dem som førstnevnte, så de blir tvunget til å oppføre seg sånn. 

    9. Har du noen piercinger? Hull i ørene og piercing i navelen. Jeg hadde i tungen, men er glad jeg kvittet meg med den. 

    10. Norge på sitt beste? For min del er en fin, norsk sommer uslåelig. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at vi er kjent for alle de vakre årstidene våre - så alle har jo sin særegne skjarm, til tross for at jeg har litt vanskeligheter for å like for eksempel vinteren. 

    11. Hva gjør deg lei deg? Det kan være så mangt. Fra ting som at jeg ikke har strukket til der jeg burde, eller "bagateller" som at jeg føler jeg har spist for mye. 

    12. Hva gjør deg glad? At de rundt meg er glade, sommer, ferie og Pepsi max. 

    13. Hva er drømmejobben din? Jobben til Livingdoll, uten tvil. 

    14. Abonnerer du på et ukeblad? Nei, jeg leser aldri blader. Forleden kjøpte jeg Costume, men jeg har enda ikke åpnet det. Boken kommer alltid i første rekke, og jeg prioriterer alltid den fremfor annet lesestoff. 

    15. Hva var det siste du kjøpte? En stor pepperkakeform i hjerte på Jernia. 

    16. Liker du kinesisk mat? Tja, jeg har ikke prøvd meg frem noe særlig. Men jeg liker nudler, da.  

    17. Når var du i kirken sist? I mai, begravelsen til min kjære bestefar. Jeg skal i kirken på julaften igjen - det kommer til å bli rart, men forhåpentligvis fint. Det pleier tross alt å være en helt magisk stemning denne dagen. 

    18. Hvem var den siste som gjorde noe ekstra spesielt for deg? Pappa, som nok en gang kjørte til Jessheim for å kjøre meg hjem fra jobb. Jeg takler virkelig ikke vinterkulden...

    19. Har du noensinne vært i en ambulanse? Ja! 

    20. Kan du rulle med tungen? Nei, det tror jeg ikke?

    21. Hvor lang tid bruker du om morgenen? Det kommer an på hva jeg skal, men jeg bruker aldri lenger enn 15 minutter før jobb. 

    22. Banner du ofte? Veldig lite. Men om jeg skvetter, får vondt eller noe uventet skjer, kan det selvfølgelig komme et stygt ord eller to. 

    23. Hva er det lengste du har campet i et telt? Jeg bodde i telt en hel uke da jeg gikk på ungdomsskolen. Vi var på villmarksleir, og det skal jeg aldri igjen. Hater teltliv. 

    24. Hvor mange søsken har du? Jeg har en storebror. 

    25. Hva slags utdannelse har du? Ingen, men jeg har studiekompetanse, så jeg er klar til å begynne å studere neste år. 

    26. Hvor mange steder har du bodd? Hos mamma og pappa, med Alexander og der jeg bor nå. 

    27. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med? Hmm, jeg vet faktisk ikke, men jeg kan til tider like armene mine. 

    28. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med? Skuldrene mine, kanskje? Eller lårene. 

    29. Er det viktig å feire bursdager? Ja, jeg elsker bursdager, og blir helt i ekstase når enten mine nærmeste eller jeg selv har fødselsdag. 

    30. Har du tatt vare på klesplagg fra da du var liten? Ikke jeg, men jeg vet at mamma har tatt vare på noe. Min første sparkebukse blant annet. 

    31. Nevn én ting som er irriterende med å blogge? At stort sett hele året er det for mørkt til å ta bilder ute etter klokken 13 om dagen. Utrolig irriterende for de som enten jobber eller går på skole. 

    32. Hvor mange glass vann drikker du hver dag? Jeg drikker ikke vann. 

    33. Når legger du deg om kvelden? Det kommer veldig an på når jeg skal på jobb dagen etter, eller hva jeg gjør den kvelden. Er jeg ute, blir det selvsagt sent, men i hverdagene prøver jeg å legge meg før 12. 

    34. Favorittfag på skolen? Norsk og nynorsk har alltid vært favorittfagene mine. 

    35. Potetgull eller smågodt? Smågodt, uten tvil. 

    36. Siste filmen du så? The other woman. 

    37. Det mest romantiske du har gjort? Tror det må være fjorårets julegave til min daværende kjæreste, altså Alexander. Jeg hadde laget adventskalender, hvor han fikk et hint til hva julegaven hans var hver søndag - hver gave var selvfølgelig nøye planlagt og veldig romantisk. En søndag fikk han for eksempel fransk vin og en middag som vi skulle dele samme kveld. På julaften fikk han tur til Paris sammen med meg, da dette var en veldig spesiell by forholdet vårt og oss. 

    38. Den perfekte vertinnegaven er? Blomster, vin eller noe fancy til kjøkkenet. 

    39. Hvor gammel er pappaen din? Pappa er 55 år gammel. 

    40. Har du vært i avisen? Ja, flere ganger i forbindelse med bloggen og sykdom. 

    41. Et sitat du liker? Denne må jeg faktisk tenke litt på. Legger ikke noe særlig merke til sitater, og når jeg gjør det, er de virkelig bra. Derfor vil jeg ikke rote bort dette svaret på å finne et tilfeldig sitat på weheartit for å fylle inn noe. 

    42. Hvilken farge liker du best på neglene? Sort, orange, rosa eller beige. 

    43. Hvem er forbildet ditt? Mamma! Jeg vil bli like fantastisk som det moren min er. 

    44. Er du forfengelig? Tja, mindre enn de fleste kanskje har inntrykk av. Da jeg gikk på skolen, sminket jeg meg aldri. Og for å være ærlig, bryr jeg meg ikke spesielt mye om hvordan jeg ser ut på jobb heller. Men jeg liker godt å pynte meg, og det er litt ekstra stas ettersom jeg ikke er så nøye på det vanligvis. 

    45. Finnes det noe du virkelig har lyst til å gjøre, men ikke har hatt mulighet, tid eller råd til? Jeg har lyst til å reise mye. Men både sykdom og økonomi stopper meg. Sistnevnte til en viss grad, selvfølgelig - jeg vil jo oppleve så mye. 

    46. Har du vært gift eller forlovet? Nei. 

    47. Hva kjøper du helst: klær, vesker eller sko? Har flest dyre vesker, men kjøper mest klær. 

    48. Føler deg ung eller gammel for alderen? Egentlig ikke, men jeg får ofte høre at jeg er voksen for alderen. 

    49. Hvilke uvaner har du? At jeg drikker for mye brus, snuser og slumrer alt for mye hver eneste morgen. 

    50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å svare på alle spørsmålene? Lage middag til Melina. 



  • 09.12.2014
  • //
  • Kl.19:11
  • //
  • Om meg
  • //
  • 1 kommentar
  • En lyd fra latsiden

    Kjære gode støttespillere og flotte personligheter! 

    Å love noe i forhold til bloggen, er noe jeg har bestemt meg for å aldri gjøre igjen. Rett og slett for at jeg er i en periode hvor både humøret og hverdagen svinger fra himmel til helvete på kortere tid enn jeg overhodet trodde var mulig. Det er ikke til å unngå å bli smigret og glad over alle kommentarene dere legger igjen i mine dødperioder her på bloggen, og de settes virkelig, virkelig pris på. Jeg har så lyst til å fortsette å oppdatere på lik linje som jeg var så flink til, derfor vil jeg at dere skal vite at jeg prøver så godt jeg kan - noe jeg kommer til fortsette med. Om det blir én oppdatering i måneden, eller ti i uken, vil jeg ikke kommentere - det må jeg ta som det kommer. 

    Til tider kan jeg sveve på skyer, eller leve i en liten rosa boble, som det så fint kalles. Dessverre er det et men - et altfor, altfor stort men. For til tross for at fasaden åpenlyser lykke og glede, er det ikke nødvendigvis sånn. Jeg trenger oftere enn de fleste å låse meg inne, være alene, gråte og realisere ensomheten som jeg så sterkt kjenner på. Samtidig er bloggen et fristed; et sted jeg kan sette ord på følelser, drømme meg bort eller bare unngå virkeligheten, som kan være så ufattelig vanskelig til tider. 

    Jeg håper dere kan være tålmodige med meg, for jeg vet at jeg er både komplisert og vanskelig. Love u all! 



  • 07.12.2014
  • //
  • Kl.20:10
  • //
  • Om meg
  • //
  • 7 kommentarer
  • Svar på spørsmål, del 2

    Innlegget inneholder annonselenker

    Hei alle dere 

    Først må jeg bare takke for all den fine responsen jeg får til enhver tid. Dere er helt fantastiske! Og jeg setter utrolig stor pris på hver og en. Det går litt på lavgir om dagen fra min side, men dere vet like godt som meg at dersom man er på sitt verste, er det bare bedre tider i vente. Jeg har lært å ta en dag av gangen, fokusere på meg selv og ta tiden til rådighet i enhver situasjon. 

    Ettersom det kom inn litt flere spørsmål enn forventet under spørsmålsrunden, tar jeg det i tre deler, slik at jeg har mulighet til å svare på mest mulig. Den tredje, og siste delen vil komme på video, siden den første ble litt halvveis. 

    Skjørt HER

    Hvordan håndterer du måltider når du bor alene? 
    Overraskende godt. Jeg liker aller best å spise alene, og prøver å være flink nok til å faktisk gjøre det. En annen utvei er selvsagt enkelt når man er alene, men igjen vet jeg at innleggelse er alternativet, og det er den største motivasjonen til å ta hele kostplanen ordentlig seriøst.  

    Topp tre ting du ikke burde si til en med spiseforstyrrelse? 
    At han eller hun ser sunnere og friskere ut, er flink til å spise eller at det ser ut til at personen har lagt på seg. Det er i hvert fall de verst tenkelige tingene jeg personlig kan komme på - sammen med andre fraser i samme stil, selvfølgelig. 

    Går det bedre med deg etter at du begynte å få hjelp? 
    Nei, dessverre. Det har ikke hjulpet noe foreløpig.  

    Føler du deg tykk når du ser på kroppen din nå, eller er du fornøyd? 
    Så langt fra fornøyd det er mulig å komme, mildt sagt. Jeg føler jeg til enhver tid har lagt på meg og ser tykk ut - selv når det har gått andre veien. 

    Spiser du sjokolade? 
    Nei, det sluttet jeg med i februar i år. Tidligere spise jeg sjokolade hver eneste dag, og måtte legge det fra meg - både fordi jeg kompenserte med annen mat, og også fordi spiseforstyrrelsen tok mer og mer over tankegangen min.  

    Hvordan klarer du å bare spise litt når du først spiser?
    Hele denne sykdommen handler om kontroll over mat, så det er det anoreksien som sørger for at jeg klarer.  

    Hvordan er det med mat når du har drukket og dagen derpå?
    Som vanlig. Jeg har hverken liten eller veldig matlyst dagen derpå. Nå har jeg riktignok ikke drukket alkohol på to måneder, men jeg vil tro det samme hadde gjeldt dersom jeg hadde drukket alkohol nå.  

    Betaler du, foreldrene dine eller kommunen for behandlingen din? 
    Da jeg gikk privat betalte mamma og pappa - flere tusen i uken. Nå som jeg har gått over til DPS er det gratis, siden jeg har frikort på offentlige helsetjenester i Norge. 

    Dersom du er sinnsykt sulten, men ikke vil spise, kan du unne deg sukkerfrie drops for eksempel? Eller hva gjør du med dette?
    Hvis jeg er bestemt på å ikke spise, så lar jeg bare være. Viljen er sterkere enn lysten når det gjelder mat for meg. Men dersom jeg føler at jeg kan unne meg noe, gjør jeg det. Det kommer med andre ord helt an på dagsformen i forhold til anoreksien.  

    Hender det at du sprekker, og kaster innpå med mat, hvis det for eksempel er lenge siden du har spist?
    Ja, det har skjedd. Men det er likevel ikke mengder som anses som overspising, men som likevel er veldig mye for meg. Samvittigheten ødelegger meg selvfølgelig etterpå, og jeg kan føle meg forferdelig i mange, mange dager etterpå.  

    Kjole HER

    Hvorfor liker du å vise at du er farlig tynn? 
    Vil ikke påstå at jeg liker å vise meg frem. Men bloggen krever at jeg legger ut bilder av meg selv med for eksempel sponsede klær, og det er en betingelse jeg har valgt å følge - siden det er en såpass stor gode for meg i gjengjeld.  

    Jakke HER

    Hvordan har du så mye overskudd?
    Vel, legene får bakoversveis når jeg sier at jeg jobber hver eneste dag - med tanke på verdier av diverse i kroppen min. Så å si at jeg har overskudd vil være feil. Men å si at jeg har en vilje av stål, er mer riktig - for det har jeg faktisk. Det er både en god og dårlig egenskap. 

    Hva gjør du for å bedre humøret på en dårlig dag?
    De rundt meg merker sjeldent at jeg har en dårlig dag, med mindre den er helt, helt grusom. Jeg holder stort sett ting for meg selv! Men for meg hjelper det å gråte. Jeg gråter mye - alltid alene. Ellers hjelper det å være sosial, jobbe og gjøre ting som får meg på andre tanker enn det som er årsaken til at ting ikke er så bra.  



    Topp HER

    Hva er ditt favorittinnkjøp? 
    Hmm, denne var vanskelig. Men jeg tror valget faller på iPhonen min. Er det virkelig noe jeg er helt og fullstendig avhengig av er det den. Når det kommer til klær, tror jeg det er umulig å velge. Jeg er så glad i mange av plaggene mine, og alle til forskjellige anledninger. Men jeg kan gjerne sette sammen en lite innlegg med noen favoritter fra garderoben senere. 

    Hvor kjøpte du Mulberryskjerfet ditt? 
    På Mulberrybutikken i Oslo.  

    Angrer du på at du tok silikon med tanke på anoreksien? 
    Nei, overhodet ikke! 

    Favorittfarge?
    Kommer helt an hva det er snakk om. Men jeg er veldig glad i hvit, beige, sort og lys rosa.

    Favorittblomst?
    Roser. Det nydeligste som finnes!  

    Kan du legge ut bilder av leiligheten etter du selv har innredet den?
    Klart det! Det kommer så fort jeg har fått absolutt alt på plass - til hver minste detalj.  

    Hvordan er forholdet mellom deg og Alexander nå? 
    Det er ikke noe forhold i det hele tatt.  

    Blazer HER



  • 05.11.2014
  • //
  • Kl.00:26
  • //
  • Om meg
  • //
  • 9 kommentarer
  • Helt tom

    Innlegget inneholder annonselenke

    Skjørt HER / genser Bikbok / hatt H&M 

    Jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg for tiden. Å si at ting går bra, vil være å lyve. Samtidig er jeg ikke av typen som liker hverken å klage eller at andre skal bekymre seg for meg dersom perioder er spesielt vanskelige. Jeg er egentlig ganske redd får å åpne meg, og viser sjeldent at jeg er lei meg - selv til de som står meg aller nærmest. Å være i sentrum fordi jeg sliter, er for meg det verst tenkelige. 

    Jeg tror den meste korrekte beskrivelsen av hvordan jeg har det akkurat nå, er at jeg føler meg veldig tom - tom for ord, tom for følelser, tom for tårer og tom for energi. Jeg vet ikke lenger om det er tid jeg trenger, eller om det rett og slett er å leve så normalt som mulig. De siste dagene har jeg jobbet - bare jobbet og jobbet. Det får meg selvsagt på andre tanker, men likevel blir kveldene og nettene overveldende, og følelsene som har blitt stengt ute hele dagen, kommer - alle, på en gang. 

    Jeg håper dere forstår at jeg ikke kan levere optimalt på alle kanter når ting er som de er. Men tro meg når jeg sier at jeg prøver - jeg prøver så inderlig hardt hver eneste dag. Jeg føler meg håpløs, og kun til bry for alle - inkludert meg selv. 



  • 02.11.2014
  • //
  • Kl.17:03
  • //
  • Om meg
  • //
  • 12 kommentarer
  • Vanskeligere

    Jeg har hatt noen gode dager de siste ukene - noen virkelig gode dager. Disse dagene har langsomt gått over til noe helt annet, og bare resultert i større nedturer og en samvittighet som er i ferd med å ta livet av meg.

    Fridays har nylig åpnet på Jessheim, og ettersom dette er en av favorittene til Alexander, har vi i lang tid planlagt at vi tidlig vil se om også denne restauranten lever opp til forventningene. Etter en rekke utsettelser fra min side, har fredag blitt spikret som den første turen dit. I går tok jeg meg selv i å gå inn på hjemmesidene til Fridays, da jeg i flere situasjoner har vært bekymret for hva som finnes på menyen - og om det i det hele tatt er noe jeg tillater meg selv å spise. Gudskjelov fant jeg noen overkommelige retter!


    For ikke å snakke om tidligere denne uken da jeg hadde legetime - en legetime jeg var en tanke unna å avbestille, ettersom jeg visste at vekten stod å ventet på meg. Hvordan i alle dager skulle jeg takle å se med mine egne øyne at alt jeg hadde spist de siste ukene faktisk hadde lagt seg som kilo på kroppen? Selv var jeg overbevist om at tallet hadde steget - steget mye, og mye mer enn jeg visste jeg selv kunne håndtere. Med vilje om å tilfredsstille mine nærmeste, dro jeg likevel. Jeg dro, ble sjokkert, glad og lettet på samme tid. Jeg hadde klart det denne gangen også - et stadig lavere tall, men også et steg tilbake i prosessen alle andre enn jeg selv jobber for å nå målet i. 



  • 22.10.2014
  • //
  • Kl.21:05
  • //
  • Om meg
  • //
  • 10 kommentarer
  • Spørsmålsrunde

    Hei alle dere ♥ Som jeg har nevnt tidligere, synes jeg det var på høy tid med en ny spørsmålsrunde. Ettersom det stadig hoper seg opp med ubesvarte spørsmål i kommentarfeltet, er det en god sjanse til å få svar på det dere lurer på nå. 


    Svarene kommer på video så fort jeg føler det holder med spørsmål. Dersom det kommer inn mange, plukker jeg ut de jeg synes er mest passende, og de som går igjen ofte. Husk at kun spørsmålene som legges igjen i kommentarfeltet til dette innlegget, regnes med.

    Gleder meg!



  • 21.10.2014
  • //
  • Kl.22:29
  • //
  • Om meg
  • //
  • 31 kommentarer
  • Lykke er...


    ♥ Å vite at jeg betyr noe for noen 

    ♥ Å være fornøyd med meg selv og livet 

    ♥ Å få andre til å smile 

    ♥ Å gi kjærlighet - spesielt når jeg vet at det er gjensidig 

    ♥ Å tilbringe tid med mennesker jeg er glad i

    ♥ Å ta meg selv i å smile uten grunn 

    ♥ Å spise uten en samvittighet som nærmest dreper meg

    ♥ Å få igjen for å ha gjort noe så godt jeg overhodet kan

    Jeg er positiv i dag! Til tross for at jeg ikke, med hånden på hjertet, kan krysse av på alle punktene på listen, er jeg likevel ikke langt unna. Ikke langt unna i dag - i morgen kan jeg være lenger unna en noensinne... eller jeg kan kanskje være nærmere. Jeg gjør mitt ytterste for å ta ting som det kommer. La denne dagen fortsette like godt som den har startet! God klem til alle dere. 





  • 20.10.2014
  • //
  • Kl.09:52
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Ti ting du kanskje ikke visste om meg

    Innlegget inneholder annonselenke 


    ♥ Jeg er en skikkelig perfeksjonist og ordensmenneske. Mamma påstår at sykdommen skyldes mye av det, men jeg tror på en eller annen måte ikke det. Jeg føler at det gjelder uavhengig av den. Det er tross alt ikke bare overfor mat det dreier seg om, men generelt; alt fra orden og struktur hjemme til hvordan antrekk er satt sammen i forhold til farger og form. 

    ♥ Jeg elsker pålegg. Elsker, virkelig! Til tross for at jeg ikke alltid tillater meg selv å spise like mye som jeg ønsker, er det noen av mine svakheter. Jeg spiser like mye pålegg på ett knekkebrød som andre vanligvis fordeler på fem. 

    ♥ Jeg snuser alt for mye. Og det er en skikkelig uting, selvfølgelig. Jeg har aldri gått inn for å slutte, har heller aldri hatt noe stort ønske om det, ettersom jeg anser det som en liten lykke i hverdagen. Men jeg kunne godt begrenset bruken ganske mye - både penger og tenner spart. 

    ♥ Jeg liker serier mye bedre enn filmer. Jeg tror det har noe med at jeg liker ikke at ting tar slutt - jeg foretrekker fortsettelser. Det er vel grunnen til at jeg er så begeistret for oppfølgere av filmer også - selvom de til stadighet skuffer. Og når jeg er inne på det må jeg anbefale en serie som bare blir bedre og bedre etter hver episode; nemlig Breaking bad. Det er jammen ikke ofte, ettersom jeg synes serier gjerne dabber mer og mer av. 

    ♥ Jeg går mye oftere uten sminke enn med. Jeg er med andre ord ikke blant de som må sminke seg før de skal på butikken. Jeg går gjerne rett fra dusjen og ut døren. Fantastisk befriende å være sånn, men jeg prøver likevel å skjerpe meg litt når det gjelder akkurat det. Det er jo ålreit å se ut litt grei ut ute blant andre mennesker. 

    ♥ Jeg har en tendens til å påstå at jeg ikke liker noe før jeg har smakt. Jeg er fryktelig kresen når det kommer til mat, og nå spesielt er det matvarer jeg er trygg på og ikke. De sistnevnte holder jeg meg selvsagt unna, men jeg har likevel alltid vært av typen som ikke er veldig glad i å teste ut nye ting. Pinnekjøtt, for eksempel, har jeg hele livet påstått at jeg ikke liker, når jeg i realiteten aldri har smakt. 

    ♥ Jeg har alltid ønsker å være enda høyere enn jeg er. Til tross for at jeg er relativt høy, nærmere forklart 173 cm, har drømmehøyden alltid vært 178 - noe jeg er stygt redd for at aldri kommer til å skje, ettersom jeg ikke kommer til å vokse særlig mer.

    ♥ Jeg er veldig målrettet. Noe som alltid har vært blant mine beste egenskaper. Dersom jeg bestemmer meg for noe, og virkelig går inn for det, får jeg det i de fleste tilfeller til. 

    ♥ Jeg har i utgangspunktet litt frisørskrekk. Jeg klipte meg en gang i Tyrkia, og ble fryktelig misfornøyd - og da mener jeg skikkelig! Jeg turte faktisk ikke å gå til frisøren før tre år etter det besøket, og siden har jeg kun gått til Jorun. Nå både føler og vet jeg at jeg er i gode hender når jeg skal gjøre noe med håret. 

    ♥ Jeg er et skikkelig b-menneske, men liker å tro at jeg er a. Jeg elsker sene kvelder, og å dra meg i sengen til langt på dag, men ettersom jeg har rutiner, lar det seg ikke gjøre. Derfor lever jeg som et a-menneske, til tross for at jeg aller helst vil sove så lenge som mulig om morgenen. 

    Shortsen finner du HER



  • 14.10.2014
  • //
  • Kl.20:27
  • //
  • Om meg
  • //
  • 1 kommentar
  • Engler og demoner

    - Off to work - 

    Hei og riktig god morgen til dere  Jeg har nettopp vært på behandling - nytt og ganske annerledes enn hva jeg tidligere har vært med på - eller; det blir annerledes. Foreløpig har jeg bare vært på møter, kontroller og de vanlige rutinene, men nå skal jeg etter hvert prøve på gruppeterapi. Dette er i forbindelse med opplegget på DPS, som er det offentlige tilbudet for anoretikere og andre med spiseforstyrrelser. Jeg er fortsatt under "oppsyn", og innleggelse er stadig tema, da jeg ikke viser fremgang. Men som nevnt tidligere, har jeg hatt flere av de gode dagene i det siste - og for meg er bare det et skritt i riktig retning. Dette tar tid - det har jeg fått erfare. 

    Siden vi er inne på temaet, er jeg nødt til å vise dere noe jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å fortelle om for en stund siden. Jeg ble nemlig intervjuet av nydelige Julie i forbindelse med en skoleoppgave for ikke så veldig lenge siden. Portrettet handler om sykdom, og jeg hadde på ingen måte noe særlig god dag - så for spesielt interesserte er det mye nytt å se om mitt forhold til mat og sykdom her. Julie er student, og har intervjuet meg tidligere også. Hun er superdyktig! Du kan lese det hun har skrevet om møtet vårt HER

    - Ønsker alle dere en fin dag! Superklem fra meg - 



     

  • 14.10.2014
  • //
  • Kl.09:23
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Jeg er svak for...

    Innlegget inneholder annonselenke

    Jakken jeg har på meg på bildene, finner du HER


    ♥ Menn med tatoveringer
    Frida sa en gang til meg at jeg tiltrekkes av det totalt motsatte av hva som forventes. Ettersom jeg anser meg selv som en ganske "vanlig" person i forhold til stil, heller jeg, derimot, mot den mer rocka typen når det kommer til gutter - noe som i mange tilfeller betyr tatoveringer. Synes det er dødsdigg med menn som gjerne har store deler av kroppen tatovert. 

    ♥ Sjokolade
    Nå skal det sies at jeg ikke har spist sjokolade siden februar, men likevel tenker jeg så altfor mye på det. Jeg har alltid vært en sjokoladeelsker, og liker stort sett alt som inneholder mye sjokolade - til tross for at jeg ikke lenger spiser det.  

    ♥ Smågodt
    Og ja, selv som anoretiker er jeg en sucker for smågodt - sorte krokodiller, røde lepper, bubbliz og jordbær. Gud, jeg får helt vann i munnen av bare tanken. Tro det eller ei; jeg spiser over gjennomsnittet mye søtsaker, klarer rett og slett ikke dy meg.

    ♥ Overhyggelige kunder
    Veldig hyggelig kunder er for meg så sjarmerende at jeg bare får lyst til å gi dem alt - aller helst gratis. Hater å presse på med mersalg på kunder som virker superfornøyde uansett hva jeg server. Det er selvfølgelig en liten ulempe som selger. Det er tross alt hos disse kundene det er mest å hente.  

    ♥ Folk som ber om unnskyldning
    Jeg er sikkert ikke alene om å tilgi gang på gang, enten personen fortjener det eller ei. Nå er det ikke veldig ofte slike situasjoner oppstår, gudskjelov - men når det skjer, er jeg rimelig rask med å tilgi. Jeg hater å ha noe uoppgjort, dessuten er til tider altfor naiv. 

    ♥ Søte dyr
    Jeg spiser kjøtt og bærer pels, men tanken på det kan være motbydelig dersom jeg ser et nydelig dyr. Jeg kan gjerne tenke at nå skal jeg bli veganer og leve totalt uavhengig av dyr, for å skåne dem. Ellers blir jeg superivrig på å skaffe meg en liten valp, dersom jeg møter en jeg faller for - selvom jeg vet veldig godt at det overhodet ikke er noe jeg hverken hadde hatt tid eller tålmodighet til å eie selv. 

    ♥ Jakker 
    Jeg vet ikke hva det er med meg og jakker. Egentlig overdeler generelt, men jakker er litt spesielt. Jeg eier sikkert hundre forskjellige - blazere, cardigans, ulljakker... Ja, you name it!  Det er alltid det jeg ender opp med å kjøpe, uansett hva jeg hadde planlagt. 

    ♥ Fristelser
    Det sier seg vel selv? Dersom jeg går inn i en butikk, men hensikt å bare kikke, men får øye på noe fint, klarer jeg absolutt ikke å gå ifra det igjen. Det har vært mange tilfeller jeg har gjort det, selvfølgelig, men det ender stort sett med at jeg angrer og drar tilbake for å kjøpe det senere.  

    ♥ Pepsi Max
    Det er vel ingen overraskelse for dere som har lest bloggen min en stund. Jeg drikker ikke særlig annet enn Pepsi Max, og bare et glass kan forandre humøret mitt fra dårlig til bra - ordentlig lykkedrikk, med andre ord! Det høres jo helt fjernt ut, men det er faktisk ikke tull.  

    ♥ Kule biler 
    Enten det er en mann eller dame bak rattet, er en eksklusiv og kul bil dødshot. Drømmer om å eie en sinnsykt fet bil som lyser oppmerksomhet en vakker, vakker dag hvor jeg har ubegrenset med penger (hehe).  

    ♥ Musikk 
    Kanskje ingen overraskelse, men musikk kan på mange måter bestemme både humør og innstilling til ting. For å dra frem et eksempel; vil jeg si at å rengjøre leiligheten er et rimelig mye tyngere tiltak uten høy musikk og litt dansetrinn mellom skuringen. 


  • 08.10.2014
  • //
  • Kl.19:58
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Eplekake uten epler

    Innlegget inneholder annonselenke

    Hei, og riktig god kveld cupcakes ♥ Jeg har hatt usedvanlig mange gode dager i det siste. Jeg har til tider ønsket å bli frisk, og det er ikke hverdagskost! Det skremmer meg, gjør meg glad og det skuffer meg - alt på samme tid. Det er fryktelig vanskelig å forholde seg til når ønske om en liv uten anoreksi uteblir; da blir jeg sur på meg selv for å i det hele tatt ha hatt det i tankene. Men jeg både håper og tror at dette kan være starten på noe. Kanskje noe bedre? 

    Topp HER

    Her forleden, nærmere forklart; en av mine bedre dager, bestemte jeg meg for å spise eplekake. Dette innebar selvfølgelig en rekke tanker frem og tilbake, opp og ned - men ja; det endte med at jeg spiste både ett og tre kakestykker. Samvittigheten var selvfølgelig i ferd med å kvele meg så fort den var i magen, men jeg skal ikke legge skjul på at den kaken mamma og jeg smekket sammen, jammen ble god. Vi hadde i vailjekrem, og jeg pilte så klart ut eplene - eplekake er tross alt bare godt uten eplene. Uansett, så ble denne kaken meget godt mottatt, så jeg tenkte kanskje at dere ønsket at jeg deler den? Tro meg, dette er en ekte kaloririk, god kake. Disse sunne, proteinrike bakevarene finnes det nok av på blogger rundt om her på nett. 

    Mange av dere spør om hvordan det går med meg i forhold til vekt. Noen mener jeg har blitt fryktelig mye tynnere, andre sier det ser ut til at jeg har det bedre. Vekten har nok ikke forandret seg stort, men jeg har, som nevnt, hatt noen ekstra gode dager - hvor ikke tanken på mat og kalorier har tatt opp all tid og alle tanker. 



  • 07.10.2014
  • //
  • Kl.18:11
  • //
  • Om meg
  • //
  • 15 kommentarer
  • Senest stilte

    Innlegget inneholder annonselenker

    Bruker du selvbruning? Hvilken? 
    Jeg har prøvd noen selvbruningssprayer, men det er overhodet ikke noe jeg bruker fast. Husker jeg prøvde hver gang jeg skulle på ball da jeg gikk på ungdomsskolen - og resultatet ble like jævlig hver gang. Jeg har, derimot, prøvd noen i senere tid som har vært litt mer ålreite. Sunspa er vel kanskje den jeg har likt aller best, og den brukte jeg sist i forberedelser til 17.mai i år. Har vurdert å spraye meg litt brun igjen snart, ettersom jeg ikke har tatt sol på så lenge jeg kan huske og føler meg for øyeblikket som en liten, grå mus. 

    Hvordan får du så fine neglbånd?
    Vel, tusen takk. Jeg gjør overhodet ingenting, og føler neglebåndene mine er stygge den ene dagen og fine den neste - så muligens er jeg vel bare litt heldig med akkurat det.  

    Redigerer du huden på bildene dine, eller har du så fin hud? 
    Jeg redigerer aldri huden min på bilder - uten unntak. Jeg har relativt fin hud, men jeg er som alle andre unge mennesker; jeg har dager hvor jeg føler meg som en kjøttkake. Det kommer gjerne en kvise eller to hvis det har vært flere dager med alkohol på kort tid, for eksempel. Men tusen takk, uansett! Det å kutte ut sjokoladen er vel det beste tiltaket jeg har gjort for huden min noen gang.  

    Hvordan ansiktskremer/serum bruker du? 
    Jeg bruker kun simple ansiktsservietter til å fjerne sminken med hver kveld, vasker godt med lunket vann og kan smøre med hvilken som helst fuktighetsgivende ansiktskrem. Jeg har lagt mitt elsk på HTH, som det faktisk var pappa som tipset meg om for lenge siden, da jeg en periode slet med litt tørr hud. Det er kremen jeg bruker aller mest, men kan gjerne bruke andre i blant.  

    Du tok ut piercingene ettersom du følte du hadde vokst fra dem? Er ikke du ganske ung?  
    Jo, jeg er bare 19 år. Jeg tok piercing i navelen da jeg var 13 år, det er den eneste jeg fortsatt har i. Tungepiercingen min ble ikke sittende i veldig lenge, rett og slett fordi jeg følte meg litt harry. Og de hundre jeg hadde i ørene grodde igjen da jeg måtte ta de ut da jeg opererte brystene for snart to år siden.  

    Blazer HER

    Er du fremdeles sammen med Alexander? 
    Nei, vi er ikke kjærester. 

    Hvorfor fortsetter du å være sammen med Alexander etter at dere har slått opp? 
    Fordi vi liker å tilbringe tid sammen! Til tross for at vi ikke lenger er kjærester, har vi utrolig mye fint sammen. Vi elsker hverandre fortsatt, og har det kjempe bra med hverandre. Er det meningen at vi skal være sammen, vil vi en dag bli et par igjen. Akkurat nå er det bare litt som må på stell før vi er der.

    Hvor er t-skjorten fra? 
    Den er fra Michael Kors, og er kjøpt på Frøken Pedersen, Jessheim storsenter.  

    Hvor har du kjøpt pannebåndet? 
    Den kjøpte jeg på Bikbok for mange, mange år siden. Tviler på at de fortsatt har det, dessverre. Men det kan jo hende du finner noe lignende et sted. 

    Jakke HER 

    Elsker cardiganen, hvor er den fra? 
    Tusen takk! Den er fra H&M divided, og jeg elsker den selv faktisk - ser overhodet ikke ut som en billigkjede-jakke. 

    Hvor er genseren din fra? 
    Den er fra Bikbok.  

    Hvilken skostørrelse bruker du? De ser gigantiske ut. 
    Jeg bruker 39. Og jeg er enig, føttene mine så faktisk milelange ut her. 

    Hvor mye kostet lommeboken?
    Den kostet 4500 kroner.  

    Hvor jobber du?
    Jeg jobber i Windmill som telefonselger, og i tillegg på Big Bite.  

    Hvordan er lønnen som telefonselger? 
    Garantilønnen er ikke særlig høy, men det er provesjon, så dersom man er flink og selger bra blir det gode penger ut av det.  

    Kunne du delt oppskrift på rundstykkene? 
    Absolutt! Skal knipse litt bilder og legge ut litt bilder når jeg lager de neste gang.  

    Og helt til slutt, et spørsmål til dere: Nå er det ikke lenge til Melina og jeg skal på Kielfergen, med et stopp i Tyskland. Har noen av dere noen anbefaling når det gjelder uteliv på båten, butikker på vann og i land eller noe vi ikke bør gå glipp av? 



  • 23.09.2014
  • //
  • Kl.20:15
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Utfordringer

    Det er ikke til å stikke under en stol at hverdagen byr på litt utfordringer om dagen. Det er veldig mye som forgår på privatsiden, noe de fleste av dere kanskje har forstått. Bloggen er i tankene mine hver eneste dag, men likevel er det noe som stopper meg i å faktisk blogge. For hva skal jeg egentlig blogge om når hverken helgene eller hverdagen inneholder noe som er verdt å dele, eller i det hele tatt aktuelt å snakke om med noen andre enn mine aller nærmeste?  

    Dette er med ingen hensikt et syteinnlegg, for det nye behandlingsprogrammet mitt gjør at jeg føler meg mer vel med å spise enn på lenge. Dessuten har jeg det veldig bra med familien og vennene mine - for ikke å snakke om med Alexander. Men til tross for at denne bloggen i hovedsak omhandler meg, er det ikke dermed sagt at jeg kun kan ta hensyn til meg selv når det gjelder hva jeg publiserer og hvordan jeg fremstår. 

    Jeg regner ikke med at dette gjorde ting noe klarere for noen andre enn de som kjenner meg veldig godt, men jeg synes likevel det var både tilfredsstillende og viktig å gi en lyd fra meg. De kommende dagene er jeg nødt til å prioritere det virkelige livet mitt fremfor bloggen. Men dere vet jeg elsker dette, og dere vet jeg setter pris på alle som leser - så selvfølgelig blir bloggen tatt frem så fort sjansen er der. Forhåpentligvis går ting som normalt fra og med nå, det er i hvert fall det jeg håper. 

    Ellers vil jeg selvfølgelig takke for alle de fine kommentarene dere til stadighet legger igjen - enten jeg oppdaterer eller ikke. Noen av dere har virkelig hjerter av gull, og dere skulle bare visst hvor mye det varmer. Jeg gleder meg til alt går på skinner igjen for min egen del, og bare så dere vet det; jeg er på psykisk på rett vei! 



  • 16.09.2014
  • //
  • Kl.21:32
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Black describes my mind

    Det handler bare om meg, men samtidig handler det om alle andre. Det handler om at ingen forstår meg og hva jeg forventer av meg selv. Jeg sa en gang til mamma at det å spise et knekkebrød for henne var en easy match, mens for meg er det i de aller fleste tilfeller en kamp. En kamp som påvirker hvordan jeg føler meg og har det resten av dagen. Resten av dagen, og til med enda resten av uken. Det er ikke bare å spise den ene brødskiven, de to sukkertøyene eller de femti ekstra grammene med nøtter - det er så vanvittig mye mer. 

    Det handler ikke om at jeg aldri har sultfølelsen. Det handler om at jeg hele tiden har trangen til å overvinne den. Jeg vil være tom. Tom og tynn - den aller beste følelsen i hele verden. Når det gjelder dette har jeg et pågangsmot uten ende. Hadde det ikke vært for de jeg er glad i, ville dette livsfarlige pågangsmotet tatt knekken på meg. Motivasjonen til å stoppe denne katastrofale tankegangen er minimal, men den er der. Om ikke jeg skal klare å bli kvitt tankene om den fantastiske følelsen av å ikke ha spist på dager, skal den i det minste reduseres. 

    Men dere, i dag... I dag spiste jeg ti sjokoladekjeks uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg føler meg stolt. Stolt og litt glad. Men bare litt.



  • 10.09.2014
  • //
  • Kl.16:30
  • //
  • Om meg
  • //
  • 16 kommentarer
  • To lange uker

    - Hei alle dere! Det er fantastisk å være tilbake - 

    Dette er første gang på over to uker jeg i det hele tatt har sjekket bloggen, delt en eneste tanke og overhodet sett på det som aktuelt å gjøre. Som dere forstår, har det foregått andre og viktigere ting i livet mitt. Ting som kanskje ikke er så hyggelig, og som på godt og vondt har påvirket meg. De vanlige tingene som å dra på behandling og jobb har selvsagt gått sin gang - utover det har stort sett alt vært forandret. 

    Det er slutt mellom Alexander og meg. Jeg synes det er vondt og rart å si det allerede nå, men ettersom vi har vært så innblandet i hverandres liv, føler jeg det er viktig at jeg deler det såpass tidlig her. Heldigvis er vi gode venner, og har likevel tilbrakt like mye tid som vanlig sammen den siste uken. Jeg har flyttet ut, og bor for øyeblikket hos mamma og pappa. Men det varer ikke lenge, ettersom hverdagen forandrer seg igjen allerede i slutten av september. Hva det dreier seg om, kommer jeg tilbake til senere. 

    Vekten har holdt seg stabil siden sist, og jeg går selvfølgelig fortsatt til behandling. Men også der har det skjedd litt nytt; jeg har nemlig gått over til det offentlige, da jeg dessverre ikke har hatt noe annet enn nedgang siden jeg begynte - alternativet var innleggelse, noe jeg gjør alt for å styre unna. Nå står et nytt og ukjent behandlingsprogram for tur, som i utgangspunktet er vanvittig skummelt og absolutt ikke optimalt for et rutinemenneske. Men å slippe tak i det gamle, vonde er i seg selv en smule motiverende - selv for en anoretiker.

    Ellers er det ingen sak å være tilbake etter et lite opphold; kommentarfeltet var fylt med gode, varme ord og motivasjonen er selvsagt skyhøy. Jeg skal innrømme at det til tider har klødd litt i fingrene etter å ha de tilbake på tastaturet. Men den som venter å noe godt, venter ikke forgjeves - nå blir det mye moro fremover! 



  • 02.09.2014
  • //
  • Kl.23:08
  • //
  • Om meg
  • //
  • 10 kommentarer
  • Senest stilte om anoreksi

    God morgen earlybirds  Jeg er allerede på vei ut døren for å dra på jobb, men tenkte å komme med en liten oppdatering før jeg løper avgårde. Siden jeg har fått en haug av spørsmål knyttet til anoreksi, tenkte jeg å svare på noen av dem nå. Jeg vurderer også å sette i gang en spørsmålsrunde om ikke så alt for lenge slik at jeg virkelig får svart på det dere lurer på. Da vil svarene komme på video, slik at det blir litt mer personlig enn det tekst og bilder er - hvis det er interessant, selvfølgelig? 

    Hvordan klarer du å være så tynn samtidig som du spiser is og godteri? 
    "...", var svaret jeg valgte å skrive i kommentarfeltet, men etter litt tenking, har jeg bestemt meg for å svare på dette litt bedre, i det minste: Alt med måte. Jeg teller hver eneste kalori av det jeg dytter i meg, og hverken godteri eller is er noen unntak. Jeg tror ingen har mer kontroll over næringsholdet i det man spiser enn anoretikere. 

    Har du fått matplan av legen, eller får du lov å følge din egen?
    Jeg har fått matplan av ernæringsfysiologoen min. Vi har riktignok bestemt den i sammen, men det er i hovedsak hun som har vært "sjefen". Jeg har tatt avgjørelser i forhold til hvilke matvarer jeg liker og føler meg trygg på.  

    Er du fornøyd med kroppen din? 
    På ingen måte! Jeg kan forstår at bloggen gir uttrykk for noe annet; at jeg hverken har et anstrengt forhold til mat eller min egen kropp, med tanke på at jeg legger ut så mange bilder av meg selv.  Men tro meg når jeg sier at det ikke finnes en eneste del på kroppen min som jeg er fornøyd med. Siden jeg blir mye sponset, er jeg nødt til å ta bilder av meg selv med klærne på - det er tross alt betingelsene, og det er grunnen til at det blir en del antrekksbilder. Selvfølgelig er dette noe jeg har valgt å gjøre helt selv, men veldig mange av de som leser bloggen min ser meg i realiteten, derfor kan jeg like gjerne legge ut bilder også - spesielt siden det har så mange andre fordeler for meg. 

    Synes det er veldig godt at kjæresten din respekterer sykdommen og støtter deg. Men hvordan greide du i starten å skjule sykdommen? Jeg føler av erfaring at guttene jeg dater ikke forstår dette med sykdom/problemer med mat. 
    Jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg fortsatt forsøker å skjule den på alle mulige måter. Å nekte var en gjenganger - noe det fortsatt til tider er. Sykdommen er det såreste temaet noen kan snakke med meg om, og det er alltid noe jeg unngår med mindre jeg må. Jeg tar ofte meg selv i å "late som" at ting er enklere enn hva det egentlig er. Jeg tror det er vanskelig å forstå for alle, uansett person, dersom man ikke er eller har vært i situasjonen selv. Anoreksi har på ingen måter noen fordeler dersom man tenker friske tanker. 

    At du tar bilder av deg selv så tynn med anoreksia viser at du ikke tar sykdommen på alvor, ikke ser det selv og gjerne oppfordrer andre til å bli tynnere med å posere og skrive om det fine livet ditt. Dessuten er det nok vanskeligere å for deg å bli frisk når du har et album du kan se tilbake på hvor tynn du var og gjerne savne det og falle tilbake på gamle spor.
    Akkurat denne kommentaren irriterte meg litt. Såpass mye at jeg faktisk valgte å ikke svare på den i kommentarfeltet, men heller støttet opp under de andre som la merke til den og kommenterte tilbake. For det første; så er jeg den eneste som vet hva som er best for meg selv og ikke - det at enkelte har en trang til å si hva de så absolutt mener er det rette for meg, får jeg bare til å innse at det andre sier bare er tull. For det andre; er det å si at jeg ikke tar sykdommen på alvor også helt feil. Det gjør meg regelrett trist å lese kommentarene dere som mener jeg ikke kan ha det fint, selvom jeg er syk, skriver. Dessuten har jeg aldri, aldri oppfordret noen til å bli tynnere - snarere tvert imot. Jeg valgte å komme ut med denne "hemmeligheten" her på bloggen, nettopp for å gjøre dere lesere oppmerksomme på at jeg overhodet ikke har noen frisk kropp, slik at dere ikke skal sammenligne dere med meg. Dersom du på en eller annen måte føler du må si noe til meg knyttet til anoreksi, så burde du først og fremst skaffe deg litt kunnskap om sykdommen. For tro meg når jeg sier at jeg vet mer om anoreksi enn de fleste andre som aldri har vært i situasjonen selv. 

    Jeg finner det litt merkelig at du får lov av behandleren din å trene? Nå vet ikke jeg hvilken BMI du har, men utifra det jeg har sett og egen erfaring med denne sykdommen så synes jeg det er rart du ikke har fått fullstendig treningsforbud.
    Jeg hadde det til å begynne med. Jeg får fortsatt ikke lov til å trene, men ettersom jeg stadig får mer på matplanen min, får jeg gå turer opp til 30 minutter hver dag.  

    Når du spiser ute, må du spise veldig lite av maten du får servert, med tanke på situasjonen din og hvordan du ser ut? 
    Noen ganger spiser jeg lite, andre ganger litt mer. Det kommer selvfølgelig helt an på hva jeg spiser og næringsinnholdet i de forskjellige rettene.  

    Hvorfor blir du ikke innlagt? Du er jo så vanvittig mager og skjør. 
    Fordi jeg ikke vil. Jeg får tilbud om innleggelse hver eneste gang jeg er til behandling - og ligger så nært bristepunktet til tvang at hvert eneste gram teller, bokstavelig talt. De fleste med så lav BMI som meg, er innlagt. Selv gjør jeg alt for å slippe, og er enda ute i det fri - heldigvis!

    Ønsker du å gå opp i vekt? 
    Nei, tanken på det får meg til å spy. Jeg vil heller gå andre veien.  

    Går du til lege for sykdommen din? 
    Jeg er til oppsyn av lege, men går fast til psykolog og ernæringsfysiolog. Da vi skulle på ferie, for eksempel, måtte jeg til legen for å ta en haug med blodprøver og en medisinsk undersøkelse for å faktisk se om kroppen min var i stand til å kunne reise.  

    Kan du skrive et innlegg der du forteller om din hverdag med anoreksi? Tanker, følelser osv? Om tiden før du ble syk, og hva som skjedde? 
    Jeg tror ikke det, men kanskje.  



  • 12.08.2014
  • //
  • Kl.10:14
  • //
  • Om meg
  • //
  • 20 kommentarer
  • Senest stilte

    Hei, og god søndag alle dere! Nok en gang blir jeg målløs av responsen jeg får de gangene jeg skriver innlegg knyttet til sykdom. Dere er virkelig fantastiske! Tusen takk  Jeg håper dere som gang på gang må kjefte meg huden full fordi det virker som jeg har et bra liv, viser bilder av den spinkle kroppen min i helfigur og er et dårlig forbilde for leserne mine, forstår at ikke jeg heller har et liv som er basert på en dans på roser. For meg så handler det om å gjøre det mest positive ut av hver eneste situasjon - og det er nettopp det jeg prøver å formidle her på bloggen. Jeg kan ha dager hvor livet er veldig fint, men med innlegg som det forrige, så ønsker jeg også å formidle at alt ikke alltid er like rosenrødt som det til tider blir fremstilt som. 

    - Nå er det på tide å ta en oppsamlig med spørsmål fra kommentarfeltet. Spørsmål og svar om anoreksi kommer i et innlegg senere denne uken - 

    Flotte sko, hvor er de fra?
    De er fra DinSko.

    Kjole på salg HER

    Er det lenge siden du kjøpte skoene, eller tror du de fortsatt har de i butikk? 
    Nei, de er ganske nye. Men de var på salg da jeg kjøpte de, og det var veldig få par igjen. Derfor er jeg dessverre redd for at de er utsolgt de fleste steder. Men jeg ville absolutt dobbeltsjekket dersom du er interessert i dem - det er garantert en eller annen butikk som fortsatt har igjen.  

    Caps HER / solbriller HER

    Hvor har du kjøpt den store H'en du har i vinduet og klokken på veggen? 
    H er fra merket Halvor Bakke. Jeg er litt usikker på hva nettbutikken heter, men du finner den sikkert ved et par klikk innom google. Klokken er fra Floriss. 

    Hvor mye fylte du i leppene sist gang? Og gir 0,5 ml. mye forskjell? 
    Jeg har fylt leppene tre ganger nå, og hadde i hvert fall 1 ml. første gang. Lurer på om det var litt i underkant de to andre gangene, uten at jeg skal si noe for sikkert. 0,5 ml. vil selvfølgelig gi en viss forskjell, men selv ville jeg gått for 1 dersom det r første gang du skal ta. 

    Hvor opererte du nesen? Den ser så naturlig og fin ut. 
    Haha, jeg har aldri operert nesen.  

    Hvor høy er du? 
    173 cm.  

    Jakke HER

    Hvor skal Anne og Kine gå på skole? 
    De skal gå på folkehøgskole i Porsgrunn, reiselinje. Jeg ble grønn av sjalusi da jeg hørte alle de flotte stedene de skal besøke det kommende skoleåret. Er det en ting jeg vet for sikkert, så er det at jeg skal ta meg tid til å reise masse dette friåret mitt. 

    Hvor på Tretten har dere hus? I Musdalen kanskje? 
    Nei, det ligger rett barneskolen. Mellom kirken og skolen på oversiden. 

    Hva er dine tre mest negative sider? 
    Hvis anoreksi og påvirkninger av sykdom er utelukket, så må det bli staheten min, at jeg utsetter alt helt til jeg absolutt må og gjerne enda lenger, samt at jeg ikke klarer å spare penger. Dette er i hvert fall de dårligste egenskapene jeg kjenner mest på i hverdagen. 

    T-skjorte HER 

    Hva er de tre dårligste sidene til Alexander? 
    Hmm, denne var vrien. Men jeg tror nok det må være at han også er veldig sta - det er ingen god kombinasjon at begge står så hardt på sitt, i hvert fall til tider, han er langsur og at han i blant oppgjør seg en sterk mening om ting han ikke vet helheten av. 



  • 10.08.2014
  • //
  • Kl.16:42
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Sannheten er...

    Sannheten er at jeg kvier meg for hvert eneste bilde jeg legger ut av meg selv her på bloggen. Sannheten er at jeg skjemmes over de grusomt store lårene mine, og i det hele tatt at dere får se hvor tykk, ekkel og stygg jeg har blitt - til tross for at vekten viser det totalt motsatte. Sannheten er at jeg hver eneste dag våkner opp med en klump i magen fordi jeg må spise frokost. Alt jeg ønsker er bare å slippe - slippe å spise, slippe å ta hensyn til andre og gjøre det på min måte. Sannheten er at jeg blir kvalm av tanken på hvordan hverdagen sirkulerer rundt de seks måltidene mine hver eneste dag.

    Mens jeg la den ene armen over den andre; oppå knærne med bena tett plassert inntil resten av kroppen, skimtet jeg de millioner av nuppene som spredde seg som ild i tørt gress rundt omkring huden min. Jeg frøs. Leppene mine pleide å bli lilla, og jeg var sikker på at de var det nå også. Kulden fra gulvet beveget seg gjennom meg raskere enn jeg rakk å reagere. Det gjorde vondt i hver eneste del av meg å sitte sånn. De kantete bena som snart var i ferd med å gnage seg gjennom huden min sugde seg inntil overflaten. Det var ikke til å unngå - jeg balanserte på de utstikkede knoklene og det svei i hvert eneste ben. Det svei helt inn til hjertet. 

    Sannheten er at den eneste motivasjonen jeg har til å fortsette er det tomme blikket, den gråtkvalte stemmen og den store byrden dette er for alle de som er glad i meg...



  • 09.08.2014
  • //
  • Kl.15:54
  • //
  • Om meg
  • //
  • 25 kommentarer
  • Senest stilte

    Hei hei cupcakes!  Jeg ligger som en slakt i sengen etter gårsdagens festligheter. Vi var nemlig i overraskelsesbursdag for Henrikke, søsteren til Alexander i går - det var grunnen til at jeg ikke kunne fortelle noe særlig. Det ble i hvert fall vellykket; bursdagsbarnet ble overrasket og vi alle hadde en superkoselig kveld. Jeg ble igjen på Jessheim med Melina, mens de andre dro ut i Lillestrøm. Det ble såpass sent at jeg endte opp med å sove hos Melina, så jeg kom faktisk ikke hjem før for en liten time siden. Resten av dagen står en liten treningsøkt med mamma (hvis været blir litt bedre) og ellers bare total avslapning med Alexander, film og kos. Ettersom det ikke skjer noe spennende overhodet i dag tenkte jeg det passet utmerket med svar på spørsmål som har hopet seg opp i kommentarfeltet de siste ukene. Det begynner å bli en stund siden sist, så here you go: 

    Hvilken størrelse har du på Ray Ban solbrillene dine? 
    Jeg har de standard, størrelse 58. De finnes i både ett hakk større og mindre.

    Hvor er skoene ifra?
    De er fra Zara.

    Hvor er hatten fra? 
    Den er mamma sin. Mener hun har kjøpt den på Standard i Oslo, som i utgangspunktet er en utkledningsbutikk med kostymer og tilbehør.  

    Hvor er jakken din ifra? 
    Den er fra sheinside. Du finner den HER.  

    Får du behandlinger sponset, eller betaler du selv?
    I dette tilfelle fikk jeg sponset (viser til innlegg HER). Jeg har et samarbeid med Ung og unik, så ingen av behandlingene der betaler jeg noe for. Du kan lese om priser og informasjon hvis du følger lenkene i angitt innlegg. 

    Er du fra Lillehammer? 
    Nei, men pappa er fra Tretten, et tettsted litt nord for byen. Han har overtatt huset etter foreldrene, som vi har pusset opp og nå bruker som feriebolig.

    Har du silikon? 
    Ja.  

    Hvor ofte vasker du håret og hvordan pleier du det?
    Jeg vasker håret annenhver dag. Jeg bruker sjampo og balsam som vanlig, som regel produkter jeg har blitt tipset om av frisøren min, men det hender ofte at jeg kun bruker fra dagligvarebutikken. Ellers kurer jeg håret så ofte det lar seg gjøre, men nå er det faktisk en evighet siden sist. På en annen side, så kurer jeg det når jeg tar etterveksten da - det følger med en kur/balsam-lignende sak som gjør håret fantastisk mykt og deilig. 

    Hvor ofte klipper du håret ditt? 
    Klipper tuppene når det trengs, cirka hver tredje måned, men dette varierer veldig ettersom jeg har perioder hvor jeg er flinkere til å pleier håret, er mer i solen om sommeren og lignende. Heldigvis er håret mitt veldig slitesterkt - jeg har aldri likt å klippe meg, om så det bare er tupper.

    Har du gjort noen nytt med tennene dine utenom bleking?
    Nei, jeg har ikke gjort noe siden jeg bleket de på Beauty House i Oslo for flere måneder siden.  

    Hvilken størrelse har du i shortsen? 
    Den har jeg i størrelse 34.  



  • 27.07.2014
  • //
  • Kl.14:56
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Spørsmål og svar om anoreksi

    Hei dere! ♥ Nå kommer svar på spørsmålene dere har stilt angående diagnosen min, anoreksi. Jeg har i utgangspunktet veldig vanskelig for å åpne meg når det gjelder dette temaet, men jeg har prøvd så godt jeg kan. Til og med min egen mor får mer ut av å lese bloggen nå enn å snakke med meg personlig. Ting blir plutselig litt enklere når jeg kan gjemme meg bak en skjerm. Uansett, så håper jeg dere får svar på ting dere lurer på angående dette nå.

    Hvor mye veier du, og hvor høy er du?
    Jeg er 173 cm. Ettersom min vekt er altfor lav, og heller ikke noe noen må stille seg selv opp mot, ønsker jeg ikke å oppgi noe tall. Vekt er jo tross alt bare det, eller hva?  

    Du er helt sykt tynn, men har store pupper. Har du silikon? 
    Ja, jeg har implantater i brystene. Dette har det vært fryktelig mange spørsmål om siden jeg opprettet bloggen, men jeg bestemte meg tidlig for å ikke la silikon være et tema på bloggen, til tross for at jeg har innrømt at jeg har det.  

    Er du deprimert, som en bivirkning av anoreksien? 
    Nei, heldigvis ikke. Men fryktelig mye forandrer seg når man er så undervektig. Jeg er for eksempel mye mer følsom nå enn tidligere.  

    Hvordan ser matvanene dine ut nå som du er under behandling? 
    Jeg har matplan som ernæringsfysiologen har satt opp, i tillegg drikker jeg næringsdrikker. 

    Trener du mye? 
    Nei, jeg har treningsnekt. Men jeg kan gå turer, og er anbefalt å gå i 30 minutter hver dag.  

    Du har nevnt at du skal til syden i år, har det vært greit i forhold til sykdommen? 
    Tro meg når jeg sier at det har vært mye om og med når det gjelder akkurat det. Alexander og jeg har til slutt klart å få viljen vår etter en rekke "forhandlinger". Turen inneholder også en del premisser, og jeg må være minst like flink der som hjemme for at det skal være greit. Jeg skal til behandling igjen på onsdag, og hvis ikke jeg har klart å opprettholde kroppsvekten min til da, vil jeg få legeerklæring på at jeg ikke er kapabel helsemessig til å dra utenlands - slik at vi får igjen penger på reiseforsikring. 

    Hvordan klarer du å ha et så normalt liv når du har en sykdom som styrer livet mitt? 
    Jeg har nektet for sykdom lenge, og prøver på alle måter å gjøre det nå også - derfor har dette lenge vært et problem kun jeg har bært på. Jeg er en livsnyter, og prøver å leve så normalt som mulig til tross for at jeg ikke nødvendigvis er like normal innvendig. Tanker og følelser holder jeg gjerne for meg selv, og har i utgangspunktet veldig vanskelig for å åpne meg om dette temaet. 

    Kaster man opp når man har anoreksi? 
    Nei, man kaster ikke opp når man har anoreksi. Men flere med diagnosen har bulimiske tendenser, altså at man fremkaller oppkast til tider.  

    Har du mistet mye hår? 
    Ja, jeg har mistet en del. Heldigvis hadde jeg tykt hår fra før av, så håret mitt er ikke tynt. 

    Hvordan kan du spise i løpet av en dag? Du blogger jo en del om mat og oppskrifter, men alt kan vel ikke gå ned med tanke på din tilstand? 
    Før spiste jeg helst så lite som mulig eller ingenting, men nå som jeg går til behandling prøver jeg å holde meg til matplanen. Det er fryktelig vanskelig, men jeg prøver! 

    Hvordan oppdaget noen at du hadde anoreksi? 
    Det var mamma og pappa som fikk ut fingeren. Etter både det de hadde sett, samt en haug av bekymring fra omgangskrets, nærmest tvang de meg tilbake til behandling. Jeg har hatt diagnosen før, men ble bedre - ikke bra, men bedre. Så dette er ikke første gang de har tatt tak i problemet. 

    Hvor lenge hadde du anoreksi før noen oppdaget det?
    Det aner jeg ikke, siden jeg fikk diagnosen først da jeg kom til behandling. Men spiseforstyrrelsene hadde i hvert fall vært der lenge.  

    Hvor mye spiser du cirka i løpet av en dag? 
    Det varierer veldig.  

    Hvor mange år har du hatt anoreksi? 
    Som nevnt over; jeg har hatt diagnosen før, og fikk den tilbake nå i år. Men jeg har hatt spiseforstyrrelser i 4-5 år.  

    Hvordan takler du det å spise ute? 
    Overraskende bra! Iallefall til tider. Jeg går alltid til kjente steder og bestiller kjent mat, for å ha en viss kontroll. Her på Jessheim får man for eksempel  dressing og tilbehør utenom salaten, noe som gjør det enkelt for meg å vite hva jeg spiser og ikke. 

    Er det "øyeblikk" hvor du ser selv hvor tynn du er, eller ser du det ikke uansett? 
    Jeg føler meg aldri tynn, så nei, jeg har ikke en gang øyeblikk hvor jeg ser det selv. 

    Har du mye energi? 
    Nei, jeg har nok ikke det. Jeg føler til tider at jeg har overskudd, men blir fort sliten og utmattet. 

    Hvor mye av hverdagen din styrer anoreksien? 
    Alt for mye - nærmest alt. Det finnes egentlig ikke noe mer konkret svar enn det.  

    Hva gjør du på fest - drikker du alkohol eller bare vann? 
    Det kommer helt an på. Jeg drikker alkohol til tider, men passer på at det går overens med resten av næringsstoffene jeg har fått i meg gjennom mat i løpet av dagen.  



     

  • 08.07.2014
  • //
  • Kl.12:31
  • //
  • Om meg
  • //
  • 11 kommentarer
  • Tolv ting - typisk meg

     Jeg fryser mye, det resulterer i at jeg alltid sitte med enten teppe eller dyne hjemme og fyrer på spreng i bilen når jeg er ute og kjører - enten det er - 20 grader eller solsteika står på vinduet. 

     Jeg rydder alltid hvis det er rotete rundt meg. Hjemme i leiligheten, for eksempel, klarer jeg ikke å få ro før alt er ryddig og på stell. 

     Jeg går alltid barbeint. Kan nesten ikke huske sist jeg brukte sokker, og de eneste gangene jeg faktisk gjør det, er hvis jeg går i tette sko. 

    ♥ Jeg våkner aldri av alarmen. Lurer virkelig på hva jeg skulle gjort dersom jeg bodde helt alene, for jeg er umulig å vekke med mindre jeg har personlig kontakt med noen.

     Det eneste jeg drikker er Pepsi Max, så det har på mange måter blitt veldig typisk meg. Tidligere var det sjokolade (som jeg ikke har spist på hele fire måneder!!!). 

    ♥ Jeg åpner alltid en ny flaske med Pepsi Max før jeg har drukket opp den forrige. 

    ♥ Jeg drikker nesten aldri av kopp eller glass, men rett fra springen eller flasken. 

    Nesten alltid...

    ♥ Jeg mauler alt for mye ost hvis jeg har det tilgjengelig. 

    ♥ Jeg er et skikkelig vane - og rutinemenneske. Stort sett når det gjelder alt. Jeg elsker lister, rutiner og vaner. Jeg har for eksempel perioder hvor jeg bare spiser yoghurt til frokost hver eneste dag, eller har et bestemt plagg som jeg bruker så mye som overhodet er mulig. 

    ♥ Jeg bruker alltid to håndkler etter jeg har dusjet. 

    ♥ Jeg bruker opp pengene mine så fort de er på konto. Er med andre ord ingen pengesparer. 

    ♥ Setter jeg meg et mål, så når jeg det! 

    Det har gått i ett sett i hele dag, så jeg har ikke hatt spesielt mye tid til overs - derfor har bloggingen vært litt halvveis. Uansett, så tenkte jeg å lage en liten videoblogg i morgen, ettersom det begynner å bli en stund siden sist, og fordi alle dere er så snille og gode mot meg. Vi snakkes og skrives i morgen! Superklem. 



  • 01.07.2014
  • //
  • Kl.21:26
  • //
  • Om meg
  • //
  • 6 kommentarer
  • Diagnose

    Jeg får daglig kommentarer på bloggen om kroppen min og mitt antatte forhold til mat. Du trenger hverken ha legeutdannelse eller lasersyn for å se at jeg er mager. Sykelig tynn, ekkelt beinrangel eller skjelett, som mange av dere gjerne velger å beskrive det som. Og til tross for at jeg har vanskeligheter for å se det selv, har jeg fått min dose kjeft og kommentarer nok til å vite det.

    Jeg har hatt en form for spiseforstyrrelse nesten så lenge jeg kan huske. Jeg kan i hvert fall ikke memorere hvordan livet mitt var før det hele startet. Det har gått mye opp og ned - noen perioder åpenbart bedre enn andre, men la oss si det enkelt: det siste halvåret har mildt sagt vært av de mindre bra månedene. Jeg har bestemt meg for å ikke lenger legge skjul på eller dekke over det faktum at jeg har diagnosen anoreksi. Sammen med Volvat, nærmere bestemt psykologen min, har vi blitt enige om å dele dette her på bloggen. Ettersom min hverdag stort sett sirkulerer rundt det, ville det vært unaturlig å la være. 

    Dessverre har jeg alvorlig lav vekt, sykelig BMI og jeg har ikke lenger menstruasjon - noe som alene er fryktelig farlig. Tilstanden min på nåtidspunkt er så kritisk at det er vanlig med innleggelse. Heldigvis har jeg klart å vise fremgang og vært samarbeidsvillig nok til å unngå det. Men det er ingen tvil om at jeg ligger på bristepunktet til tvang - da vil ikke mine ord bety noe som helst. Selv klarer jeg ikke se det, ta det til meg eller i det hele tatt forstå hva denne sykdommen innebærer og hva jeg egentlig gjør med meg selv - derfor er det også veldig vanskelig for meg å dele dette. Men tro meg når jeg sier at jeg prøver; jeg prøver så inderlig hardt hver eneste dag! Anoreksi er på ingen måter noe dans på roser, men samtidig er det heller ikke noe jeg ber på mine knær om å bli kvitt. Jeg er redd for å miste kontrollen, og jeg er redd for å miste meg selv. Jeg er kjent som den syltynne jenta med det lange håret, og jeg legger ikke skjul på at det er noe jeg trives med å være. Det at bloggen min skulle bli en dyster side å klikke seg inn på var overhodet ingen tanke da jeg for et halvt år siden opprettet den - og det er vel en av mange grunner til at jeg har fortrengt tankene om å dele nettopp denne siden av livet mitt. Jeg vet at jeg har gått et steg videre for meg selv nå, samtidig blir det forhåpentligvis slutt på spekulasjoner, spydige kommentarer og bekymring - da spesielt fra min omgangskrets. 

    Siden diagnosen min nå er delt på bloggen, betyr ikke det at dette er et tema jeg kommer til å ta opp spesielt ofte. Som nevnt tidligere, har jeg aldri ønsket å fremme dette i noen sammenheng. Det vil derimot være lettere for meg å skrive litt mer personlig, uten at jeg etterlater de som leser med null forståelse. Jeg er veldig glad i alle dere som legger igjen fine tilbakemeldinger og titter innom her hver eneste dag, og jeg vil på ingen måte at dere ser på meg annerledes nå. Det har ofte vært en frykt jeg har båret på - nettopp det at folk skal se meg på et annet vis eller synes synd på meg.  

    - Love you all -



  • 29.06.2014
  • //
  • Kl.18:55
  • //
  • Om meg
  • //
  • 110 kommentarer
  • Senest stilte spørsmål

    Hei, og god morgen dere! ♥ Jeg ligger fortsatt i sengen, drar meg og nyter ferien - akkurat slik det skal være. Endelig ser det fine været ut til å være tilbake også, noe som selvfølgelig topper det hele. Dessuten er det VM på TV-skjermen her i hus hver eneste dag, noe som setter sommerfølelsen enda til nye høyder for min del. Selv sitter jeg pal, og synes så store begivenheter er fantastisk morsomt. Heia Brasil! Ellers er det på tide med en liten oppsamling av spørsmål og svar som har hopet seg opp i kommentarfeltet de siste ukene:

    Hvor er shortsen fra? 
    Den er fra Bikbok.  

    Hvilken størrelse har du i den? 
    Jeg har den i xs.  

    Er shortsen gjennomsiktig? Har du eventuelt på noe under? 
    Ja, den er ganske gjennomsiktig. Det eneste jeg gjør, er å ha en litt ledig topp over, som jeg har nedi shortsen foran. På den måten synes ikke undertøyet. Bak lar jeg bare toppen henge over shortsen, så ingenting synes der heller. Høres kanskje litt stressende ut å måtte sørge for det hele tiden, men til nå har det ikke vært noe problem i det hele tatt.  

    Hvor gammel er Alexander? 
    Han er 24 år, altså født i 1990.  

    Hvor er solbrillene til Alexander fra? 
    Ray Ban. Han har kjøpt de på Sommer og vinter som ligger på Jessheim storsenter.  

    Hvor lang tid tar det cirka før pakken kommer hvis du bestiller med express fra Sheinside?
    Selv har jeg kun bestilt med vanlig frakt, da har det tatt cirka 10 virkedager. Ettersom det går såpass raskt, er jeg ganske sikker på at det er på denne måten de sender produktene jeg får sponset også. Jeg vil derfor tro at express går enda fortere enn det i hvert fall. 

    Det står at det er gratis frakt dersom du handler for over 30 dollar. Gjelder dette til Norge også?
    Det vet jeg dessverre ikke, men det kan nok godt hende. 

    Genser HER

    Hvor har du kjøpt skoene? 
    De er fra Nilson shoes.  

    Hvor er de sandalene som går mellom tærne kjøpt? 
    Spør du meg, så spør jeg deg. Disse fant jeg ubrukt i mammas kjeller, og er veldig sikker på at de har ligget der en stund. Derfor aner jeg rett og slett ikke, dessverre.

    Hvordan gikk den muntlige eksamen din? 
    Den gikk veldig bra, takk som spør.  

    Du har så sykt lyse hår, pleier du å shave beina?
    Jeg shaver leggene regelmessig, men lårene tar jeg bare når jeg skal gå i bikini. Og ja, heldigvis kommer ikke hårene ut mørke og stive - jeg har veldig lyse hår.  

    Har du hatt lappen lenge, og klarte du det på første forsøk? 
    Ja, heldigvis klarte jeg alt på første forsøk. Nå er det godt over et år siden jeg fikk lappen også - jammen flyr tiden.  

    Hvor redigerer du bildene dine? 
    Pixlr eller picmonkey. Jeg mistet photoshop, som jeg pleide å bruke, da jeg låste opp skolepcen min. Noe vi måtte gjøre for å kunne bruke den nå som jeg er ferdig på videregående. 

    Har du noen planer i sommer? 
    Planen er to uker i Gran Canaria med Alexander. Vi har ikke bestilt enda, men det er nok rett rundt hjørnet. Ellers har Frida og jeg store ønsker om å ta en uke i Tyrkia mot slutten av sommerferien også. Det blir sannsynligvis en spontantur, ettersom vi har leilighet der er det veldig enkelt og billig å hoppe på et par restplasser på fly.  

    - Håper dere likte svarene - 



  • 24.06.2014
  • //
  • Kl.11:22
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Unødvendig å vite om meg

    ♥ Jeg sparer aldri det beste til slutt, men tar det alltid først. Når det gjelder for eksempel mat, vil jeg ikke risikere å være mett når jeg skal spise det beste. 

    ♥ Jeg kan ikke kommer på noe i hele verden jeg er fysisk redd for - og det skremmer meg litt. Før var jeg redd alt fra mørket til små edderkopper, mens nå finnes jeg ikke skeptisk til det lenger. 

    ♥ Jeg kan ikke huske sist jeg ble nervøs heller. Selv eksamen, viktige intervjuer eller lignende går ikke inn på meg. 

    ♥ Jeg har skikkelig tvangstanker når det gjelder enkelte ting. For å dra opp et par eksempler, er det verdt å nevne at jeg ALDRI går på kumlokk og at jeg MÅ spytte meg tre ganger over hver skulder hvis det løper en katt over veien - sort eller ei. 

    ♥ Jeg har veldig høy smerteterskel. Tåler stort sett det meste av fysisk smerte som er vanlig eller ønskelig (tenker blant annet på silikon, som ikke akkurat var behagelig) å dra på seg. 

    ♥ Jeg bryr meg overhodet ikke hvordan jeg ser ut på skolen. I løpet av dette skoleåret tror jeg at jeg har sminket meg toppen tre ganger før skolen. Dessuten plukker jeg klær i halvsøvne, noe jeg riktignok angrer litt på enkelte dager. 

    ♥ Jeg elsker å fly alene. Finnes det noe mer behagelig? Jeg kan gjøre akkurat det jeg selv ønsker og passer meg. Kun tenke på meg selv, rett og slett. 

    ♥ Det skal mye til å røre meg. At folk klarer å gråte til filmer, er for meg utenkelig. Selv kan jeg ikke komme på en eneste film jeg har felt en tåre til.

    ♥ Jeg er vanvittig kosete - og det er den mest klissete siden av meg. Jeg kan nok tenke meg at å være kjæresten min må være ganske slitsomt; aller helst vil jeg nusse på Alexander hele tiden. 

    Genser sheinside HER / skjørt Bikbok (gammelt) 

    Ellers fant jeg frem dette gamle skjørtet bakerst i skapet forleden dag. Altså, å gå i skjørt er nærmest like behagelig som å gå i joggebukse. Dette var blitt en smule for stort, men det gjør seg mye med et belte. Jeg skal definitivt skaffe meg flere av disse i sommer - skjønt, behagelig og passer årstiden utmerket. Perfekt kombo! 



  • 11.06.2014
  • //
  • Kl.08:05
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Senest stilte spørsmål

    Hvorfor bruker du alltid solbriller på bilder? 
    Jeg bruker alltid solbriller på bildene jeg tar ute, rett og slett fordi jeg ikke synes det er noe fint å myse - noe man lett gjør hvis det er sol. Poenget er jo som regel å vise antrekket, ikke hvordan øynene mine ser ut. Kan gjerne ta litt flere bilder innendørs uten solbriller, hvis det er ønskelig? Prøver selvsagt å få til det i blant uavhengig av hva du sier nå, men når været er fint frister det mest å gå ut for å ta dem.

    Jakke HER   

    Hvor er den mintgrønne skjorten til typen din fra? 
    Den er fra Ralph Lauren. Kjøpt på Sommer og vinter her på Jessheim. 

    Hvor er den røde blusen til venninnen din fra? 
    Den er fra Gina Tricot. Det er riktignok en tynn genser, men jeg spurte om det samme da jeg møtte henne, for den er ordentlig fin.  

    Hva fikk du av Alexander i bursdagsgave? 
    Jeg fikk sydentur nå i sommer. Åh, som jeg gleder meg!

    Selger de fortsatt kjolen på Zara? 
    Nei, det tror jeg dessverre ikke. Den er ganske gammel.  

    Hvor er den sorte kjolen din fra? 
    Den er fra Mango.  

    Ser du har kjøpt en del på sheinside. Hva koster det for frakt og toll fra nettsiden, og hvor lang tid tar det cirka før du får det? 
    Jeg har et samarbeid med sheinside, så jeg er veldig usikker på frakt og toll. Men er ikke tollen 25 % av kjøpesum over 200 kroner? Lurer på det, i hvert fall. Frakten er ikke særlig dyr. Det tar fra 5 til 10 virkedager før du mottar bestillingen din. 

    Shorts HER 

    Hvordan får du skrift i annen farge og størrelse i innleggene dine? 
    Jeg kopierer det grå hjertet jeg alltid bruker i innleggene mine, og skriver med den teksten som kommer etter det. Fjerner bare hjertet dersom jeg ikke skal ha det med i sammenhengen. Superenkelt, og veldig søtt.  

    Synes du selv du ser pen ut så tynn som du er? Det ser ut som du har kraftig anoreksia , for du har null fett på beina dine, null former og skjelett som stikker ut. Trives du i egen kropp?
    Vel, pen og pen... Jeg tror alle alltid vil ha komplekser i forhold til egen kropp, men jeg trives stort sett i min, ja. Er fullstendig klar over at jeg hverken har særlig former eller fett på kroppen, men heldigvis så er vi alle forskjellige.  

    Har du alltid vært så tynn? Kan du legge ut bilde fra du var yngre? 
    Nei, jeg har blitt tynnere med årene. Og ja, det kan jeg selvfølgelig. Skal lete frem et, så publiserer jeg det på bloggen om ikke så altfor lenge.  

    Hvor er lysene fra? 
    Lyskulene er kjøpt på Kremmerhuset.  

    Er det Irina Ervik du går til å fyller leppene? 
    Ja, det stemmer. Hun er fantastisk - utrolig dyktig!

    Er det aldersgrense på behandling, leppe volum? 
    Ja, det er 18 års aldersgrense. Men med foresattes samtykke kan du ta det tidligere.  

    Hvor mye tok du, og hvor lenge sitter det i? 
    Jeg tok 1 ml første gang, og tror det var det jeg tok andre gangen også. Muligens litt mindre, er faktisk ikke sikker. Det sitter i lenger enn Restylane, i hvert fall. De jeg kjenner som har tatt Hyaluronica fyller cirka en gang i året.  



  • 05.06.2014
  • //
  • Kl.09:24
  • //
  • Om meg
  • //
  • 1 kommentar
  • Musikksnakk

    ♥ En sang som gir meg en ordentlig god følelse... 
    IcrbM1l_BoI
    ♥ En sang som vekker gode miner... 
    wvzfOyW0ZMo
    ♥ Min favorittsang gjennom tidene... 
    p-Z3YrHJ1sU
    ♥ En sang jeg kunne hørt på for alltid... 
    20Ov0cDPZy8
    ♥ En sang som gjør meg trist...
    6nVqnNob96c
    ♥ En sang som tar meg tilbake til tiden da jeg ble kjent med Alexander... 
    2YcIgow6TDk
    ♥ En sang som minner meg om Paris... 
    b6vSf0cA9qY
    ♥ En av de sangene jeg har hørt mest på av mitt favorittband... 
    BCh1MdBhieM
    ♥ En av mange sanger jeg er hektet på akkurat nå... 
    bltr_Dsk5EY
    ♥ En av mange av mange akustiske sanger jeg elsker... 
    KCCfufGvepQ
    ♥ Best of Bieber... 
    fdYor70HGVc
    ♥ En sang som får meg i partyhumør... 
    _fmKGQ-1we0
    ♥ En sang jeg alltid skrur opp på radioen...
    6_SyTpCZ49Y

  • 30.05.2014
  • //
  • Kl.10:53
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • Svar på spørsmål, del 1

    Hei dere! ♥ Det har allerede kommet inn en del spørsmål, men dere kan fortsatt stille flere HER. Jeg har lovet videoblogg, så svar på del to vil bli spilt inn på film i løpet av de nærmeste dagene. Men første del kommer i hvert fall her: 

    Du sier du er kresen, men legger jo ut utrolig mye forskjellig mat som du selv har sagt du ikke liker. Som kjøtt, pølser og masse annet. Hva spiser du egentlig og hva spiser du ikke? 
    Yes, det har du helt rett i. Hvis jeg skriver at jeg har spist det selv, så har jeg det. Dersom jeg ikke har skrevet noe om det, liker jeg ikke retten. Ofte tar jeg bilder av både Alexander og min egen mat når vi er på restaurant, for eksempel - da skjer det svært ofte at jeg ikke liker det han spiser. Samtidig har jeg lagt ut hva jeg har laget av mat til Alexander, uten at jeg selv har spist det; nettopp fordi jeg er så kjedelig og ensformig i matveien. Av kjøtt så spiser jeg kun karbonadedeig, kylling/kalkunkjøttdeig, kyllingfilet og kan til nød spise kyllingpølser hvis det er tilsatt mange andre smaker i retten. 

    Hva synes familien om dine spisevaner? Er det ikke egentlig ganske så frekt og barnslig å være 18 år og få servert pizza på julaften? 
    Vel, både mamma og pappa synes jeg er altfor tynn, derfor har jeg som regel fått middager og andre måltider skreddersydd etter mine behov og smakssanser de siste årene. Det kan jeg vel selv påstå at er både uvanlig og til hell for min del, ettersom jeg lar være å spise hvis det blir servert mat jeg ikke liker. Når det kommer til pizza på julaften, så synes jeg hverken det er frekt eller barnslig. Julen handler om å kose seg med god mat, og spise nettopp det man liker. Dette er noe familien min er opptatt av også, så de har ingenting i mot at de må steke en frysepizza ved siden av ribben for at jeg skal få spise noe jeg synes er godt. 

    Hva spiser du for å bli så tynn? 
    Spiser det jeg har lyst på når jeg er sulten - enten det er en salat eller pizza.

    Jeg lurer på hva du spiser for å ha sånn kropp som du har? Kan du legge ut litt tips på matfronten der du skriver hva du spiser for å fortsatt være så tynn? 
    Tusen takk, først og fremst. Dessverre så er jeg veldig dårlig på matfronten, spiser selv for lite og har alt for lav BMI. På grunnlag av dette kommer jeg nok ikke til å legge ut noe innlegg om hverken matplan eller hva jeg spiser for å se ut som jeg gjør. 

    Synes du har så fin kropp, kroppen din er definisjonen på min drømmekropp. Så jeg lurer på hva du spiser og drikker for å holde deg så fin?
    Tusen takk! Veldig hyggelig å høre. Viser til svar på forrige spørsmål.  

    Kunne du lagt ut et innlegg med hva du spiser i løpet av en uke for eksempel? 
    Viser til svaret på spørsmålet som ble stilt over her.  

    Trener du mye?
    Nei, overhodet ikke. Jeg har ikke trent siden oktober i fjor, og det merkes godt på kroppen. Har mistet det lille jeg hadde av muskler, dessverre.  

    Har du silikonpupper? 
    Ja.  

    Er du fornøyd med puppene, eller angrer du? 
    Nei, jeg angrer overhodet ikke - er kjempe fornøyd! 

    Hvorfor smiler du nesten ikke på noen av bildene dine? Du er jo så pen, du må smile mer. 
    Først og fremst; tusen takk! Og ja, du har kanskje rett. Jeg skal begynne å smile mer på bilder, for i virkeligheter smiler jeg stort sett konstant. De siste dagene har jo ikke humøret vært på topp heller, og det har ikke falt meg naturlig å se superglad ut. Men det er jo bare en unnskyldning for den siste tiden. 

    Hvor kjøper du sjampoen, balsamen og hårkuren din? 
    Jeg får det sponset av frisøren min, så min er fra Zaxx frisør på Jessheim. Ellers vet jeg at den er å få tak i på Coverbrands for en enda billigere penge.  

    Hvor mye koster produktene? 
    Det er jeg veldig usikker på, men tror produktene koster litt over hundrelappen per stykk på Coverbrands - men det avhenger nok veldig av hvor du kjøper dem.  

    Er du for/imot abort? 
    Jeg er for abort tidlig i svangerskapet, så lenge mor har en grunn til det. Jeg er imot abort som et prevensjonsmiddel. Det sier seg selv at en abort bør finne sted, dersom for eksempel en narkotikamisbruker uten særlig ressurser blir gravid ved et uhell - mener nå jeg. 

    Hvorfor stjal du kjæresten til eksen til kjæresten din? 
    Jeg har aldri stjålet Alexander fra noen. Det er tross alt han som tar valg som gjelder hans liv, ikke jeg.  

    Hvorfor har du nesten ingen venner? Virker som du bare har en. 
    Å si at jeg nesten ikke har noen venner blir helt feil. Jeg er såpass heldig at jeg har mange gode venner, men jeg regner med at dere har forstått av Frida er min aller beste venninne. Det er hun jeg tilbringer mest tid med, forteller alt til og støtter meg på når jeg trenger det. Vi har på mange måter et søsterforhold, og det er jeg ufattelig glad for. 

    Hvorfor jobber du ikke på Ecco lenger? 
    Først og fremst fordi jeg skal ha fulltidsjobb når jeg er ferdig på skolen. Jeg hadde fått jobbet minimalt frem til sommeren, med tanke på eksamener og siste innspurt av skoleåret - derfor ville jeg ikke tjent noe særlig på å dra innover en sjelden gang, siden transport koster en del. 

    Får du mange frekke kommentarer på bloggen din? 
    Nei, ikke mange, heldigvis. Men det er selvfølgelig noen, og det er de samme tre-fire ip-adressene som går igjen hver gang. 

    Hva er dine tanker om plastisk operasjon? 
    At det er opp til den enkelte. Jeg har jo selv gjort det, og har overhodet ingenting i mot det.  

    Hvis du kunne velge mellom alle norske kjendiser, hvem ville du "hatt" livet til? 
    Linni Meister eller Tone Damli.  

    Noen bra film - og serietips? 
    Filmer: Law abiding citizen, This means war, A walk to remember, Taken, We own the night, Mean girls, Dear John, Captain Phillips, Twilight,  Lovlig blond 1 og 2 og alle filmene av Varg Veum. 
    Serier: Gossip girl, Vampire diaries,  Breaking bad, Prison break, One Tree Hill, Orange is the new black og Pretty little liars. 



  • 18.05.2014
  • //
  • Kl.20:45
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Spørsmålsrunde

    God kveld, godinger!  På tide med en ny spørsmålsrunde her på bloggen. Det dukker stadig opp spørsmål, derfor er det greit å samle alt en gang i blant. Spør om det dere vil, så svarer jeg på det jeg synes egner seg. Dersom det kommer inn nok spørsmål, svarer jeg på en del på videoblogg. Husk at alle spørsmål som du ønsker at skal bli besvart, må kommenteres i dette innlegget. Hva lurer du på?



  • 12.05.2014
  • //
  • Kl.23:24
  • //
  • Om meg
  • //
  • 23 kommentarer
  • Sist stilte spørsmål

    Først og fremst; tusen takk for alle kondolanser, varme tanker og klemmer som har dukket opp i kommentarfeltet her på bloggen, Facebook, Instagram og generelt den siste tiden. Det setter jeg veldig stor pris på, og hele familien er veldig takknemlige. Foruten alt det triste, har det også kommet noen spørsmål i det siste, så her kommer svarene til de som har lurt på ting: 

    Når skal du begynne å spise? 
    Det har jeg allerede gjort. Har spist hele livet.  

    Hvor mye kostet lommeboken fra LV? 
    Den fikk jeg av Alexander, og den koster 4000 kroner.  

    Er sofaen deres grå, eller i beigetone?
    Hm, det er litt vanskelig å si. Den er på en måte litt grå/beige-aktig. Jeg synes bildene viser godt den realistiske fargen, faktisk. 

    Hvorfor jobber du ikke lenger på Ecco?
    Først og fremst fordi jeg skal ha fulltidsjobb når jeg er ferdig på skolen. Jeg hadde fått jobbet minimalt frem til sommeren, med tanke på eksamener og siste innspurt av skoleåret - derfor ville jeg ikke tjent noe særlig på å dra innover en sjelden gang, siden transport koster en del.

    Hvor vil du jobbe når du har friår?
    Det tyder på at jeg muligens får jobbe som vikar og assistent på skole. Noe som passer midt i blinken, med tanke på at jeg ønsker å bli lærer selv. Ellers har jeg planer om å fortsette å jobbe på Sportica - trives veldig, veldig godt der.  

    Hvor ofte klipper du håret? 
    Klipper tupper hver tredje måned, pluss/minus.  

    Du har veldig pent og blankt hår, bruker du noe spesiell shampoo, balsam og hårkur?
    Tusen takk! Veldig hyggelig å høre. Jeg bruker shampoo, balsam og hårkur fra Oroflido. Sistnevnte bruker jeg cirka en gang i uken, og lar den virke i 30 minutter. 

    Hvem er de på bildet med dere? 
    Faren og stemoren til Alexander, samt ei venninne av dem.  

    Hvorfor går du ikke på Jessheim vgs, med tanke på at både Frida og Anne går der, i tillegg til at du selv bor 50 meter unna?
    Skulle gjerne ha gått der, og har selvfølgelig angret i etterkant. Jeg søkte Skedsmo da jeg gikk i 2.klasse, samtidig som mange av mine daværende nærmeste venner gjorde det samme. Dessverre var det bare jeg som kom inn, og endte opp med stort sett bare ukjente i klassen. Jeg flyttet jo til Jessheim i høst også. så jeg bodde ikke her da jeg hverken søkte eller begynte i 3.klasse. Når det er sagt, så er det helt overkommelig med et skoleår ekstra på Skedsmo - det er tross alt siste året mitt, og det gir meg litt mer motivasjon til å stå på. Det blir bare til at jeg er flinkere til å holde meg skolerelatert på skolen, og tar privatlivet mitt når jeg har fri. 

    Hva betyr tatoveringen på kragebeinet? 
    Det er fødselsdatoen til mamma i romertall.  

    Jeg vurderer å sette i gang en spørsmålsrunde i løpet av uken, ettersom det virker som om flere har ting de lurer på. Dersom det kommer inn nok spørsmål, besvarer jeg en på videoblogg - siden det er så lenge siden.



  • 11.05.2014
  • //
  • Kl.20:46
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Fem av flere ting

    Hei og god ettermiddag, herlige dere!  Kom over en utrolig morsom liste på bloggen til Annette Haga forleden dag. Det var listet opp litt forskjellig om henne innenfor diverse kategorier. Jeg stjal deler av denne ideen, men lagde min egen vri. Virker som dere liker litt sånne type innlegg - det er jo en genial måte å bli litt bedre kjent med meg som person på. Så her kommer den:

    Ting jeg liker: 
    - Å våkne sammen med kjæresten min uten noen planer for dagen.
    - Å le.
    - Et godt planlagt event jeg ser frem til.  
    - Tilbringe tid med mine nærmeste.
    - Smågodt.

     

    Steder jeg liker å være: 
    - I armkroken til kjæresten min.
    - Hjemme.
    - På stranden.
    - I en storby.
    - På cafè.

    Ting jeg er redd for: 
    - Miste noen jeg er glad i. 
    - Mørket.
    - Edderkopper.
    - Å ikke lykkes.
    - Å miste tilliten til noen jeg stoler på. 

    Ord som beskriver meg:
    - Sta.
    - Omsorgsfull.
    - Snill. 
    - Rutinemenneske. 
    - Lat.

    Ting jeg ikke liker: 
    - Kulde.
    - Mobbing. 
    - Diskusjoner og krangling. 
    - Når folk piller i sår.
    - Sprøyter.  

    Ting jeg ser frem til:
    - Sommerferie.
    - Friår.
    - Ny jobb.
    - Utenlandsferier.
    - Bli ferdig med eksamen.

    Bra serier: 
    - Gossip girl. 
    - Breaking bad.
    - Prison break.
    - One tree hill.
    - Orange is the new black.

    Ting jeg vil gjøre i fremtiden:
    - Kjøpe eget bosted.
    - Gifte meg.
    - Få barn.
    - Reise masse. 
    - Være lykkelig. 

    Blogger jeg liker: 
    - andreabadendyck
    - fotballfrue
    - nettenestea
    - eirinkristiansen
    - charlottelarsen 



  • 05.05.2014
  • //
  • Kl.17:33
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Senest stilte spørsmål

    Hei alle fine!  Nå er det på tide å ha en liten oppsamling av spørsmål fra kommentarfeltet igjen: 

    Hvor er spisebordet deres fra? 
    Både bordet og stolene er kjøpt på IKEA.

    Hvor er sofaen deres fra, hva heter farger og hvor mye kostet den?
    Sofaen vår er fra Living. Det er en god stund siden jeg kjøpte den for å ha den i loftstuen min da jeg bodde hjemme, så jeg husker dessverre ikke prisen. Jeg vet ikke hva fargen heter, men jeg tror kun den fantes i den vi har.

    Kan du legge ut noen bilder og/eller skrive litt om eventuelle smarte løsninger til lagringsplass i leiligheten som du er fornøyd med? 
    Vi har både bod i garasjen og en del skapplass inne i leiligheten, så hittil har det holdt for oss. Ellers skjuler vi litt rot i for eksempel boksene som vi har i TV-benken vår, vi har noen store, hvite esker med litt ting i oppå klesskapet på soverommet og samtidig har jeg en del ting liggende hjemme hos mamma og pappa fortsatt.  

    Har du tenkt til å ta restylane igjen? 
    Vel, ja, jeg har veldig lyst. Men ettersom Alexander ikke er like interessert i at jeg skal gjøre det, så får vi se.

    Hva bruker du på leppene?
    Jeg bruker en leppestift fra Max Factor i fargen star dust pink.  



    Hvor mye koster eyelineren? 
    Tror den koster 249 kroner, absolutt verdt det!

    Er du ikke russ i år? 
    Jo, i utgangspunktet så er jeg det. Men jeg har valgt å ikke feire. Både fordi jeg synes det var dyrt og fordi jeg ønsket å gjøre det maksimalt på skolen i stedet. Dessuten er Alexander en del år eldre, og derfor noe han var ferdig med for lenge siden, så interessen min rundt akkurat russefeiringen dabbet litt av. Tenker heller at det blir en ordentlig og fin ferie til sommeren for pengene jeg egentlig skulle brukt nå.

    Kan du lage et innlegg om hva som er sunt (refererer til hvilke vitaminer som inneholder hva osv.)? 
    Hadde jeg hatt peiling på det selv, skulle jeg gjerne gjort det. Dessverre er det litt utenom mine kunnskaper, så jeg tror et innlegg som det kunne blitt ganske misvisende. Kanskje du finner noe et annet sted på nettet? Det står jo mye om sånt her ute.

    Hvor høy er du? 
    174 cm.

    Hvor høy er Alexander?
    Han er 187 cm.  



  • 29.04.2014
  • //
  • Kl.21:13
  • //
  • Om meg
  • //
  • 6 kommentarer
  • Tolv ting...

    ... Som irriterer meg:

    ♥ Å ha dårlig internett. Enten det er hjemme eller med mobildata på mobilen. Jeg får helt panikk, og ser ei vitsen med å surfe hvis nettet går tregt eller er dårlig. 

    ♥ Å ta buss eller tog. Det høres kanskje helt på tryne ut, men jeg har blitt skjemt bort når det gjelder kjøring. Det har spesielt tatt av etter at jeg selv fikk lappen for ett år tilbake. Og det at Alexander nekter å kjøre kollektivt, gjør ikke min situasjon noe bedre. Forstå meg rett; jeg har tatt mye tog og buss, da særlig før jeg begynte å kjøre selv, men nå kan jeg nesten ikke huske sist jeg gjorde det. 

    ♥ Smatting. Det må være noe av det mest irriterende jeg hører. Jeg har skjønt det at mange som smatter også gjerne gjør det med åpen munn, noe som ikke er spesielt hverken delikat eller behagelig å høre på. 

    ♥ Å glemme ting. Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at det å glemme igjen ting er noe av det mest irriterende som finnes. Om det er mobilen jeg har glemt å ta med på skolen, eller om det er at jeg har glemt å sette på vaskemaskinen før jeg drar hjemmefra spiller ingen rolle - det er irritasjonsfaktor ti uansett. 

    ♥ Å ha dårlig tid. Refererer til punktet over, for det skjer nemlig hver gang jeg har det travelt. Dessuten hater jeg presset om å bli fort ferdig å sminke meg eller hva enn det måtte være. Da klarer jeg i hvert fall ikke å bli ferdig i tide. 

    ♥ At hver gang jeg har penger finner jeg ingenting jeg har lyst på, og omvendt. Hvor ofte jeg har vært på shopping med både penger og humør til å handle, har jeg ikke telling på. Men jeg har jo skjønt at da finner jeg ikke noe uansett hvor hardt jeg prøver. Samme er det andre veien; skal jeg bare innom en butikk med ei venninne fordi jeg i utgangspunktet ikke har penger selv, finner jeg alltid noe jeg har lyst på. 

    ♥ Når jenter syter over at de er feite. Spesielt når sannheten er at de enten propper i seg fastfood hver eneste dag eller hvis jenta rett og slett ikke er tykk overhodet, med bare fisker etter å få høre om hvor tynn eller godt trent hun er. 

    ♥ Når alle bilder blir stygge. Med tanke på at jeg stort sett tar bilder av meg selv hver dag til bloggen, er det en del dager hvor ting ikke er på stell. Når jeg har ordnet meg og gjort i stand til å ta bilder, kan det skje at jeg ikke ser ut på noen av dem. Det er irriterende! 

    ♥ Treningsmaset overalt på sosiale medier. Jada, jada, han eller hun har gått ned 100 kilo og er endelig lykkelig. Blir så irritert over det konstante påfylle av folk som legger ut bilder hver eneste gang de både er på trening og for å vise hvor pumpa musklene er når de er ferdige. Slapp av, dere er flinke, men jeg har skjønt greia - du så ganske lik ut etter morgentreningen som kveldstreningen din. 

    ♥ Når ting ikke går etter mine planer. Vel, dette høres jo rimelig sjefete ut. Men jeg er et rutinemenneske, og liker å ha planene, spesielt for dagen, klart foran meg. Og hvis da ting blir snudd på hodet blir jeg både sutrete og irritert. 

    ♥ Dårlige sminke - og/eller hårdager. På sånne dager går ingenting min vei. Særlig hvis slike situasjoner oppstår på en og samme dag - da kan jeg like gjerne bli hjemme. 

    ♥ Mandager. Trenger ikke si mer en gang!


     
     

  • 29.04.2014
  • //
  • Kl.09:17
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Oppsamling av spørsmål

    Hei dere! Tenkte det var på tide å svare på noen spørsmål som har hopet seg opp i kommentarfeltet den siste tiden. Jeg svarer alltid på kommentarene, men det er litt lettere å finne frem til hva jeg skriver når jeg publiserer det i et eget innlegg i blant. Her kommer i hvert fall svarene på noen av de siste spørsmålene som har blitt stilt: 

    Hvor høy er du? 
    Jeg er 174 cm.



    Tenker du å skrive et innlegg om silikon i fremtiden, eller er dette personlig for meg?
    Det kommer jeg nok ikke til å gjøre, dessverre. I utgangspunktet handler det ikke om at det er så veldig personlig for meg, men jeg velger å ikke dele det på bloggen rett og slett fordi jeg ikke vet hvem det er som leser til enhver tid. Jeg vil hverken oppfordre til noe som helst, men jeg ønsker heller ikke å legge skjul på at jeg faktisk har operert brystene. Jeg får nesten daglig henvendelser på Facebook og andre steder, hvor det stilles spørsmål rundt akkurat dette. Jeg synes det er litt enklere å svare på konkrete ting da, med tanke på at jeg faktisk vet hvem jeg svarer til. Ellers finnes det jo mange andre bloggere, for ikke å snakke om internett generelt, som deler både erfaringer og resultat, samt opplevelsen rundt det hele. For spesielt interesserte er det bare et tastetrykk unna, så dersom det gjelder deg; er det bare å søke det opp på google eller besøke en blogg som du vet at har valgt å dele det. 

    Hvor er den grønne skjorten din fra? 
    Den er fra Gina Tricot. Kjøpte den i fjor, så jeg tviler dessverre på at de har den lenger. Selv hadde jeg helt glemt den, og tok av prislappen for ikke så veldig lenge siden.

    Hvem skal du til Trysil med?
    Nei, si det? For å være helt ærlig vet jeg hverken hvem alle er eller om det er helt bestemt. De jeg vet som skal være med er i hvert fall Karoline, Mats, Johan, Nahom, samt Alexander og jeg, naturligvis.

    Hvor ligger hytta deres?
    Hytta vi har leid skal visst ligge helt nederst. Lurer på om det er i nærheten av Låven.

    Har du alltid hatt langt hår? 
    Vel, ingen har vel alltid hatt langt hår. Men jeg har hatt det nesten så lenge jeg kan huske. Lot være å klippe mer en bare tupper fra jeg var rundt 8-9 år, tror jeg - så ja, du kan si jeg "alltid" har hatt det, eller i hvert fall veldig lenge.  

    Hvor mye kostet det å farge håret?
    Jeg vet ikke hva prisen vil ligge på, men jeg regner med at det koster mellom 1000 og 2000 kroner.  

    Den brune vesken fra Ecco, er den stor nok til å brukes som skoleveske? 
    Ja, det er akkurat det som gjør den så genial. Det er plass til PC og et par bøker. Hvor mange bøker du har plass til, kommer selvsagt an på hvor stor PCen/macen er. 

    Hvilken størrelse har du i LV vesken din, 30 eller 35? 
    LV vesken min er i størrelse 30.  

    Hva slags erfaringer/tanker har du om å farge selve brynet, på samme måte som man farger hår? 
    For å være helt ærlig, så har jeg aldri farget mine egne øyenbryn, og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg tror det ville sett litt unatrlig ut på meg selv, da jeg i utgangspunketet har lite hårvekst akkurat der. Men dersom en person som faktisk har litt bryn, gjør det, vil jeg vel tro at det hindrer denne personen fra både ekstra sminking om morgen og ender med et fint resultat. 

    Hvor i Tyrkia har du leilighet? 
    Familien min eier leilighet i Side. En liten, koselig by som ligger mellom Antalya, der flyplassen er, og Alanya, partystedet og område med flest turister i hele landet.  

    Når du lager browniesmuffins, pisker du vel både egg og sukker til eggedosis, ikke bare egg? 
    Selvsagt. Dersom jeg skriver at jeg pisker noe til eggedosis, så er det både egg og sukker - som er de eneste ingrediensene som finnes i eggedosis.  

    Kan du erstatte sukkeret med sukrin eller annen søtning? 
    Det kan du helt sikkert. Jeg har riktignok aldri gjort det med browniesmuffins, men det har fungert bra på annen bakst.  

    Håper dere som lurte på ting har fått svarene dere ønsker! 

  • 26.03.2014
  • //
  • Kl.10:56
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Ti ting du kanskje ikke visste om meg - del 2

    ♥ Jeg trenger over gjennomsnittet mye søvn. Om jeg får sove uforstyrret, kan jeg gjerne sove i 18 timer i døgnet - uten problemer. 

    ♥ Familien min eier leilighet i Tyrkia - og det har vi gjort i mange, mange år nå. Vi kjøpte faktisk helt spontant første gang vi var på ferie i landet, og siden har det vært hyppige besøk nedover. Gleder meg til å komme tilbake dit nå. Det har på mange måter blitt mitt andre hjem etter alle disse årene med rutinemessige ferier og turer dit. 

    ♥ Jeg fryser alltid. Og da mener jeg alltid! Sitter alltid med ulljakker og pledd inne, har på så høy temeratur i bilen når jeg kjører som overhodet mulig og sover gjerne på badegulvet under dyne der det er varmekabler i gulvet. 

    ♥ Jeg drikker minst en liter iste hver eneste dag. Beste som finnes! 

    ♥ Jeg har holdt meg unna sjokolade i over to uker, og har faktisk mistet litt den intense trangen etter det. Herlig, nå som jeg har vært fullstendig avhengig så lenge jeg kan huske. 

    ♥ Jeg hadde lagt godt merke til Alexander lenge før vi i det hele tatt hadde møttes. Husker jeg så han ofte både på Facebook og Instagram, og synes han var så kjekk! Vi så faktisk nylig at han hadde gratulert meg med dagen for flere år siden - og da hadde vi overhodet ikke kjennskap til hverandre. Gud vet hvordan vi ble venner på Face. 

    ♥ Hjemme går jeg omtrent alltid i kosebukse og en god genser. Riktignok både for komforen og fordi jeg føler det varmer mye mer enn jeans og mer "ordentlige" klær. Så fort jeg kommer inn døren her hjemme og ikke har planer, smetter jeg inne i koseklærne. 

    ♥ Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Dersom Alexander ikke er hjemme, tilbringer jeg gjerne kvelden alene fremfor å finne på noe selv. Ro, tenke kun på meg selv og gjøre akkurat det jeg har lyst til - da er jeg i mitt ess. 

    ♥ Jeg liker ikke sjømat overhodet. Nevnte i den første delen at jeg er enormt kresen, men når det gjelder sjømat, står jeg over absolutt alt. 

    ♥ Da jeg var liten bodde jeg nærmest i Lillehammer/Øyer. Pappa er der ifra, og har nå et helt nyoppusset hus der. Da jeg var liten insisterte jeg på å dra dit hver eneste gang sjansen bydde seg, og det resulterte i at jeg omtrent tilbrakte mer tid der enn hjemme.

     

  • 11.03.2014
  • //
  • Kl.19:33
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Svar på spørsmål...

    ... rettet direkte mot meg. Her er svarene på de spørsmålene som ble stilt direkte til meg, som det vil være umulig, eller vanskelig, for Alexander å svare på. Den første videoen hvor han svarer, kommer sannsynligvis i kveld, og den andre kommer i løpet av uken. Da tiden strekker til. 

    Hvilke blogger leser du? 
    Jeg er innom veldig mange blogger i løpet av en dag. Men hvis jeg skal nevne de jeg ikke kan gå en dag foruten, må det bli fotballfrue og andreabadendyck. Ellers leser jeg bant annet nettenestea, tcmn, sophieelise, leneorvik og kristinaandersen.  

    Hvordan behandler du huden din? 
    Fjerner sminken hver eneste kveld, vasker med varmt vann og smører med en god fuktighetskrem, det er det aller viktigste. Utenom det renser jeg huden med en rens fra i.d. 

    Har du noen favoritt-sminkeprodukter på generell basis? 
    Det har jeg absolutt. Jeg er helt avhengig av foundationen fra Clinique, samt pudderet fra BareMinerals. Dette anser jeg som de viktigste sminkeproduktene jeg har og bruker. 



    Hva slags mascara bruker du? 
    Jeg bruker en fra Lancomê. Det skal sant sies at det ikke spiller så veldig stor rolle hva slags mascara jeg bruker, så lenge jeg er vant til den. Men ettersom dette er den jeg har brukt så lenge jeg kan huske, ender det alltid med at jeg kjøper den hver gang.

    Hva sminket du brynene med før du tatoverte de? 
    Jeg brukte øyenbrynspenn fra Dior. Den bruker jeg riktignok litt nå også. Tatoveringen falmer veldig i starten, så min er ganske lys nå. Derfor skal jeg på første refill allerede i slutten av februar. Den timen ble satt opp da jeg var der første gang.  

    Hvor ser du deg selv om 5-10 år? 
    Ferdigutdannet, i stabil jobb, bosatt i drømmeleiligheten med Alexander og kanskje en mini på vei? Hehe.  

    Hvordan er det å bo med kjæresten sin når begge to er relativt unge? 
    Det er veldig fint. Å kunne tilbringe hver kveld med kjæresten er jo helt fantastisk, samt når jeg kommer hjem, så er jeg faktisk hjemme med den personen jeg elsker høyest. Det byr selvfølgelig på utfordringer også, samtidig har jeg fått et helt annet perspektiv på ting; nå koster for eksempel Zalo penger.  

    Hvordan var det å flytte sammen etter såpass "kort" tid sammen som et par? 
    Det var kanskje litt rart, og i utgangspunktet en veldig spontan avgjørelse. Når det er sagt, så er i hvert fall jeg, veldig glad for at vi valgte å gjøre det nå. Alexander skulle uansett flytte hjemmefra, og vi vet begge at dette hadde ført til at jeg hadde bodd der, uavhengig av om vi hadde flyttet inn sammen, eller om han hadde valgt å gjøre det, men ikke jeg. At jeg bidrar med det jeg har og flyttet inn med han permanent, var bare for å få en rettferdig og økonimisk utvei på det. Også var det selvfølgelig noe vi begge ønsket.  


  • 11.02.2014
  • //
  • Kl.10:56
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Spørsmålsrunde - Alexander svarer på video

    Hei skjønne, skjønne dere! Det tikker inn en del spørsmål her på bloggen titt og ofte. Jeg tenkte derfor å ha enda en spørsmålsrunde nå, men denne gangen med en litt annen vri: Det er Alexander som skal svare. Riktignok på video, ettersom det er såpass etterspurt og populært. Dere kan spørre om alt, enten det omhandler han, meg eller oss. Dette er en sjanse til å bli enda bedre kjent med Alexander også, da det er mange som spør om han.

    Svarene kommer så fort (og hvis) det har kommet inn nok spørsmål:-) Upassende og/eller alt for private spørsmål vil naturligvis ikke bli besvart. Ettersom det var en del av disse da jeg hadde den andre spørsmålsrunden, regner jeg med at de aller fleste er ferdige med useriøsitet, latterlige påstander og spørsmål som er direkte uinteressante nå. Spør i vei! Vi gleder oss. Klem fra Alexander og meg. 

  • 10.02.2014
  • //
  • Kl.09:40
  • //
  • Om meg
  • //
  • 35 kommentarer
  • Før jeg dør skal jeg...

    ... se The Fray live. 

    ... få flere tatoveringer.

    ... få to barn.

    ... kjøpe meg en veske som er verdt mer enn 20000 kroner. 

    ... gifte meg. 

    ... hoppe i fallskjerm. 

    ... ha bodd utenlands. 

    ... skrive en bok. 

    ... lære meg fransk. 

    ... gi blod. 

    ... ha besøkt minst 20 forskjellige land. 

    ... jobbe frivillig for veldedighet over en lengre periode. 

    ... holde en tale for viktige og innflytelsesrike mennesker. 

    ... lære meg å like mer mat. 

    Husker at jeg satte opp en lignende liste for flere år siden, og fant tilbake til den her forleden. Jeg hadde allerde oppfylt over to tredjedeler av ønskene som stod der. Noen av de var å ta tatovering, besøke Paris, flytte hjemmefra før jeg ble 20, ta silikon og gå catwalk på et større arrangement. Jeg har riktignok satt opp de resterende over her (de jeg fortsatt følte var like interessante, i hvert fall), samt tilføyet noen av drømmene jeg ønsker å oppfylle nå. 

  • 05.02.2014
  • //
  • Kl.12:50
  • //
  • Om meg
  • //
  • 11 kommentarer
  • TB

    På tide med litt gamle bilder av meg. Synes selv at jeg har forandret meg veldig på bare noen år, så det er litt morsomt å se tilbake på. 


    F.v. Dette bildet er tatt i bursdagsfeiringen Anne og jeg hadde sammen. Mener å huske at vi fylte 14 år? / Her var jeg vel maks 12 år. Mellom 11 og 12 i hvert fall. Husker Thune og jeg tok bilder av hverandre, og vi ble SÅ fornøyd begge to / Bildet er tatt i Tyrkia sommeren da jeg nettopp hadde fylt 13 / Også fra bursdagsfeiringen til Anne og meg, 14 år / Blomster i håret og en sommerlig outfit. Bildet ble tatt backstage fra en shoot jeg var med på som 16-åring / Et av mange bilder jeg postet på Instagram så fort det kom i lyset. Var vel mellom 16 og 17 år her / Dette siste bildet er riktignok ikke tatt samme dag som det over fra Tyrkia. Men er likevel fra samme land. La merke til at alt var veldig likt, selv øredobbene? Haha. Selv ser jeg tydelig at jeg har vokst en del da, for dette er nemlig tatt sommeren etter at jeg fylte 15. 

    Nå har jeg nettopp kommet hjem fra jobb, og venter på mat servert av mannen i huset. Det er ikke verst, or what? Er med andre ord såpass heldig at Alexander lager middag til oss i dag. Så hyggelig å gjøre sånne ting for hverandre. Små gleder i hverdagen ♥ På agendaen i kveld står litt hjemmetrening, samt en episode (eller tre) av VD. Ha en deilig torsdagskveld! Klem fra oss:-) 

  • 30.01.2014
  • //
  • Kl.20:45
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Oppsamling av spørsmål

    Dere har kommet med en del spørsmål som jeg enda ikke har svart på, så her kommer noen av svarene: 

    Kjenner du noen fra Øyer/Tretten? 
    Ja, mange. Ettersom pappa er der ifra, og fordi han har overtatt huset etter foreldrene sine, har jeg tilbrakt masse, masse tid der. Det betyr jo at jeg har funnet min omgangskrets og vennegjeng der også. Nå er det riktignok en stund siden jeg har vært der, men det var et par år jeg var der omtrent hver eneste helg. Samtidig har jeg jo vært der med jevne mellomrom hele livet.  

    Har du vært med i 4H før?
    Det har jeg. Tror jeg var medlem i cirka tre år - mye fordi mamma hadde et så godt inntrykk av opplegget. Selv skjønte jeg tidlig at det ikke var noe for meg. 

    Ønsker du å legge på deg/gå ned i vekt? 
    Ikke egentlig. Jeg trives sånn jeg er nå. Men jeg må kanskje vurdere litt muskler, for det finnes ikke på kroppen min.  

    Hvordan trener du? 
    Jeg trener omtrent ikke lenger - det har i hvert fall blitt minimalt de siste månedene. Mine treningsvaner kan du lese mer om HER.  

    Hvordan føler du selv at du er som person? 
    Vanskelig å beskrive seg selv, synes jeg. Men jeg er i hvert fall snill, sta, omtenksom og lite egoistisk, voksen for alderen, lat og litt tilbaketrukken i store forsamlinger, men ellers lett å bli kjent med.

    5 negative, og 5 positive sider ved deg? 
    Hmm, nå har jeg jo delvis svart på dette i rett overfor. Men de negative må være: sta, elendig taper, overperfeksjonist, prøver alltid å komme meg unna problemer eller andre ting ved å la det ligge og dårlig til å holde rett tid til avtaler. Positive: snill, omtenksom, lite egoistisk, målbevisst og enkel å snakke med.

    Hvor har du kjøpt den lille buddahstatuen? 
    Den lille buddahstatuen som sitter på fatet er fra Søstrene Grene. 

    Hvor er kurven kjøpt? 
    Kurven med puter er fra Artwood. 

    Hvor har du kjøpt stigen og lyskulene? 
    Stigen bak sofaen er fra Artwood, mens lyskulene den er dekorert med, er fra Kremmerhuset. 

    Hvilken butikk er sofaen deres fra?
    Den er fra Living.  

    Hvor er stolen, puten med hodeskallen og den store buddahstatuen fra? 
    Stolen er fra Åhlens, puten med hodeskallen er fra Day Home og buddahstatuen er fra Floriss. 

    Hvor er putene på krakken i gangen fra? 
    De er fra Zara Home. 

    Hvor er jakken/kåpen fra? 
    Den er fra Zara.  

    Hvor har du kjøpt Mulberryskjerfet ditt, og hva kostet det? 
    Det kjøpte jeg på Mulberry i Oslo, like i nærheten av Egertorget i Karl Johan. Det kostet mellom 1800 og 2000 kroner, husker ikke nøyaktig.  

    Hvor er den rosa blazeren fra? 
    Den er fra Gina Tricot, men kjøpt for veldig lenge siden.  

  • 30.01.2014
  • //
  • Kl.13:42
  • //
  • Om meg
  • //
  • 9 kommentarer
  • Steder jeg vil besøke

    Jeg er utrolig glad i å reise, men ettersom familien min eier leilighet i Tyrkia, ender jeg ofte opp der hvert år. Misforstå meg rett, jeg elsker landet, kulturen og alt det har å by på. Men jeg har konkludert med meg selv at det er så mye mer jeg vil se og oppleve. Noen av disse stedene er...


    Maldivene 
    Hvem vil vel ikke hit? Varme, beliggenheten, luksusen og utseendemessig det peneste som må finnes her på jorda. Jeg har alltid hatt lyst til å tilbringe en sommer på et sted som dette, men med tanke på at dette virkelig hadde blitt en ferie aller i høyeste kvalitet, må jeg nok vente til en helt spesiell anledning. 

    New York 
    Jeg elsker å shoppe, og jeg elsker storbyer, så hvorfor jeg ikke har vært i NY er et spørsmål jeg har stilt meg selv hundre ganger. Men forhåpentligvis får jeg spart litt penger, samt satt av litt tid, så går nok turen hit om ikke så alt for lenge.

    Bergen
    Javel? Tenker nok mange nå. Det er jo Norges regnby, en storby. Men likevel en plass jeg enda ikke har vært. Vil rett og slett oppleve og se flere deler av landet vårt.  

    Tyskland 
    Her har jeg kun mellomlandet noen ganger. Men ja, faktisk - Og det er kun for å se det som er igjen av 2.verdenskrig. Synes dette er et ekstremt spennende tema, og har veldig lyst til å få et nærmere og mer personlig inntrykk. Interesserer meg spesielt for konsentrasjonsleirene, og synes dette er utrolig engasjerene, til tross for all grusomheten og alt det elendige de bærer med seg.  

    London 
    Har heller ikke vært her, til tross for at jeg elsker shopping og storbylivet - som jeg nevnte tidligere. Føler London er et must å få med seg, og det er en by jeg virkelig har lyst til å dra til. 

    Republikken Kongo 
    Stor kontrast til mange av de andre stedene, men likevel noe jeg har lyst til å se. En total motsetning av Norge, men vi lever tross alt på samme planet. Og jeg vil gjerne se deler av verden som ikke er så eksklusiv og full av rikdom som det jeg allerede har sett. Kunne gjerne tenkt meg å jobbe som frivillig i et land som dette for en stund. Kårene er virkelig dårlige, og fattigdommen stor. Tror det hadde vært en utrolig stor tankevekker. Hadde nok hatt et litt annen syn på livet etter en slik opplevelse.  

    Roma 
    Jeg har jo totalt forelsket meg i Paris, og jeg ser for meg at Roma ligger litt i samme kategori. Romantikk, mye historie, kunst og kanskje litt shopping. Det kan faktisk hende Alexander og jeg skal være med familien hans hit i mai, men det er enda ikke ordentlig bestemt da jeg har eksamen i denne perioden.  

     

  • 28.01.2014
  • //
  • Kl.08:53
  • //
  • Om meg
  • //
  • 4 kommentarer
  • Mine verste uvaner

     

    ♥ At jeg kjøper godteri hver eneste gang jeg er på butikken, uten unntak. Dette begynner virkelig å bli et problem da jeg gjerne spiser det på vei hjem, lager middag også er jeg mett da jeg i hovedsak skal spise ordentlig mat. 

    ♥ Snus. Veldig dumt, og mye tapte penger. 

    ♥ Jeg har en tendens til å forsove meg hver eneste dag i enkelte perioder. Jeg skrur av vekkeklokken, og tenker at jeg drøyer fem minutter. Og fem minutter blir fort en time eller to. 

    ♥ I utgangspunktet har jeg litt støv på hjernen. Men når det først blir rotete gir jeg faktisk blanke, og gjør det enda verre, før jeg tar et skikkelig skippertak. Noen ganger kan det gå litt for lang tid før det taket blir tatt, for å si det sånn. 

    ♥ Skolen er noe jeg alltid har tatt seriøst. Men jeg har alltid vært flink til å utsette lekser og prøver til siste, siste frist. Det resulterer i mye unødvendig stress, til tider slurvete feil jeg kunne unngått og netter med lite eller ingen søvn. 

    ♥ Jeg er fryktelig dårlig til å variere kostholdet mitt, det ender ofte med knekkebrød til hvert måltid. 

    ♥ Så fort jeg har penger på konto, bruker jeg dem. Sparing er noe jeg virkelig ikke duger til. 

    ♥ Jeg tar for mye solarium. Har skjerpet meg litt den siste tiden, men enkelte perioder tar det helt av og det kan bli litt i meste laget. 

    ♥ At jeg liker å være oppe om natten er ingen hemmelighet. Jeg legger meg alt for sent hver eneste dag - enten jeg skal på skolen dagen etter eller ikke. Det ødelegger, spesielt hverdager, da jeg omtrent må kjempe for å holde øynene åpne. 

    ♥ Jeg har alt for mye å gjøre, men vil sjeldent si nei til ting jeg har lyst til. Det fører til at jeg kommer for sent til avtaler stort sett hver eneste gang. Det er noe jeg må ta tak i, for jeg vet hvor irriterende det er å vente på andre. 

     

  • 23.01.2014
  • //
  • Kl.23:53
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Det beste i verden er

    ... å bli elsket tilbake av personen jeg selv elsker. 

    .... at Alexander koser meg i håret. 

    ... kaffe og sjokolade til frokost. 

    ... å bruke penger på ting jeg virkelig har lyst på. 

    ... varme klemmer på mørke dager. 

    ... å skrive et skikkelig bra blogginnlegg med både gode bilder og noe jeg virkelig kan stå inne for. 

    ... dager der både sminken og håret er akkurat slik jeg vil. 

    ... å tilbringe tid og reise med mennesker jeg er glad i. 

    ... at mamma sier hun elsker meg. 

    ... å gjøre det skikkelig bra på skolen. 

    ... å bli skrytt av, satt pris på og bevist at jeg virkelig er god for noe. 

    ... å se at jeg selv kan glede andre. 

    Jeg har veldig lyst til å vise dere et mobildeksel jeg kjøpte her forleden. 

    Var ikke dette nusselig? Kostet hele tyve kroner på H&M. Ligner i grunn litt på dekslene til Marc Jacobs, og jeg ser ikke bort ifra at det er en kopi. Men i stedet for å bla opp flere hundre lapper for et deksel, synes jeg dette var utrolig søtt. Jeg har av typen som blir litt fort lei sånne ting, derfor passet det perfekt at det var så rimelig. Da kan jeg bare bytte så fort jeg ønsker noe annet, uten at det skal ha kostet meg skjorta. 

  • 19.01.2014
  • //
  • Kl.14:25
  • //
  • Om meg
  • //
  • 5 kommentarer
  • Favorittserier

    Hei! I skrivende øyeblikk befinner jeg meg på jobb. Både det og skole har tatt store deler av dagen min i dag, derfor har det vært litt sene oppdateringer. Mange har spurt om videoblogg til resten av spørsmålene fra spørsmålsrunden, og det kommer sannsynligvis i morgen - hvis jeg har tid til å spille inn. Dersom det skulle oppstå noe som gjør at det ikke blir mulig, vil den uansett komme i løpet av helgen:-)

    Over til noe litt annet: Jeg er helt obsessed med serier for tiden. Velger alltid å se et par episoder av en serie fremfor å se film, for eksempel. Så nå har det endt med at jeg har sett en del forskjellig. Jeg tenkte derfor å anbefale mine favorittserier. Mange har sannsynligvis sett flere av disse, da de stort sett er ganske typisk, spesielt for min målgruppe. Men det kan selvsagt hende noe er nytt for noen, så jeg håper dere finner i hvert fall en som høres fristende ut:

    One tree hill er en klassiker, og jeg regner med at de fleste i det minste har vært borti denne? 

    Gossip girl er, på lik linje med One tree hill, en veldig typisk serie som mange har sett. Jeg elsker denne, har sett alle sesongene typ tre ganger, og blir like avhengig hver gang.

    Vampire diaries har jeg nylig åpnet øynene for - Og Gud, så spennende! Jeg har akkurat kommet til sesong to, men kan likevel anbefale den allerede. Jeg har hatt en liten greie for vampyrispirert underholdning helt siden jeg så Twilight, men VD er faktisk hakket bedre. 

    Pretty little liars har jeg heller ikke sett alt av, men er bra nok til at jeg kan anbefale den på det sterkeste. Jeg ser den parallelt med VD, og er like begeistret for begge seriene. 

    Prison break er absolutt blant mine favoritter. Tror jeg så alle sesongene på èn måned, og det snakker vel for seg. Litt større mårgruppe, og egner seg i enda større grad til begge kjønn.

    Halvbroren vil jeg tro er serien de færreste av dere har sett. Jeg så den faktisk i skolesammenheng, og ble veldig positivt overrasket. Husker jeg gledet meg til norsktimene hver fredag, da vi så denne. En litt spesiell, men likevel fengslende serie. Den tar for seg viktige temaer og er i stor grad aktuell i dag. Denne skiller seg, med andre ord, litt fra de andre nevnte seriene. I tillegg er den norsk, utrolig nok. 

  • 09.01.2014
  • //
  • Kl.16:50
  • //
  • Om meg
  • //
  • 6 kommentarer
  • Svar på spørsmålsrunden, del 2

    Hei! Her kommer noen flere svar på spørsmålene dere stilte. Del tre kommer på video. Kanskje jeg til og med får lurt med Alexander:-)

    Hvilke blogger leser du?
    Åh, jeg klikker meg innom så vanvittig mange blogger i løpet av en dag. Noen av de er: fotballfrue, nettenestea, marenviks, andreabadendyck, sophieelise, leneorvik og tcmn. 

    Hvordan er ditt venneforhold til Frida? Kunne du eventuelt skrevet et innlegg om det?
    Føler ikke det er noe vits å skrive et eget innlegg om det. Det er enkelt og greit helt fantastisk. Hun er min bestevenninne, og vi er så vanvittig like på veldig mange områder. Nesten som søstre:-)  



    Hvilke redigeringsprogram/apper bruker du? Liker så godt den redigeringa når det er litt stjerner her og der.
    Jeg bruker enten lens flare i ps, pixlr eller picmonkey for å få stjerner, "solskinn" eller andre lignende effekter. 

    Bruker du "burn tool" veldig mye? 
    Overhodet ikke. Bruker det hvis det er noe unaturlig skinn eller andre uønskede lyse områder på bildet bare.  

    Hvordan ble du oppdaget som modell, og er du medlem i et modellbyrå?
    Ble oppdaget på Facebook, faktisk. Nei, jobber ikke for noe byrå nå.  

    Er du jomfru?
    Nei.  

    Hvor ofte er du med venner?
    Hm... Så ofte jeg kan? Tre til fire ganger i uken, kanskje. Utenom skolen, selvfølgelig.  



    Er det sant at du er god venn med Hedda Hansen?
    Hedda og jeg vokste opp i samme nabolag, så ja, vi er fortsatt venner.  

    Har du mac?
    Ja.  

    Bruker du mye penger og hvis du gjør på hva?
    Tja, jeg vet ikke helt. Jeg bruker stort sett penger på leiligheten, mat (og godteri, hehe) eller bensin. Også hender det selvfølgelig også at jeg kjøper meg klær eller andre ting jeg har lyst på. 

    Tjener du og kjæresten din bra?
    Jeg har ikke tenkt til å legge ut noe særlig om økonomi på bloggen, dessverre. 

  • 08.01.2014
  • //
  • Kl.09:56
  • //
  • Om meg
  • //
  • 11 kommentarer
  • Svar på spørsmålsrunden, del 1

    Hei, og god morgen! Siden jeg fikk litt flere spørsmål enn forventet i går, har jeg allerede svart på noen. Jeg regner med at det kommer èn eller to deler til. Siden veldig mange av dere hadde et ønske om videoblogg, skal jeg prøve å få svart på noen spørsmål på film også. Håper dere som lurte på ting, har fått så gode svar som dere ønsket:-) 

    Hvorfor photoshoper du? 
    Vel, som absolutt alle andre som legger ut bilder, redigerer jeg alltid litt. Det er ikke snakk om at det trenger å være store forandringer selvom man bruker photoshop. Du bruker kanskje noe annet, men siden jeg er vant med det programmet, er det det jeg bruker.  

    Du har så fin og brun hud. Solarium eller selvbruning? 
    Tusen takk:-) Jeg tar sol.

    Hvor ofte tar du sol? 
    Kommer litt an på, men cirka hver 12 dag.  

    Leier eller eier du og Alexander leiligheten dere bor i? 
    Vi leier.  

    Hvordan fikk du så langt hår? Kan du gi tips til hvordan man skal pleie håret så det blir langt og sunt? 
    Jeg tenkte faktisk å skrive et eget innlegg om dette, siden det er så mange som har spurt om håret mitt.  Men jeg kan jo kort nevne at jeg har hatt langt hår så lenge jeg kan huske, og at jeg er verdens dårligste til å pleie det. Jeg bruker kun sjampo og balsam fra dagligvarebutikken, men samtidig bruker jeg så og si aldri varme eller andre hårprodukter som skader eller sliter på håret. 

    Hvordan ble du og Alexander kjent med hverandre? 
    Vi møttes på Castello, som er et utested på Jessheim. Vi kom i kontakt med hverandre den kvelden fordi vi hadde felles venner.  

    Hvor gammel er han, og hva gjør han (jobb, studerer)? 
    Han er 23 år, altså født i 1990. Han jobber som bilselger i Toyota. 

    Har du naturlig høy forbrenning? 
    Nei, ikke noe høyere enn vanlig, tror jeg.  

    Er du glad i å bli kjent med nye mennesker? 
    Veldig. Men samtidig kan jeg være litt tilbaketrukken og sjenert i starten, spesielt hvis det er mange ukjente. Misforstå meg rett, jeg får stadig nye venner, og ingenting er bedre enn det. 

    Hvem er dine fem beste venner? 
    Utenom Alexander, må det være Frida, Melina, William, Anne og Kine.  

    Hvor fikser du dine øyenbryn? 
    De fikser jeg selv.

    Hvordan møttes du og Alexander, og hvordan ble dere kjærester?
    Jeg har allerede svart på det første, og det finner du litt lenger opp. Vel, hvordan vi ble kjærester? Det skjer vel på omtrent samme måte de aller fleste ganger. Vi møttes, og etter den gangen holdt vi kontakten, ting utviklet seg og vi ble begge forelsket i hverandre.  

    Har du et favoritt klesmerke/klesbutikk? 
    Jeg har alltid hatt en liten greie for By Malene Birger, men jeg synes Michael Kors har kommet med mye fint i det siste også. Så det varierer faktisk litt fra tid til en annen. Når det kommer til klesbutikker, handler jeg mye på de faste kjedebutikkene som H&M, Bikbok og Gina Tricot, men jeg liker veldig godt butikker som blant annet Høyer og Frøken Pedersen (en butikk på Jessheim storsenter) også. Jeg handler rett og slett der jeg finner noe fint. Om det er på Cubus eller fra Burberry, spiller egentlig ikke det så stor rolle. 

    Kan du vise frem favoritter i garderoben? 
    Absolutt - godt forslag! Tusen takk:-) Jeg skal lage et eget innlegg til det, jeg.  

    Hvor mye kostet den lilla acne-genseren?
    Det er lenge siden jeg kjøpte den, men jeg mener å huske at den kostet 1700. Litt under 2000 kroner i hvert fall. 

    Du har blogget før, var du på topplisten da? 
    Nei, det tror jeg ikke. Var øverst på topplisten i Ullensaker, men ikke den for hele Norge.

    Hva fikk deg til å starte nå?
    Rett og slett interessen for det, og da jeg nevnte dette ble jeg oppfordret gang på gang til å starte igjen.  

    Hvordan i alle dager rekker du å ta så fine bilder på morningen før skolen? 
    Først og fremst; tusen takk:-) Det er en grunn til at nesten alle bildene som legges ut tidlig er tatt på badet. Det er mørkt ute og det må gjøres fort. Så jeg bruker kanskje tre minutter på å ta en serie med ti bilder, og da blir det stort sett noe brukbart. Det tar ikke all verdens tid, samtidig er det noe jeg har valgt å ta meg tid til. 

    Hvor mange lesere har du så langt, og hvordan har du fått disse så fort? 
    Cirka 2000 om dagen, eller rett i underkant. Veldig godt spørsmål. Jeg har bare delt på Facebook og Instagram.

    Hva synes kjæresten din om at du blogger? 
    Han elsker det, midlt sagt, hehe. Han er minst like ivrig som meg.

    Kan du skrive et innlegg om silikonoperasjonen? Eller skrive kort om det her?
    Nei, dessverre. Det er noe jeg har valgt å ikke skrive noe særlig om her på bloggen. Ja, jeg har operert brystene, men noe mer enn det vil jeg egentlig ikke dele.  

    Feiret du jul med kjæresten eller familien din? 
    Begge. Jeg var først med familien min, så møttes Alexander og jeg utover kvelden.

    Kan du lage et innlegg om leiligheten?
    JA:-) Jeg lover at det kommer senere i dag.

    Trener du på Sportica siden du jobber der? Og hvor ofte trener du?
    Ja, jeg trener der av og til. Jeg trener ikke så ofte på treningssenter lenger, som regel går jeg turer, tar noen styrkeøvelser på matte hjemme og bruker treningsring i stedet. Dessverre har treningen dabbet veldig av i det siste. 

    Hvordan klarer du å stole på Alexander når han var utro med deg mot eksen sin? Tror du ikke at han kommer til å gjøre det samme mot deg? 
    Selvom dette ikke angår noen andre enn Alexander, eksen hans og meg, så kan jeg fortelle deg så mye som at han aldri har vært utro med meg. Så nei, jeg tror ikke han kommer til å gjøre noe sånt mot meg heller.

    Veldig mange har stilt spørsmål om slanking og spiseforstyrrelser, men da jeg ikke ønsker at bloggen skal omhandle dette, har jeg latt være å svare på disse spørsmålene. Ellers ønsker jeg alle en fin dag. Klem fra meg!

     

  • 07.01.2014
  • //
  • Kl.09:01
  • //
  • Om meg
  • //
  • 3 kommentarer
  • Spørsmålsrunde

    Hei dere! Jeg har fått ganske mange spørsmål fordelt utover i kommentarfeltene den siste tiden. Som noen av dere sikkert har lagt merke til, har jeg bare svart på selve kommentaren. Derfor tenkte jeg å sette i gang en spørsmålsrunde som jeg svarer på i et eget innlegg. Spør om hva dere vil, jeg svarer på de spørsmålene jeg synes det er verdt å kommentere noe på i løpet av uken:-) 

    Jeg er forresten i gang med en konkurranse her på bloggen, som kommer i løpet av de neste dagene. Stay tuned!

  • 06.01.2014
  • //
  • Kl.15:26
  • //
  • Om meg
  • //
  • 40 kommentarer
  • Nyttårsforsetter



    Jeg er av typen som tenker meg ut hva jeg skal forbedre etter nyttår, men som regel blir det bare men tanken. Denne gangen tenkte jeg å skrive ned noe av det jeg ønsker å forbedre dette året. Det å få ting ned, sort på hvitt, kan kanskje hjelpe meg til å faktisk gjøre det. 

    Bli flinkere til å spare penger. Dette er noe jeg er elendig til, og det kommer jeg til å straffes for den dagen jeg virkelig trenger eller ønsker meg noe. Jeg er kjempe flink til å bruke penger så fort de er på konto. Derfor blir de ikke der så lenge som jeg ønsker, dessverre. 

    Spise sunnere. Dette er vel det nyttårsforsette nitti prosent setter seg, men jeg gjør det likevel. Jeg har en tendens til å kjøpe meg en sjokolade hvis jeg er sulten, hoppe over måltider og heller ta meg en kopp kaffe... ja, listen er lang. Jeg vil bli flinkere til å spise sunt og regelmessig. 

    Legge meg tidligere. Dette har jeg jo nevnt tidligere; jeg er en nattefugl. Men jeg har erfart at det ikke alltid er noe jeg får særlig igjen for, da jeg sitter i en evig kamp om å holde øynene oppe på skolen.

    Være mer presis. Altså, jeg er alltid sistemann, og kommer som regel løpende et kvarter etter avtalt tid. Ikke bare på skolen, men også ellers. En forferdelig dårlig vane, som jeg absolutt skal klare å vende i 2014.  

    Bli en bedre blogger. Nå er jo jeg rimelig fersk i bloggmiljøet, sånn nå for tiden, i hvert fall. Så i det kommende året ønsker jeg å bli flink til å blogge, ta bilder og skrive. Rett og slett tilfredsstille bloggen så mye jeg er kapabel til. 

    Sist, men ikke minst; jeg ønsker å være den beste versjonen av meg selv

  • 04.01.2014
  • //
  • Kl.14:57
  • //
  • Om meg
  • //
  • 0 kommentarer
  • Ti ting du kanskje ikke visste om meg

    Jeg er enormt kresen. Og da mener jeg enormt. Det er lite folk kan ramse opp, som jeg faktisk liker. Liker hverken fisk eller noe særlig kjøtt, og da begynner utvalge å spisse seg. Jeg er av typen som mye heller tar meg et knekkebrød til middag enn noe annet, da dette må være noe av det beste jeg vet. 

    Jeg skulle ønske jeg var enda høyere enn det jeg er. Til tross for at jeg er nærmere 174 cm høy, skulle jeg ønske jeg var enda noen centimeter over bakken. 180 må nok være den ultimate høyden i mine øyne. Selv pynter jeg ofte på lengden med et par knallhøye sko. 

    Jeg elsker å være oppe om natten. Samtidig elsker jeg å være våken og utvilt tidlig, men ingenting slår natten. Jeg kan gjerne sitte oppe til folk står opp. 

    Jeg gjør absolutt ingenting med håret mitt til daglig. Vasker med sjamo og balsam, that's it! Eier hverken hårføner eller rettetang, da jeg ga den bort etter en avgjørelse om at det var noe som kun ble liggende å støve i en skuff. En sjelden gang, når jeg skal pynte meg eller i forbindelse med spesielle anledninger, hender det at jeg krøller håret litt. Men ellers grer jeg håret, ferdig. 

    Jeg er skikkelig, skikkelig sta. Får jeg ikke ting akkurat slik jeg ønsker, kan jeg bli en skikkelig grinete hurpe. Det er hardt å innrømme det, men jeg er likevel fullstendig klar over at jeg er sånn - og det har jeg alltid vært. En svært, svært negativ egenskap, i hvert fall i de aller fleste tilfeller. 

    Jeg er svak for kaffe og sjokolade. Å starte dagen uten en kopp sort kaffe for meg, ødelegger nesten dagen. Jeg kan drikke opp til ti kopper om dagen, for det gjør virkelig noe med meg og humøret mitt. Sjokolade har jeg alltid vært svak for. Jeg kunne virkelig levd på det, om det hadde vært mulig. Å kombinere kaffe og sjokolade er også noe jeg gjør daglig. Det er faktisk helt magisk, og må være noe av det bedre jeg inntar i løpet av en dag. 

    Jeg har vært med i speideren. Ja, altså den kristne, sosiale klubben som finnes mange steder i landet. 

    Jeg har spilt håndball i 12 år og fotball i 10. De aller fleste hever litt på øyebrynet når jeg forteller dette den dag i dag, spesielt når det gjelder fotballen. Jeg er egentlig ikke noe typisk jente som holder på med sånt, men håndball sluttet jeg med så sent som i fjor vinter. 

    Jeg spiser pizza på julaften. Og det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Julemat må være noe av det jeg finner kvalmest av all mat, og i julen skal man kose seg med mat man liker. For min del er dette pizza. Det har så å si blitt en tradisjon. 

    Jeg hater komedier. Kan virkelig ikke se hva andre finner morsomt med for eksempel Two and a half man, American Pie eller andre lignende serier og filmer. 

  • 31.12.2013
  • //
  • Kl.16:34
  • //
  • Om meg
  • //
  • 2 kommentarer
  • Om meg

    Hei! Mitt navn er Kristin Finstad Svendsen. Jeg er 19 år gammel, og bor i leilighet på Jessheim med kjæresten min, Alexander. 

    De aller fleste som kjenner meg vet at jeg allerede har vært borti bloggmiljøet tidligere, men sluttet som så mange andre. Blogg har vært av stor interesse for meg så lenge jeg kan huske, og jeg har alltid hatt en liten baktanke om at en dag må også jeg begynne for fullt - både for å ytre meninger og interesser. Siden denne tanken ble luftet for ikke så veldig lenge siden, har jeg daglig blitt påmint at blogging virkelig er noe for meg. Så nå sitter jeg her; med nyopprettet blogg, en rekke gode tanker og idèer samt en stor dose inspirasjon. Dette skal bli så gøy!

    Til det daglige går jeg siste året på Skedsmo videregående. Etter to år med medier og kommunkasjon, går jeg nå påbyggslinjen. Utenom skole er det stort sett jobb, venner og familie som opptar tiden min. Jeg har to arbeidsplasser: Sportica, et lokalt treningssenter på Kløfta, ikke langt dra der jeg bor. Samtidig jobber jeg på skobutikken Ecco i Karl Johans gate i Oslo. Jeg har, i tillegg til dette, hatt noen modelloppdrag. Det begynte i utgangspunktet med at jeg ble oppdaget på Facebook for noen år tilbake. I takt med at nye, godtarbeidene bildet dukket opp, kom også flere forespørsler. Det har likevel vært ganske rolig på denne fronten etter at jeg opererte i vår, da kroppen brukte litt tid på å komme seg hundre prosent igjen. 

    Alexander er personen er tilbringer aller mest tid med, noe som er ganske naturlig, ettersom vi i høst flyttet sammen. Vi bor i nærheten av både venner og familie, dette gjør det enkelt for oss å opprettholde god kontakt med dem alle - noe som er veldig viktig for oss begge. 

    Jeg har alltid interessert meg for mote. Samtidig er jeg en livsnyter, og elsker alt livet har å by på. Etter at jeg flyttet for meg selv har også interiør fått sin plass. Alt dette er naturligvis ting som vil gjenspeiles på bloggen. Håper dette treffer noen av dere, og at dere ønsker å følge meg videre. Ellers vet jeg at mamma savner å ha jenta si hjemme, og at hun er overlykkelig for at hun kan følge med på mye av det jeg gjør. 



  • 29.12.2013
  • //
  • Kl.19:39
  • //
  • Om meg
  • //
  • 16 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no