Når lykke kan kjøpes

  • 30.06.2016 kl. 21:24

Jepp, jeg har den jeg også...



Jeg kunne ikke dy meg i går da det hang en jakke igjen, og den faktisk var i XS. Jeg tenker; det må jo være en grunn for at minst halvparten av jentene i Norge går rundt i denne superkule gule jakken fra Zara om dagen. Passformen er helt utrolig fin og fargen er annerledes, men tøff! Alt dette har dere sikkert hørt fra før, da jeg har sett en haug av andre bloggere som også har tipset om den. Med en prislapp på 559 kroner, i tillegg, er det med god grunn at flere har kapret seg denne.


 


Another day at work

  • 30.06.2016 kl. 09:05

GOD MORGEN  

Dagen min startet allerede før klokken fem i dag, da jeg fortsatt jobber hos mamma. Vet ikke om jeg allerede har nevnt det, men jeg skal jobbe litt på hennes avdeling i Evry i sommer. Jeg er faktisk overrasket over hvor hyggelig det er å se mamma hele dagen. Det hadde sikkert ikke vært like hyggelig om vi bodde sammen, men sånn det er nå, ser jeg veldig frem til dagene jeg skal tilbringe med henne. 



Nå må jeg henge i her. Vi skrives i ettermiddag!
 



 

Just a few snaps

  • 29.06.2016 kl. 10:25





- KRIFS @ Snapchat -
 


Hurra for Frida

  • 28.06.2016 kl. 19:35



For en fin kveld vi hadde på lørdag. Det var for det meste jenter, men med en håndplukket bukett gutter. Uansett, så var det fantastiske mennesker hele gjengen - og det gjør stort sett noe med stemningen. Det var lett servering og masse alkohol. Vi hygget oss såpass at vi valgte å bli der hele kvelden, fremfor å dra ut. 





















Gratulerer så mye med dagen som var til favorittjenta mi! Endeliger også hun 20, og dermed blir mulighetene uendelige. Jeg håper og tror hun koste seg akkurat like mye som oss andre.

Takk for en super kveld 
 


Uken som gikk #9

  • 27.06.2016 kl. 22:32

Det har kanskje blitt i overkant tett mellom disse innleggene den siste tiden, ettersom jeg ikke blogget noe særlig da jeg var på ferie, og fordi jeg valgte å skrive et som dreide seg kun om ferien. Men sånn får det bli denne gangen. Det har sannsynligvis vært mange andre innlegg før det neste kommer ut, så jeg håper det går for denne gang 



Ukens Instagram: 



Ukens opptur: 
Definitivt feiringen på lørdag. Det var så godt å se igjen mange kjente ansikter, skravle oss tomme for ord, noe godt i glasset og bare hygge seg. Heia norske sommerkvelder - for en fryd det er!



Ukens nedtur: 
Å komme hjem fra Tyrkia, og dessuten dra rett på jobb morgenen etter. Jeg hadde døgnet, ettersom vi kom hjem klokken tre og jeg skulle opp igjen allerede halv seks. Jeg kan banne på at jeg hadde forsovet meg dersom jeg hadde lagt meg for å sove da. Derfor ble det en litt dårlig start på hverdagen igjen, men heldigvis gjorde noen netter med søvn i etterkant susen.



Ukens film/serie: 
Orange is the new black. Endelig ny sesong og endelig mulighet til å se. Jeg er så sucker for serier, og klarer ikke å legge den fra meg før jeg har sett alt. 

Ukens kjøp: 
Jeg tror jammen ikke jeg har kjøpt noe etter at jeg kom hjem igjen fra Tyrkia. Ikke det at jeg storhandlet der heller, men noen skatter ble det selvfølgelig. Gaven til Frida regner jeg ikke med at telles som et kjøp, ettersom det ikke var til meg selv, hehe.



Ukens plagg: 
Den nye blusen min, uten tvil. Du finner den HER (annonselenke).



Ukens craving: 
Kaffe! Det har virkelig vært et must ettersom jeg har vært litt underernært på søvn etter at jeg kom hjem. Sort, sterk kaffe har virkelig holdt øynene åpne og hodet klart flere morgener den forgående uken. 

Ukens tanke: 
At jeg vil ut å reise igjen snart. Jeg savner Tyrkia sårt allerede, og ser for meg at jeg må få til en tur til før sommeren er omme. Jeg trenger en sånn ferie hvor jeg kan legge igjen tankene og stresset hjemme, en ferie hvor jeg virkelig drar bort. Det er helt utrolig hva det gjør med meg!



Noe jeg gleder meg til: 
Niklas og jeg reiser på roadtrip til Vestlandet nittende juli. Jeg tenkte å vise reiseruten vår senere, også skal jeg selvfølgelig ha med både PC og kamera slik at jeg får dokumentert den storslåtte naturen jeg er så heldig å skal få se. Jeg gleder meg i hvert fall veldig, til tross for at en slik tur overhodet ikke er noe jeg trodde jeg kom til å dra på med det første. Jeg prioriterer stort sett varmere strøk, men det skal bli spennende å gjøre noe litt annerledes.



I morgen kommer det bilder fra selve feiringen på lørdag! Håper du stikker innom 
 


Bursdagsantrekk

  • 27.06.2016 kl. 10:27



Frida overtalte meg til å bruke kjole da vi feiret henne på lørdag - og jeg lyttet selvsagt til bursdagsbarnet! Selv trives jeg kanskje alle best i bukse, og hadde det ikke vært for kleskoden, ville jeg sannsynligvis endt opp i det. Det er likevel både hyggelig og morsomt å pynte seg litt ekstra en gang i blant - spesielt når været tillater det. På lørdag var det stekende sol og fint vær, så alt lå til rette for å legge buksa på hylla.





Blazer Bikbok / kjole Ralph Lauren / veske Aldo
 


Et evig sykdomsforløp

  • 26.06.2016 kl. 19:23

Det å være anoretiker kan være fryktelig vanskelig. Ikke bare fordi man rett og slett er syk, men også fordi andre ikke forstår - ingen som ikke har vært i situasjonen selv, vil noen gang klare å fullstendig skjønne hvordan det er. Det er selvfølgelig ingenting jeg noen gang har forventet, men for min del har det vært veldig vanskelig at andre som blir involvert i sykdomsforløpet mitt ikke er kapable til å kjenne det jeg føler eller tenke det jeg tenker. 



Kampen mot sykdom, mat og vekt startet på et tidspunkt da jeg begynte å måle gapet mellom lårene mine. Helt ut av det blå tok jeg meg selv i å måle, kjenne etter og føle meg skuffet over meg selv. Men målingen av lår, kom målingen av armer, midje og ankler, jeg kjente etter utstikkende bein og knokler. Til tross for at vekten stadig raste, føltes det som fettet vokste - jeg ble feitere og feitere. Jeg var grusom, mislykket og ekkel. Jeg fortjente hverken mat, venner, latter eller glede. Jeg unnet dessuten ingen å måtte se den hvalen jeg trodde jeg var, i full offentlighet. 

I takt med at kroppen ble mer og mer skrøpelig, ble også skammen, "kontrollen" og rutinene viktigere. Så viktige at de etter hvert begynte å styre livet mitt. Alt handlet om den hersens maten og de fordømte rutinene. Til tross for at jeg knapt nok spiste, var mat det eneste jeg tenkte på, det eneste som stod i veien for absolutt alt annet og det eneste jeg tillot meg selv og i det hele tatt ha i tankene. 

For hver gang jeg takket nei ble jeg sterkere - sykdommen sterkere. Jeg svevde på en sky dersom jeg holdt meg til planene mine i lang tid. Men om jeg, mot min vilje, på en eller annen måte, ble tvunget til å spise eller smake på noe, var den kommende tiden et mareritt - alt var ødelagt frem til jeg hadde tatt straffen jeg selv hadde satt meg, og gjort opp for meg. 

Jeg mistet rett og slett fotfestet dersom ikke dagen gikk som jeg hadde planlagt - enten det gjaldt mat, tiden jeg trengte for å forbrenne den eller strekke til på andre måter. Da virket alt ubetydelig - jeg var ubetydelig! Jeg var ikke god for noe, hadde ikke verdi, var fullstendig ubrukelig. Straffen ble i disse tilfellene også eneste utvei for å ta tilbake "kontrollen", gjøre opp for meg. Det kunne ta uker, måneder før jeg tillot meg selv å gjøre annet enn å følge de uoverkommelige reglene mine igjen. Holde meg hjemme, gjemme meg når jeg spiste salatbladene mine til middag, forbrenne kaloriene - en eneste ond sirkel. Jeg hadde ikke fortjent bedre!






Dessverre tror alle andre at en må se ut som en pinne for å ha anoreksi, men det stemmer overhodet ikke overens med realiteten. Ingen som bryr seg eller helsepersonell, vil la anoretikere leve på randen mellom liv og død lenge. På et eller annet tidspunkt må en opp i vekt - koste hva det koste vil! Jeg mener grunnen til at tilbakefallprosenten er så høy, er nettopp fordi den syke overlates til seg selv for tidlig. Sannheten er at anoreksi er en sykdom som kan sitte i lenge. Selv tror jeg at anoreksi eller at jeg kommer til å ha et komplisert forhold til mat, kommer til å følge meg for resten av livet. 

Mange tror jeg er frisk, fordi jeg har gått opp i vekt og utad ser friskere ut. Til tross for at de gode dagene er flere, har jeg fortsatt perioder hvor mat og sykdom både styrer dagene, kroppen og hodet mitt. Jeg vet at jeg må leve med denne sykdommen så godt det lar seg gjøre: Bekrefte det faktum at mat og kropp er det vanskeligste i verden for meg. Jeg har virkelig klart å forstå at jo tynnere jeg blir, jo mer fett ser jeg selv på kroppen min - utstikkende bein blir til bølgete fett og gapet mellom lårene smelter sammen til en eneste stor klump. 



Er det en ting jeg vet, så er det at jeg ikke kan være så svak at jeg kan lytte til anoreksien for resten av livet - alltid. Noen dager må jeg klare å ta til mot: gjøre det jeg egentlig ikke vil. Det for å redde meg selv, livet mitt og alle de jeg er glad i 


 


White blouse

  • 26.06.2016 kl. 13:09



Bluse HER (sponset)

Hei, og riktig god søndag ♥ Bloggen gikk ikke i glemmeboken i går, men plutselig fikk jeg fryktelig dårlig tid. Som nevnt feiret vi Frida i går, og derfor hadde jeg mer enn jeg trodde på agendaen. Jeg har selvsagt tatt en del bilder, så de skal jeg dele enten senere i dag eller i morgen. Feiringen gikk i hvert fall over all forventning, og jeg koste meg fra start til ende - håper og tror Frida gjorde det samme.







Da jeg kom hjem fra ferie, hadde det kommet et par pakker i posten også. Det må jo i det minste være en opptur med å dra hjem! Denne blusen var blant det som hadde dumpet ned i postkassen, og jeg synes den er så fin! Perfekt både til hverdags, kombinert med bukse, og litt mer pyntet, kombinert med for eksempel skjørt. Den er forresten på salg nå også 
 


Senest stilte

  • 24.06.2016 kl. 23:33

Jeg skal også gå grunnskolelærer i Oslo til høsten og lurte på hvor lenge skoledagene varer der?
Oi, så spennende! Det kommer litt an på hvilke trinn du har valgt, men som regel har du en fridag i uken. Skoledagene er fra tre til seks timer. Sistnevnte er lange - det må jeg bare si. Selv tålmodigheten min settes på prøve når forelesningen går over så mange timer. En fordel er likevel at undervisningen for lærerutdanning er åpen for mye dialog og refleksjon - det er ofte godt, da det bryter opp de evige ordene læreren har å si. 
Lykke til med utdanning 

Har du vurdert å flytte til Oslo med tanke på studiene?
Jeg kan ikke si at jeg ikke har vurdert - for det har jeg! Men det var før jeg hadde startet hverdagen som student. Planen var å se hvordan det fungerte å bo på Jessheim i forhold til at skolen er i Oslo. Dersom jeg hadde opplevd det som en stressfaktor, ville jeg flyttet. Jessheim er hjemme, og det har hele tiden vært her jeg aller helst vil bo. Heldigvis synes jeg det går helt fint å pendle - jeg bruker tiden på toget til fornuftige ting; som å forberede meg til undervisningen. Jeg synes samtidig det er ufattelig godt å komme hjem og ut av det travle i hovedstaden når jeg er ferdig for dagen - det er liksom her jeg bor nå jeg virkelig finner roen og kan slappe av. 



Mener ikke å være frekk på noen måte, men blir det ikke litt dumt å forvente at andre skal forstå tankemønsteret til en med anoreksi? Blir det ikke bedre å bare spørre om folk kan la være å snakke om kroppen og helsen din, og heller gå en annen plass om folk skal snakke om mat og kropp?
Jeg mener ikke at noe som helst forventes av noen, men det er likevel mange pårørende, for eksempel, som synes det er vanskelig å forstå og dermed trenger å sette seg inn i tankemønsteret så godt det lar seg gjøre. Mange med anoreksi synes dessuten det er fryktelig å måtte snakke om det selv - sette ord på følelser og be noen behandle oss på en bestemt måte - især i startfasen av sykdommen, slik var det i hvert fall for meg. Sannheten er jo at vi kanskje vil bli sett, men likevel ikke bli stemplet som syk.

Jeg har ei vennine i klassen som har anoreksia. Vi har snakket om det så det er ikke slik at hun ikke vet at vi vet. Men jeg og venninene i klassen hennes ønsker å vise henne at vi bryr oss... Hva bør vi gjøre og si? Hun er 27 år og vi venninene er mellom 24-26 år.
Jeg har begynt på et innlegg hvor jeg skriver litt om hva en bør vite om anoretikere, så hvis du klikker deg inn på søndag, håper jeg du vil finne noen gode tips og råd der. Jeg kan likevel si at personlig har jeg aldri ønsket at noen skal påpeke eller behandle meg annerledes fordi jeg er syk. Til tross for at jeg takket pent nei, og til tider fortsatt gjør, til mange sosiale sammenkomster fordi jeg på visse tidspunkt frykter dem, for eksempel, så er jeg evig takknemlig for å fortsatt bli inkludert - for å høre til. Jeg tror kanskje det er det aller viktigste - å ta vare på hverandre, uansett hvor vanskelig situasjonen kan være for noen i vennegjengen. 
Vi alle opplever sykdom ulikt, så et annet tips vil være å lytte til hva hun ønsker, og hvordan hun vil at andre skal forholde seg til henne og situasjonen. Jeg tenker uansett at det er et stort steg at hun faktisk er inneforstått og åpen om at hun har et problem. 
Det er forresten fantastisk at dere bryr dere! Jeg tror det skinner igjennom til venninnen deres enten dere vil og prøver eller ikke 



Hvilken farge er kjolen?
Fargen heter Desert Flower.



Kunne du kanskje ha skrevet et innlegg om de forskjellige buksene dine? Jeg har sett at du har mange fine vide, og ønsker meg sånne selv, men vet ikke hvor man finner de med finest fasong. 
Det kan jeg absolutt gjøre. Har oppdatert de gangene jeg har kjøpt meg noen, men hvis det er ønskelig å samle det opp, skal jeg selvfølgelig prøve å få til det. 

Er det toll når du handler hos Shein? 
Jeg må være helt ærlig å si at jeg ikke er helt sikker, men jeg vil tro det. Det som er som fint med SheIn, er at det uansett er veldig lave priser, så derfor kan du stort sett dele opp bestillingen, slik at kjøpesummen holder seg under tollgrensen. Jeg tror du vil få opp totalsum (inkludert eventuell toll) før du betaler, så du vil nok ikke få noen vonde overraskelser. 

Hvor har du kjøpt strandkjolen? 
Den er faktisk fra eBay. Tror jeg kjøpte den i fjor, men hadde nesten glemt at jeg eide den. Dessverre fikk jeg ikke brukt den så mye da det var som varmt i Tyrkia, men den er absolutt en favoritt likevel. Dessuten kostet den vel toppen 50 kroner. 



Har du høy selvtillit? 
Det kan kanskje virke sånn gjennom bloggen, men sannheten er at den er mye høyere her enn i realiteten. På bloggen gjemmer jeg meg bak en skjerm, og blir dermed tøffere, mer ærlig og åpen, enn jeg er ansikt til ansikt. Jeg har jobbet mye med selvtilliten min, spesielt etter jeg var fryktelig langt nede i fjor, og den har blitt bedre, men jeg er fortsatt usikker på meg selv. Jeg kan til tider ha vanskeligheter for å finne min plass på ukjente steder og i ukjente settinger. Jeg holder fast ved det trygge, men målet er at jeg skal bli flinkere til å bevege meg utenfor komfortsonen min på det området, i mye større grad.



Kan du lage et innlegg der du skriver om det du spiser i løpet av en dag? 
Det tror jeg dessverre ikke, da jeg spiser for lite - rett og slett. Men jeg skal absolutt bli bedre til å skrive om ulik vegetarmat de gangene jeg lager noe ordentlig. Dessverre er jeg alt for dårlig på det å ta meg bryet å lage noe skikkelig også, men når jeg gjør, da skal det absolutt deles!


 


Gullring på fingeren

  • 24.06.2016 kl. 15:09

From my love 




 


Uken som gikk #8 - Tyrkia

  • 23.06.2016 kl. 18:37

God ettermiddag. Eller, kveld vil vel være mer riktig  Det er ikke så alt for lenge siden jeg kom hjem fra jobb, så dagen har gått rimelig i ett. Jeg har som sagt en del bilder å dele fra Tyrkia, men for å komme litt i gang, tenkte jeg å oppsummere uken slik jeg gjør med alle andre uker. Planen er å lage en liten guide også, ettersom jeg begynner å bli rimelig kjent.



Ukens Instagram: 



Ukens opptur: 
Tyrkia i sin helhet. Jeg føler meg mer og mer hjemme der - det er trygt og forbundet med gode minner og fine sommerdager. Bare det å kjenne steikende sol mot huden og sand under tærne var en opptur i seg selv.



Ukens nedtur: 
Hmm, denne er vrien denne uken, altså. Har egentlig ikke vært noen nedturer, men om jeg skal si noe, må det bli skyene den første dagen vår. Det var likevel varmt, og de etterfølgende dagene ble enda varmere - det veier jo opp, så jeg vil ikke si det gjorde noe i utgangspunktet.



Ukens film/serie: 
Overhodet ingen! Jeg ser hverken på filmer eller serier på tur - da koser jeg meg mye heller med roman etter roman. Etter deg må jeg anbefale, men den kjenner vel de fleste til uansett.

Ukens kjøp: 
Skal vise frem i morgen tidlig, så følg med...

Ukens plagg: 
Bikini, selvfølgelig!



Ukens craving:
Drinker, drinker og atter drinker. Har drukket alt for mange denne ferien, men herlighet: ferie er ferie - det skal nytes! 

Ukens tanke: 
Gode, positive tanker! Prøver etter beste evne å leve i nuet, og det føler jeg at jeg absolutt har mestret. Umulig å ikke smile når en er på ferie i varmere strøk med kjæresten sin.



Noe jeg gleder meg til:
Ettersom ferien er over for noen uker, må det bli helgen. Jeg har masse i vente - både en og to bursdagsfeiringer står på planen. Som jeg gleder meg til å se igjen alle jeg er glad i 


 


I'm home

  • 22.06.2016 kl. 18:15



Wow, for en tur vi har hatt og wow, for en ekstrem varme. Ferien startet faktisk med skyer, noe jeg aldri har opplevd over en hel dag i Tyrkia på denne tiden av året. Heldigvis forsvant de med natten, og vi fikk tidenes hetebølge resten av ferien - jeg snakker 45 grader i skyggen hver eneste dag. Så intens varme var både godt og vondt på en gang. En ting er i hvert fall sikkert: Vi har kost oss glugg 





De neste dagene er planen å dele mest mulig fra ferien. Det passer midt i blinken å fordele de bildene jeg allerede har tatt frem til helgen, ettersom jeg har fått sommerjobb i samme avdeling som moren min i noen dager fremover. Etter jobb på fredag har jeg mange godbiter på agendaen, så da skal selvsagt kamera frem igjen. 


 


Mirror, mirror on the wall

  • 16.06.2016 kl. 19:44

Forhåndsskrevet innlegg



Endelig har jeg fått mulighet og tid til å vise frem speilet jeg kjøpte for en stund siden. Jeg lovte tross alt at jeg skulle gjøre det, men det har rett og slett gått i glemmeboken. Mange har sikkert lagt merke til det på andre bilder her på bloggen tidligere også, men et løfte er et løfte! Jeg forstår ikke hvordan jeg klarte meg i flere måneder uten speil for helfigur, men nå er det endelig i hus igjen 



Speilet heter Mongstad, og er kjøpt på IKEA.
 


Uken som gikk #7

  • 13.06.2016 kl. 22:04

Forhåndsskrevet innlegg



Ukens Instagram: 



Ukens opptur: 
Definitivt å få sommerferie. Det var så deilig, samtidig fryktelig rart - hva skulle jeg gjøre når jeg ikke druknet i pensum? Men herregud, jeg har inntatt feriemodus nå - storkoser meg med bøker jeg har valgt selv, har mer tid til bloggen, venner, familie og Mira. Ja, det er egentlig bare fantastisk!



Ukens nedtur: 
At jeg har skikkelig problemer med speilreflekskameraet mitt om dagen. Håper jeg får fatt i hva det er snart, ellers er jeg nødt til å få noen fagfolk til å fikse det - for dette nytter ikke.

Ukens film/serie: 
Det tredje øyet og Skam. Vi så ferdig sesong 2 av førstnevnte på fredag, og den serien anbefales. Ellers har jeg fullført Skam også - jeg elsker jo den serien, men hadde en liten pause, da jeg pleide å se på det da jeg løp på mølla. Nå har jeg flyttet de treningsøktene utendørs, og dermed har jeg spart litt på serien. Men jeg kunne ikke dy meg lenger, så nå har jeg søren meg sett ferdig den også. Det tyder på at jeg har lagt en ekstremt lat helg bak meg. 

Ukens kjøp: 
Hm, jeg tror det må bli skjørtet mitt. Det passet så perfekt til hvordan jeg tenkte det skulle se ut, og dessuten kostet det meg omtrent ingenting - godt kjøp, med andre ord. 



Ukens plagg: 
De sorte, vide buksene mine. Nå som solen har vært litt fraværende, har jeg tatt dem i bruk igjen. Så fine, deilige og elegante - alt på en og samme tid.



Ukens craving: 
Nektariner. Jeg elsker frukt, og nå er nektarinene helt på topp. Yum!



Ukens tanke: 
At jeg er stolt over meg selv - rett og slett! Jeg har jobbet meg ihjel med eksamener dette halvåret, og tenker ofte på hvor flink jeg føler jeg har vært. Det er skikkelig digg, for det er ikke så ofte jeg kjenner stolthet overfor meg selv. Hard jobbing har gitt gode resultater - jippi!



Noe jeg gleder meg til:
Å komme frem til Tyrkia. Herregud, jeg har ikke ord - tror aldri jeg har gledet meg så mye til å reise dit noengang. 


 


Nesten hele ferien i vasken

  • 13.06.2016 kl. 10:56

Jeg har ikke ord for hvor satt ut vi ble i går. Niklas og jeg var overbevist om at det var i morgen vi skulle reise til Tyrkia, vi bestilte jo billettene for lenge siden - og har i grunn ikke sett på dem siden. Heldigvis snakket jeg med pappa før jeg la meg, som mente vi skulle reise i dag. Da vi sjekket viste det seg at han hadde rett! Vi hadde aldri i verden kommet oss avgårde om ikke jeg hadde sjekket de billettene klokken elleve i går kveld. Det er hva jeg kaller flaks, altså!



Etter noen hektiske timer på morgenkvisten, er vi straks klare til å dra avgårde - det blir så bra! Det er ikke til å legge skjul på at Tyrkia er og forblir i hjertet mitt. Etter at vi kjøpte leilighet der, riktignok første gang vi besøkte landet, har jeg blitt mer og mer glad i å tilbringe tid der. Nå er det elleve år siden vi kjøpte, og sikkert min tyvende tur dit - og jeg får fortsatt sommerfugler i magen. Jeg er som et barn når det gjelder å reise til varmere strøk - kan nesten ikke vente til å bade i havet, sole meg og til å nyte hvert eneste sekund med den beste personen jeg vet. Jeg er veldig sikker på at denne ferien blir minst like deilig som de forgående. 



Dessverre har det seg sånn at vi ikke har Internett i leiligheten vår, hvilket betyr at jeg sannsynligvis ikke får blogget som normalt. Jeg har forhåndsskrevet noen innlegg som vil komme med jevne mellomrom. I tillegg skal jeg selvfølgelig forevige øyeblikkene på turen, slik at jeg kan vise de frem her når vi kommer tilbake om en drøy uke. Bloggen vil, som sagt, oppdateres, så det er hyggelig om akkurat du titter innom uansett 

Håper alle nyter den kommende uken - enten det er siste innspurt på skole, jobb eller om du har ferie. Vi skrives plutselig. Superklem fra meg!
 


Dette bør du aldri si til en anoretiker

  • 12.06.2016 kl. 20:33

Innleggene om sykdom blir alltid tatt godt i mot, og jeg føler på mange måter at det er de ordene jeg formidler der, som hjelper meg aller mest. Derfor tenkte jeg å skrive om det en gang i uken, så langt det lar seg gjøre. Det kan enten være tips og triks, eller rett og slett utdrag fra dagboken min. Som nevnt, skriver jeg denne hersens dagboken, men tro meg: det hjelper også. Det er fint å kunne se tilbake for å kunne kjenne litt på fremgang eller plukke opp råd (for å få det bedre, naturligvis), fra seg selv. Det tror jeg gjelder alle psykiske sykdommer: å gi slipp på det du sitter inne med - det hjelper ofte.



Det er ikke til å legge skjul på at en bør velge ord med omhu dersom en snakker med en svært syk person. Ting som er ment godt, kan få fatale konsekvenser. Jeg har satt sammen noen fraser, kommentarer og temaer som har skånet meg mest. Jeg kunne sikkert skrevet en million ulike, men jeg tenker å ta noen om gangen. Her er de seks første:

"Du ser bedre ut."
Et tegn på at jeg har gått opp i vekt? Da finnes det ingen annen løsning enn å boikotte mat i lang tid, og fremgangen vil bli ødelagt på sekundet. Dette er det verste jeg kan høre, og det var spesielt vanskelig da forandringene var større på kortere tid. Jeg visste selv, på grammet, hva jeg veide til en hver tid. Jeg trengte ikke å kontinuerlig høre at kroppen fysisk var friskere - for i mitt tilfelle var dette med på å dra ned psyken enda mer. 

Ikke snakk om mat eller matvaner under et måltid.
Selve måltidet er vanskelig nok i seg selv. Så fort noen snakker om mat, vil samvittigheten bli enda verre. Dette var og delvis er, en av grunnene til at jeg aldri spiser med folk som ikke kjenner meg godt nok - jeg har aldri ønsket eller ønsker å ikke komme i en situasjon hvor det snakkes om kosthold mens jeg selv spiser. Jeg føler meg ekkel som rører mat i slike tilfeller. 



"Du ser godt ut - frisk og rask." 
Igjen: FRISK? Det siste en anoretiker vil er ofte å bli frisk og å miste "kontrollen". Men en ødelagt psyke, vil frisk bety tykk. Å påpeke at en anoretiker ser godt ut, vil altså oppfattes som at en ser tykk ut - den største frykten i hele verden.

Ikke kommenter andre kropper, andres vekt eller din egen, for den saks skyld.
At du til stadighet syter om at du har spist usunt den siste tiden eller lagt på deg, vil kun være triggende å vondt for anoretikere å høre om. Å nevne at andre har perfekt eller stygg kropp, er også ting som oppfattes vondt.  

"Har du blitt bedre?" 
Nok et sitat blant marerittene som anoretiker. Vi har aldri ønsket å se friske ut.

Ikke kom med råd eller "jeg vet hvordan du har det", hvis du ikke har vært i situasjonen selv. 
Som anoretiker har du stålkontroll på alt som handler om sykdommen og mat. Dersom du bommer helt, vil rådene eller de trøstende ordene ha helt motsatt effekt enn hva du egentlig ønsket med det. 


 


Another dress

  • 12.06.2016 kl. 16:13

Jepp, jeg endte med å kapre meg enda en av disse kjolene i en annen farge. 





Denne gangen ble det marineblå med hvite striper - riktignok fordi den ensfargede var utsolgt i størrelse XS. Kanskje like greit, med tanke på at de to jeg nå eier blir litt mer ulike på den måten. Uansett, så føler jeg at dette er en farge jeg får mer glede av i Norge - hvilket naturligvis er viktigst, ettersom det stort sett er her jeg oppholder meg. 

Flere har spurt om den ferskenfargede jeg kjøpte (HER) hadde noe fargekode: Den heter Desert Flower.







Ups, så plutselig blodseriøs ut på disse bildene - er overhodet ikke sur, altså, hadde bare litt dårlig tid. Vi kom nettopp hjem fra et par netter hjemme hos mamma og pappa, og jeg har allerede rukket å åpne kofferten - pakkingen er hvert øyeblikk i gang! I kveld kommer enda et innlegg som har med anoreksi å gjøre, da de alltid blir tatt godt i mot - følg med 
 


Varmere strøk i vente

  • 11.06.2016 kl. 21:58





Brr, for en kald vind det er om dagen. For å være helt ærlig, så frister det å pakke seg inn i varme ullklær eller bare holde seg innendørs. Men det ser liksom så fint ut - solen skinner og gresset er grønt. Etter noen uker med knall vær skal jeg vel egentlig ikke klage, dessuten nærmer det seg avreise til varmere strøk, så jeg skal nok holde ut den kjølige vinden noen dager til.







Natten har Niklas, Mira og jeg tilbrakt hos mamma og pappa, da de, som sagt, er på ferie. Her har vi ikke gjort annet enn å slappe fullstendig av - vi har sett alt for mye på TV, jeg har lest og ellers har vi bare hygget oss i hverandres selskap. Fantastisk å ta seg tid til å lade batteriene skikkelig i blant. Det har vært såpass avslappende at vi bestemte oss for å bli til morgen. Da skal vi hjem å begynne å pakke koffertene! Enn så lenge skal vi late oss enda mer. Vi skrives plutselig 
 


Hector

  • 10.06.2016 kl. 22:16



Herregud, jeg har helt glemt å vise frem disse skoene som jeg kjøpte i fjor. Det er til stadighet noen som spør om jeg kan vise favorittplagg, favorittsko eller favorittsminke - og dette må være blant de skoene jeg eier som jeg liker aller best!





Passer like perfekt til bukser som til kjoler og skjørt. Jeg elsker å kombinere hectorbootsene med kjoler - superfint til både hverdags og fest. Dessuten er det supercomfy å legge hælene på hylle i blant.

Jeg kjøpte mine på Kouture i Oslo, men de finnes selvsagt på nett også: Miinto/Kouture. Jeg tror de kostet 2499 kroner. Ingen sponsing, bare en varm anbefaling 
 


Sommerfugler i magen

  • 10.06.2016 kl. 11:46

Jeg er overrasket over hvor effektiv jeg har vært denne morgenen: Leiligheten er allerede vasket, Mira har fått en god tur og jeg er klar til å ta fatt på litt morsommere gjøremål for dagen. Nå skal jeg straks til biblioteket for å levere siste rest av bøker (YES, det betyr sommer), og låne med meg et par nye til ferien. Dessuten har jeg en liten avtale med Anne - nå er det virkelig lenge siden vi har sett hverandre, så det skal bli helt topp å ta igjen alt det tapte.



Niklas og jeg skal tilbringe noen dager hos mamma og pappa nå, ettersom de er bortreist. Ellers skal helgen dedikeres til pakking og intet annet en hygge. Jeg nyter virkelig tilværelsen akkurat nå: ferie og utenlandsreise i vente - jeg får sommerfugler i magen av tanken 



Nyt fredag og fri! Vi skrives senere i dag 
 


Date night

  • 09.06.2016 kl. 21:41

Hei fra sengekanten ♥ Niklas og jeg kom nettopp hjem fra kino. Selv er jeg ikke spesielt begeistret for skrekkfilmer, men etter hans ønske så vi The conjuring 2. Ettersom jeg hadde sett den første filmen og Annabelle fra før, var det likevel ålreit å få med seg denne.





Jeg satt selvsagt med øynene lukket og holdt meg for ørene i sikkert åtti prosent av filmen, men jeg synes (tror) den var helt greit. De to andre var bedre, da jeg mener denne tok litt av med spesialeffekter. Jeg skvetter uansett, sitter anstrengt og gleder meg til den skal være ferdig uansett hvor dårlig selve handlingen er. Skrekkfilm er ikke helt min greie, altså - men ålreit å ha fått med seg denne.

Nå skal snurre et par episoder med Det tredje øyet før vi tar kvelden. Vi skrives i morgen 
 


White skirt

  • 09.06.2016 kl. 16:22

Endelig har jeg funnet skjørtet jeg har lett etter - og på salg til 49 kroner.





Jeg har sett litt etter et ensfarget skjørt med tykk strikk øverst, da jeg har tenkt kombinasjonen med bikini og dette i hodet. Endelig fant jeg! Nå gleder jeg meg til å kombinere det med den kule, gule bikinien bikinien min i sommer - perfekt på stranden i Tyrkia 



Enda et pluss er at det forstørrer den lille stumpen min - det liker jeg!
 


Kvart lærer

  • 08.06.2016 kl. 22:09

Jeg er herved kvart lærer, har sommerferie og er ferdig med Henrik Ibsen for en god stund fremover. Da jeg kom hjem i sted var jeg usikker på hva jeg skulle ta meg til - det var liksom så merkelig å ikke lese med en gang jeg kom inn døren. Det er både surrealistisk og vilt at mitt første år på høgskolen allerede er forbi, men HERREGUD så deilig! Akkurat så lettet og glad er jeg for øyeblikket:





Nå gleder jeg meg skikkelig til å ta igjen masse blogging; dele tanker, inspirasjon og bilder, i en god stund fremover - uten å måtte ha skole liggende å gnage i bakhodet. Jeg kommer sterkt tilbake nå, for jeg vet at jeg har vært ganske ubrukelig og kjedelig på bloggfronten de siste ukene. Men å være ubrukelig her, har absolutt gitt resultater på skolen, så mye godt har selvsagt kommet ut av det. Håper du vil klikke deg inn å følge med videre 
 


Alltid i strandvesken

  • 07.06.2016 kl. 22:53

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og det er på tide å begynne å tenke på hva som skal være med i kofferten på ferie. Selv pakker jeg alltid ut ifra planlagte antrekk og ting jeg vet jeg skal gjøre - stranden inkludert. Her er det jeg alltid har med meg i strandvesken:





Håndkle ♥ Ekstra bikinitopp ♥ Mobilen min ♥ Penger ♥ Solbriller ♥ En god solkrem til ansiktet ♥ Bok ♥ Kamera 

... Samt en solkrem til resten av kroppen, selvfølgelig - som jeg ikke hadde tilgjengelig nå. 



Apropos solkrem til ansiktet: jeg vil anbefale denne! Selv får jeg unødvendig uren hud av å bruke de fete solkremene til kroppen i ansiktet. Det er derfor et must for meg å ha en som fungerer godt i ansiktet - med høy faktor. Jeg skal innrømme at jeg har en tendens til å ende opp med lav faktor på kroppen, fordi jeg er så utålmodig når det gjelder å vente på brunfargen. Men ansiktet føler jeg det er ekstremt viktig å beskytte seg godt, både med tanke på rynker i fremtiden og selvfølgelig solskader. Dessuten går jeg jo som regel med sminke når jeg skal noe, så om det tar litt lenger tid med brunfargen der, så er det helt greit. 
 


Uken som gikk #6

  • 06.06.2016 kl. 20:59

Hei dere, og hei mandag ♥ Jeg føler uken begynte allerede i går, ettersom jeg var på skolen. Heldigvis er det bare få dager til jeg tar ferie - da spiller det i grunn ikke så mye hvilken dag det er. Uansett, så er det tid for å oppsummere uken som gikk.



Ukens Instagram: 



Ukens opptur: 
Været hele uken har vært en eneste stor opptur. Ellers vil jeg nevne fredag kveld. Frida, Niklas og jeg så finalen i IDOL sammen, hadde masse godt i skålene på bordet og dessuten mange timer med bare skravling. Elsker sånne kvelder 



Ukens nedtur: 
Å sitte hjemme lørdag kveld med eksamen, mens andre er ute i det fine været og fester, er sosiale og bare koser seg. Herlighet, akkurat da kunne jeg nærmest gjort hva som helst for å komme meg ut av leiligheten. Men jeg krysser fingrene for at lesing i helgen gir resultater på eksamen - jeg angrer i hvert fall ikke på at jeg holdt meg hjemme nå. 



Ukens film/serie: 
Det tredje øyet. Frida tipset meg om det nylig, og ettersom jeg var alene hjemme i helgen, passet jeg på å få sneket inn noen episoder her og der. En av de bedre norske seriene jeg har sett. Anbefales!

Ukens kjøp: 
Jeg har faktisk kjøpt mye denne uken: nytt objektiv til kameraet mitt, litt sommerklær, noen sminkeprodukter og speil, for å nevne noe. Jeg har klikket hjem noe fra Shein også. Kan nesten ikke vente til det kommer i postkassen. Krysser fingrene for at det er i hus før jeg reiser på ferie 



Bluse HER / Kimono HER / T-skjorte HER (annonselenker)

Ukens plagg: 
Den oppdaterte t-skjorten fra Niklas' skap, kanskje? Har i hvert fall brukt den flere dager.



Ukens craving:
French fries - redningen i eksamenslesingen. Sammen med brus og jordbær, selvfølgelig.



Ukens tanke:
Alle tanker er et eneste stort kaos nå som jeg har så mye å forberede i innspurten på skoleåret. Det går opp for meg hvor vanvittig fort mitt første år som student har gått, hvor takknemlig jeg er for å få lov til å gå den veien jeg ønsker og dessuten at jeg dør etter sommerferie - det skal jeg ikke legge skjul på! Det krever mye, spesielt nå, å være student, så jeg kjenner på hele kroppen at et godt, godt avbrekk er det eneste og beste jeg kan få. Tenk at neste gang jeg skriver dette innlegget, så har jeg sommerferie - det er helt surrealistisk.



Noe jeg gleder meg til: 
Sommer og skolefri! Neida, men Tyrkia gleder jeg meg fryktelig til nå. I morgen er det bare en uke til vi reiser avgårde, og det skal bli så fantastisk digg!


 


Something new

  • 05.06.2016 kl. 22:28

God søndag ♥ Litt sent fra denne kanten, ettersom jeg har tilbrakt dagen på skolen. Nå er det virkelig siste innspurt før eksamen på onsdag, derfor måtte det bli sånn. Tenk at før uken er omme, så har jeg ferie! Akkurat det er ganske surrealistisk nå som jeg sitter med skolearbeid opp til halsen. Det skal bli så vanvittig godt!





Ellers kjenner jeg at jeg begynner å stresse med sommerklær. Så fort solen titter frem og det blir varmt her hjemme, føler jeg at alt i garderoben er ubrukelig. Det stemmer sannsynligvis ikke, men jeg gikk likevel til innkjøp av denne kjolen forleden dag. Elsker den sommerlige fargen! Til tross for at den er litt stor, og dermed litt formløs, satser jeg på at det blir midt i blinken når vi kommer til varme Tyrkia. Der nytter det ikke med tettsittende, mørke plagg! Vurderer sterkt å kjøpe den i flere farger. Kjøpt på Vila for 249,-.

PS Det virker som om gårsdagens innlegg slo godt an. Tusen takk for alle meldinger, fine ord og at dere i det hele tatt klikket dere inn for å se  Jeg skal absolutt prøve å fortsette med slike innlegg innimellom
 


Ti tips på veien

  • 04.06.2016 kl. 22:01

Jeg har inntrykk av at jeg har en del lesere som selv er i den situasjonen jeg har befunnet og fortsatt befinner meg i. Dessverre er spiseforstyrrelser og anoreksi nokså utbredt, og jeg håper med dette innlegget at jeg kanskje kan bistå med noe, for noen. 



Flere har spurt om jeg kan skrive et innlegg hvor jeg forteller litt om hvordan jeg har kommet meg ut av det verste - for det er ingen hemmelighet at jeg er mye bedre nå enn hva jeg har vært, både fysisk og psykisk. Jeg er likevel redd spiseforstyrrelsen vil være en del av meg i mange år fremover. Det er derfor viktig for meg selv å fokusere på noen punkter jeg har tenkt til å dele med dere. Jeg er ingen ekspert, og dette er heller ingen fasit - men uansett noen ting som har hjulpet meg på mange måter gjennom min tid som både anoretiker og spiseforstyrret. 



1. Snakk med noen. Det aller viktigste punktet! Selv brukte jeg flere år før jeg ville innse og, i hvert fall, dele med noen at jeg hadde det mye vanskelig i forhold til mat. Jeg hadde kun meg selv - en eneste stemme som bare dyrket anoreksien og overhodet ikke ville meg noe annet enn sykere og sykere. På et tidspunkt hadde sykdommen så enormt overhånd på hele meg at den "friske stemmen" ikke en gang eksisterte. Jeg tror alle som er syke vet hva jeg snakker om når jeg nevner disse stemmene. Det er derfor utrolig viktig å få høre noe annet - helst fra noen profesjonelle, fremfor kun å lytte til hva sykdommen, som har stålkontroll over deg, vil. Det er et enormt steg å innrømme for seg selv at man har et problem, snakke med noen og oppsøke hjelp. Samtidig er dette den eneste utveien for å komme seg ut av det ingen andre enn deg selv vet at gjør så fryktelig vondt. Jo tidligere du snakker med noen, jo større sjanse er det dessuten for at sykdommen kan overvinnes fortere. 

2. Det er ikke alle andre som ser feil, det er deg selv. Jeg nektet, nektet og atter nektet for at jeg hadde gått ned i vekt, sluttet å spise og i det hele tatt hadde et problem. Som nevnt over, er det så ufattelig avgjørende at du selv kan innse og innrømme at du har et problem - uten det vil du uansett ikke komme noen vei i riktig retning. Det er ingen som vil at du skal være tykk, de som er glade i deg vil bare at du skal ha det godt og være frisk! Uansett hvor vanskelig det er å stole på noen som ønsker at du skal spise, så er det faktisk det eneste som gjør deg godt i den situasjonen du sannsynligvis befinner deg i. 

3. Bruk fremtiden som motivasjon. Vil du ha barn? Jobb? Reise? Finne kjærligheten? La meg bare si at det vil aldri fungere dersom anoreksien forfølger deg. Ikke bare hindrer sykdommen deg i å fysisk være kapabel til mange av disse punktene, men også følelsene blir lammet. Det eneste som vil bety noe, er å være tynn nok til en hver tid. Eller være bekymret for at du har lagt på deg, ha dårlig samvittighet, ikke ville gå ut fordi du er redd kroppen har forandret seg. Dette med følelser er en enorm byrde. Du reagerer ikke slik du har pleid, slik det forventes eller slik du skal - men det tar deg igjen. Og når alle, spesielt nedturene, kommer på en og samme tid, kan jeg av erfaring si at du vil få det vondt psykisk. Jeg regner ikke med at noen i hele verden vil basere livet og fremtiden sin på å være skuffet over seg selv eller kun fokusere på hva og når man kan spise. Det unner jeg absolutt ingen heller. 

4. Ikke omgi deg med mennesker som dyrker eller mater spiseforstyrrelsen din. Det sier seg selv at disse, såkalte vennene, kjæresten eller familien, ikke ønsker deg vel. Det nytter ikke å tilbringe tid med de som til stadighet får deg til å føle deg alene, ikke bra nok eller engstelig. De er hverken bra for deg nå eller i fremtiden - de kan faktisk gjøre så mye som å ødelegge i lang tid fremover for deg. 

5. Tenk på alt du vil gå glipp av. Selv var jeg så syk at jeg nærmest ikke fikk lov til noe. Jeg tenkte med meg selv at jeg overhodet ikke hadde jobbet så hardt med å unngå mat for at jeg skulle sitte inne alene, men sånn er det faktisk. Å jobbe, reise, bevege seg i stor grad og skolegang er noen av de tingene som er umulig dersom du lar anoreksien gå for langt. Hva skal du gjøre dersom du nærmest ikke får gjøre noe? 

6. Gjør ting som gir deg glede og lykke - annet enn å sulte deg. Jeg er fullstendig klar over hvor fantastisk denne fasterusen føles og hvor vanvittig deilig du føler deg uten mange dager uten næring. Det er igjen den som ødelegger fremtiden. For min del har å reise alltid vært høydepunkter i livet, derfor var det avgjørende for meg å få lov til å gjøre det, til tross for at jeg var syk. På premisser fikk jeg lov - det var en lykke i seg selv. Kanskje trening er det som gjør akkurat deg lykkelig? Og da synes jeg absolutt du skal trene, men for å kunne gjøre det, må kroppen fysisk være kapabel til det. Sosiale sammenkomster kan være lykke for andre. Du må gjøre ting som gjør deg glad, fremfor å sitte alene hjemme, dyrke spiseforstyrrelsen og føle deg dårlig - uansett hvor vanskelig det er å ta det steget. 

7. Vær åpen. Ved å være åpen om problemet, vil du ha flere som heier på deg. Det er noe som har hjulpet meg, især da jeg jobbet og gikk til behandling parallelt. Jeg visste at dersom jeg fikk gode resultater på behandlingen, så ville de være stolte av meg når jeg kom tilbake på jobb. Det var også viktig for meg at de visste om det, slik at de ikke kom med upassende kommentarer som kunne skade fremgangen. Dersom jeg la på meg, var det veldig viktig at ingen kommenterte det. For på et sånt tidspunkt er man svært mottakelig og sårbar for kommentarer - noe jeg sannsynligvis fortsatt er. Det er veldig lite som skal til før glasset renner over og ord som var ment godt, kun blir en motivasjon for å slutte å spise.

8. Gjør det for deg selv! Du vet hvor vondt det gjør og hvor slitsomt det er. Det er vanskelig å ikke ta til seg hva andre sier og mener, men det er i bunn og grunn kun deg selv du skal bli frisk for. Det er ditt liv og din kropp. Ingen andre enn deg selv er nødt til å leve i en 80 år gammel kropp som 20 åring, dersom du ikke gjør hva du innerst inne vet er det rette. For om det har gått lenge nok, vet du hva du egentlig må - til tross for at hele deg sier og vil noe helt annet.

9. Utfordre deg selv. Det gjør vondt og det føles helt forferdelig å gjøre noe som hodet ditt absolutt ikke har lyst til. Til tross for at kroppen higer etter mat, vet jeg at hodet vil noe helt annet, og at det kan virke som en umulig oppgave å måtte dra i den konfirmasjonen eller det bursdagsselskapet - for der er det mat, og du blir nødt til å spise av ren høflighet. Men igjen: ingen vil ha det sånn for resten av livet. Derfor er du nødt til å tøye grensene - et steg av gangen, men alle steg er fremgang og et skritt mot noe som garantert vil gjøre deg lykkeligere enn den dårlig samvittigheten som til stadighet er i ferd med å ta livet av deg. 

10. Ta imot hjelp fra familie og venner som vil deg godt. Enten det er å motvirke ensomheten eller bare snakke. Ensomhet var for min del en stor faktor som gjorde meg sykere og sykere. Å bruke tid på de som er glade i deg, kan derfor være til stor hjelp. 



Ta vare på dere selv  Du blir ikke lykkeligere og lykkeligere, dess tynnere du blir - livet faller bare mer og mer fra hverandre.
 


HURRA for fredag

  • 03.06.2016 kl. 19:09



Helg - fantastisk! Til tross for at ukedagene og helgene går litt over i hverandre nå i eksamensperioden, er følelsen likevel deilig. Niklas har fri, IDOL (finale i dag, jippi) og bare kos. Nettopp sistnevnte at jeg brukt den siste timen på. French fries har alltid vært, og forblir min guilty pleasure - det og smågodt, selvsagt. Nå har jeg bare hygget med i eget selskap med Det nye og noe av det beste som finnes i skålen. For en start på helgen 





Både dagen og ettermiddag har vært nokså hektisk i dag, men nå skal jeg bare fortsette å nyte resten av kvelden sammen med Frida og Niklas. I morgen har vi planer om en lang og god skogtur i det fine været. Jeg trenger virkelig å klarne hodet og få tankene et helt annet sted enn eksamen for en liten stund. Det har jeg garantert godt av! 

PS Mange etterspør innlegg om anoreksi, derfor har jeg begynt å skrive et innlegg med ti tips - mye tekst, men jeg håper dere som har spurt likevel vil få noe ut av det. Jeg håper det blir ferdig til i morgen! Enn så lenge: nyt fredag og et par dager fri 
 


Prosjekt: t-skjorte

  • 03.06.2016 kl. 13:49



Niklas og jeg hadde litt av en effektiv ettermiddag i går. Etter endt gjøremål for dagen, tok vi en liten opprydning i garderoben, ettersom det er på høy tid at boblejakken bytter plass med mer sommerlige klær. Niklas fant blant annet t-skjorten over, som han hadde planer om å kaste da den har krympet fryktelig i vask. Siden han likevel skulle kaste den, tenkte jeg at at den muligens kunne få leve litt lenger i mitt klesskap. Jeg klippet av nederste del for at den skulle bære litt mer preg av en crop top, fremfor et herreplagg. 



Selv synes jeg resultatet ble dødskult. Jeg skal i hvert fall sørge for at Niklas aldri kaster t-skjorter igjen. Ikke jeg heller, for den del. En ny, fresh vri - perfekt til en bukse eller shorts med høyt liv.






 


Nyter mens jeg kan

  • 02.06.2016 kl. 19:53



Solen er endelig tilbake, og til tross for at mye av dagen dedikeres til eksamen, er det tid til litt annet også. Jeg prøver å få mye ut av dagene ved å starte lesingen tidlig om morgenen, slik at jeg har resten av dagen til å gjøre akkurat det jeg vil. Spesielt viktig er det jo dessuten nå som det faktisk er fint vær - for det bør absolutt ikke tas for gitt i det landet vi bor i. Plutselig er sommeren over, og ofte har den bestått av alt for få solrike dager. 





I ettermiddag har Niklas og jeg vært og kjøpt et speil vi har sett på en stund. Ettersom vi ikke har hatt et hvor vi kan speile hele kroppen, var det virkelig på tide. Likte det utrolig godt, og dessuten kostet det ikke skjorta. Jeg skal selvfølgelig vise det frem senere. 

Nå skal vi ut i finværet for en deilig uteøkt. Senere skal håret farges - det er virkelig på tide. Jeg har nesten ikke turt å vise meg utendørs de siste dagene, for nå ser jeg ikke ut på håret. Det er dessuten finale i Paradise hotel i dag, noe jeg har gledet meg til siden det startet. Heia Øystein og Eileen! 
 


Ti ting du kanskje ikke visste om meg

  • 02.06.2016 kl. 11:08

... Sikkert del 100. Men jeg har inntrykk av at flere liker disse innleggene, så derfor har jeg laget noen ekstra som vil komme med jevne mellomrom fremover. Selv elsker jeg å lese slike innlegg på andre blogger, de er dessuten morsomme å skrive også, så why not?



♥ Jeg har hatt piercing i tungen (dessverre). Det var i utgangspunktet et veddemål med ei venninne, men det endte likevel med at jeg hadde den i lenge. Jeg husker jeg mistet den ene kulen på byen en gang, slik at jeg måtte ta den ut. Etter det satt jeg aldri i ny. 

♥ Jeg må alltid ha håret oppsatt når jeg skal konsentrere meg. Det kunne aldri falt meg inn å ha løst hår på eksamen eller en annen prøve, for eksempel. Ikke en gang når jeg forbereder meg, pugger eller skriver blogginnlegg. 

♥ Jeg har gått til behandling lenge og hyppig. Til tross, har jeg aldri funnet ut hva som konkret ga meg en spiseforstyrrelse. Selv tror jeg det var en kombinasjon av flere ting over en lengre periode. 

♥ Jeg har aldri likt sjømat - hverken før eller etter spiseforstyrrelsen ble en del av livet mitt. Jeg fikk servert et hav av sjømat i en setting hvor jeg ikke turte å fortelle at jeg hatet det en gang. Tror det er det verste måltidet i hele mitt liv. 

♥ Jeg er veldig hjemmekjær. Da jeg var singel, for eksempel, hendte det at jeg havnet på nachspiel i ny og ne. Jeg kunne egentlig ikke fordra det - aller helst ville jeg bare hjem. Samtidig er jeg veldig glad i å reise, og får sjeldent hjemmelengsel når jeg er ute og reiser med de jeg er glad i. 

♥ Jeg anstrenger meg i sammenhenger hvor jeg ikke har noen med meg som jeg kjenner godt. Jeg er i utgangspunktet ikke særlig sjenert, men samtidig synes jeg det er slitsomt å ikke kjenne de jeg tilbringer tid med, ordentlig. 

♥ Bøker er mitt fristed. Jeg kan nesten ikke vente til jeg kan prioritere å lese litteratur jeg har valgt og ønsker å lese selv. Som norskstudent skal jeg ikke legge skjul på at jeg leser mye litteratur i forbindelse med skolen også, men det blir ikke alltid det samme. 

♥ Jeg er veldig glad i musikk, men hører aldri på det på toget, bussen eller i sosiale settinger. Uansett om jeg er et sted alene, er jeg for nysgjerrig til at jeg ville gått glipp av samtalen til de ukjente som sitter ved siden av meg. 

♥ Jeg er veldig flink til å vise følelser. Stort sett er jeg glad og smiler, men dersom noe er vanskelig, er jeg lett å gjennomskue. 

♥ Jeg tråkker aldri på kumlokk, og har ikke gjort det på flere år. For overtroiske betyr det ulykke, og etter at jeg ble skubbet i en folkemengde i Oslo og tråkket på et en gang for lenge siden, var resten av dagen min ødelagt. Jeg følte alt negativt som skjedde var fordi jeg satte en fot på det kumlokket. 
 


Renserutine

  • 01.06.2016 kl. 21:01

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan renserutinen min ser ut. Ettersom jeg er i gang med å teste ut produkter fra Mary Kay, vil jeg dele nettopp denne rutinen med dere. Jeg er i en tankeprosess angående å bli konsulent for Mary Kay, og i den anledning har jeg fått lov til å teste noen fantastiske produkter som er ordentlig gode og dessuten anbefalingsverdig. 

Jeg renser huden grundig om kvelden før jeg legger meg. Jeg skal innrømme at jeg er en smule sløv tidlig om morgen, og dessuten har jeg som regel dårlig tid. Til tross for det, prøver jeg å ta en kjapp runde med rensen, også da.



Sminkeservietter fra Simple ♥ 3-in-1 cleanser fra Mary Kay  Fuktighetskrem for normal til fet hud fra Mary Kay  Kombinert dag -og nattkrem fra Lancôme



Til tross for at jeg virkelig har gode renseprodukter, klarer jeg ikke helt å legge fra meg serviettene. Jeg bruker derfor disse først - går lett over hele ansiktet, samt godt på øynene, dersom jeg har brukt øyesminke. 



3-in-1 cleanser bruker jeg etter serviettene. Jeg bruker varmt vann i ansiktet, slik at porene åpner seg, og deretter bruker jeg denne. Den vaskes av relativt kjapt (jeg pusser ofte tennene mens den er på) med vann og eventuelt en ren klut for å få av all sminken. 



I enkelte perioder kan jeg få litt blank og fet hud, derfor har denne kremen blitt redningen for meg. Jeg bruker den stort sett hver morgen, og også om kvelden, dersom jeg føler at huden er litt uren og fet. 



Denne kombinerte dag - og nattkremen sverger jeg til. Den lukter godt, og jeg føler dessuten at huden blir myk og deilig etter påføring. De dagene jeg ikke bruker kremen over, bruker jeg denne. Hvis huden på et tidspunkt skulle være tørr, bruker jeg begge.


 


Flowers on a Wednesday

  • 01.06.2016 kl. 14:58





Heldige meg! Kjæresten min overrasket nok en gang med blomster i dag, og jeg blir like glad hver eneste gang. Som dere vet, elsker jeg roser, og det at han tar seg bryet å kjøpe favorittene til meg hver eneste uke er faktisk kvalmt romantisk - akkurat slik jeg liker det. De små gledene er de som utgjør store 



I dag har jeg, til en forandring, ikke vært i byen. Jeg tok lesing hjemme, da jeg våknet opp med et dundrende hode og ekstremt underskudd av søvn. Heldigvis har en, så langt, rolig dag hjulpet mye allerede. 

I går kom endelig Niklas og jeg i gang med trening igjen etter noen uker på latsiden. Mye har vært grunnet den intensive eksamenperioden, til tross for at det ikke er en unnskylding. Er det en ting jeg har lært, så er det at litt bevegelse alltid gjør godt for kropp og sinn. Det er helt fantastisk å trene mellom all lesingen - jeg får gode avbrekk med tankene over på noe helt annet og dessuten får jeg mer igjen for lesingen etter å ha klarnet hodet. 
 


Kristin Finstad Svendsen

Mitt navn er Kristin Finstad Svendsen, 21 år gammel fra Jessheim. Dette er bloggen som følger mitt liv som spiseforstyrret - oppturer og nedturer, student på HiOA, samt alt som hører med i ei jentes hverdag.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no