Tilbake på jenterommet

  • 28.02.2015 kl. 11:24

Det hat føltes rart, men samtidig både trygt og godt, å våkne på pikerommet mitt de siste dagene. Ettersom omstendighetene er som de er, skal jeg være minst mulig alene - i hvert fall om natten, ettersom det gjerne er da de aller vondeste tankene sniker seg på. Dessuten sover jeg fryktelig dårlig, og timer med søvn er minimalt, derfor er det ekstra godt å ha mammas armkrok å krype inn i når jeg har aller mest lyst til å gråte eller forsvinne. 

I dag har jeg sagt ja til å jobbe noen timer, ettersom jeg har ganske fri sykmelding, er det greit å komme seg ut litt de dagene det ikke føles helt forferdelig - til tross for at det kan snu på minuttet. Likevel er hvert steg, et steg i riktig retning, liker jeg å tro. 

- Ønsker alle en fin lørdag - 



Endeløse netter

  • 27.02.2015 kl. 08:23

Innlegget inneholder annonselenke

Jakke HER

Jeg har grått mye i det siste, og kombinasjonen av det og lite søvn gjør ikke øynene mine spesielt samarbeidsvillige for tiden. Jeg er fryktelig sliten - både i kropp og sinn! I dag skal jeg til behandling, og mamma skal være med meg. Jeg har åpnet meg mer og mer for foreldrene mine, og det føles veldig godt å slippe å være all tyngden alene - sammen med bloggen, selvfølgelig. 

Senere vender mamma, mormor og jeg snuten mot Sverige. Jeg skal nemlig ha en liten feiring med alle jentene på mammas side, samt noen venninner, i forbindelse med 20-års dagen min som er rett rundt hjørnet. Derfor står mat -, vin -, snus - og snophandling på agendaen. Mamma tilbringer mye tid med meg om dagen, og jeg er evig takknemlig for å ha så fantastiske foreldre som jeg har. 



Noe å smile for

  • 26.02.2015 kl. 10:46

- Jeg har blitt eier av verdens nydeligste chihuahua ♥ -

God morgen til alle dere  Og yes, du leste helt riktig! For noen uker siden ble det bestemt at Mira skulle bli min, og i går kom hun endelig. Vi har kost oss ordentlig så langt, og har allerede lært hverandre å kjenne ganske godt. Ettersom jeg har brukt all tid på å kose ihjel denne nydeligeten, har jeg ikke knipset noe særlig med bilder av henne enda - men det kommer selvfølgelig med tiden.

Før jeg hentet Mira i går, tilbrakte jeg noen etterlengtede timer med min gode venninne, Anne. Tror jeg har nevnt tidligere at hun går på folkehøgskole et stykke unna, så dessverre blir det fryktelig lang tid mellom hver gang vi møtes. Heldigvis fikk vi catchet up skikkelig i går. Dessuten er det ikke mange ukene til hun er ferdig på skolen, og kommer hjem for sommeren - det skal bli så godt!

- Kaffetid på Ciao Bella - 





Nå står en skikkelig opprydning, vasking av klær og gulv, før Mira og jeg vender snuten hjem til mamma og pappa. Helt utrolig hvordan jeg plutselig har begynt å savne foreldrene mine så fort det går noen dager mellom hver gang jeg ser dem. Kjenner godt på hvor heldig jeg er som har dem - spesielt i så vanskelige tider som dette.



Vi er alle unike

  • 25.02.2015 kl. 11:45

Behandlingen og produktene er sponset

Hei, og riktig god formiddag til alle dere! Dere aner ikke hvor befriende jeg synes det var å skrive litt om situasjonen min her på bloggen - det hjelper meg alltid, for en liten stund i det minste. Dessuten var det nok en gang verdens varmeste respons, og jeg blir smigret så tårene renner av hvor fantastiske mennesker jeg omgås. Tusen takk for alle fine ord, tanker og for at dere er akkurat de dere er 

Jeg har så lyst til å fortsette med bloggingen fremover; og ettersom jeg virkelig kan være ærlig uten å bli banket enda lenger ned og fortelle ting akkurat slik de er, kommer jeg til å prøve på det også. Nå har jeg dessuten et hav av tid til overs, derfor synes jeg det er veldig ålreit å ha noe å pusle med som kan få tankene over på noe positivt. 


Jeg får daglig spørsmål om leppene mine, og dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg over lang tid har fylt mine hos Ung og unik i Drammen. Forleden var det på tide med ny refill, og jeg er som alltid strålende fornøyd. Jeg får ikke sagt hvor dyktig Irina er til dette, og jeg kan love at hver eneste som ønsker behandling, er i de tryggeste hender. Jeg fyller med det franske stoffet Hyaluronica, som skal være blant det beste på markedet - og jeg snakker av erfaring når jeg påstår at dette så absolutt er sant!






Ung og unik tilbyr en rekke behandlinger, lepper er bare en av mange. Jeg har riktignok bare fylt hos Irina, men salongen har kun ansatte med super kompetanse - alle vet med andre ord godt hva de driver med, og er utdannet i behandlingene de tilbyr. De har utrolig gode priser, og for å nevne noen... 
♥ 0,5 ml. lepper: 
♥ 1 ml. lepper: 
♥ Botox (3 soner): 3000 kroner  


Når alt dette er nevnt, må det ikke glemmes at all skjønnhet kommer innenfra. I den forbindelse har jeg fått med meg noen eksklusive produkter jeg skal prøve hjemme, og oppdatere dere om etter en stund. Jeg fikk med meg en dagkrem, samt et tilskudd i form av tabletter, som både skal holde huden fin og aldring unna. Gleder meg til å teste ut! 


Dersom du lurer på noe jeg ikke har kunnskap til å svare på, eller ønsker å bestille time, kan du sjekke ut Facebooksiden deres HER for mer informasjon. Ellers svarer jeg på spørsmålene dere stiller i kommentarfeltet. Stor og god klem fra meg!



 

Bare svart

  • 24.02.2015 kl. 20:46

På et tidspunkt hadde jeg sluttet å måle arealet rundt overarmene mine, sluttet å kjenne etter at gapet mellom lårene mine var uforandret og plutselig veide jeg ikke lenger måltidene mine. Uten å engang tenke over det, var disse tidligere livsviktige gjøremålene, ute av verden. Og det var fint - jeg hadde det veldig fint. Jeg smilte, lo og spiste gjerne både tre og fire brødskiver på en og samme kveld, uten engang å kjenne et snev av samvittighet. Befriende og deilig vil kanskje de fleste påstå, og jeg skal ikke legge skjul på at det var noen nødvendige uker. Vekten har økt fra kritisk til mager, og det burde glede de aller fleste som er en del av dette. Ja, det gledet til og med meg! Jeg vil jo tross alt være frisk, på en måte. Å få barn om noen år, reise uten tillatelse fra en rekke forskjellige fagpersoner og selvfølgelig leve et langt, lykkelig liv. 

Likevel er det dette som har ført meg til der jeg er nå - velger jeg i det minste å tro selv. Situasjonen er nemlig sånn at jeg er diagnostisert depressiv, med altfor mange tanker om hvordan jeg kan slippe å eksistere. Jeg gråter av klemmer, gråter av hver eneste detalj som streifer hjernen min og er ikke særlig tilfreds hverken med hvordan kroppen min har forandret seg eller hvordan jeg ser for meg fremtiden. Jeg blir til og med på gråten av tanken på at andre skal se meg - se hvor ekkel jeg har blitt. Det hele er svart, jeg er tom, og aller helst har jeg lyst til å sove. Sove meg igjennom livet, til jeg en dag våkner og er kvitt de tyve ekstra kiloene skuldrene mine bærer på grunn av dette. Jeg er bare sliten. 

Jeg er tatt ut av jobb for en stund, på grunn av anorexia nevosa, som det så fint står i sykemeldingen min. Jeg takler ikke å stå til utstillig, jeg nekter å sette på meg jobbuniformen i frykt for at andre skal se at jeg er forandret. Dessuten ville det ikke vært aktuelt å risikere å falle sammen i gråt foran kunder - uten grunnlag for i det hele tatt å vise et snev av følelser. 

Jeg ser kanskje friskere ut enn på lenge, men sannheten er at jeg har det vanskeligere enn noensinne. Jeg er veldig, veldig langt nede.


 
 

Kristin Finstad Svendsen

Mitt navn er Kristin Finstad Svendsen, 21 år gammel fra Jessheim. Dette er bloggen som følger mitt liv som spiseforstyrret - oppturer og nedturer, student på HiOA, samt alt som hører med i ei jentes hverdag.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no