Kjære kjæresten min

  • 30.01.2017 kl. 13:46

NB innlegget skulle vært publisert lørdag 28/01.



Det er ikke uten grunn at jeg forteller deg hvor høyt jeg elsker deg ti ganger om dagen. Det er heller ikke uten grunn at jeg alltid ringer deg, om så det er for å fortelle at jeg mistet bussen til skolen. Ingenting er uten grunn, for jeg beundrer deg mer enn noen annen. Jeg beundrer deg for måten du tar vare på meg og alle andre rundt deg. Jeg beundrer deg for godheten du stråler, og jeg beundrer deg for tålmodigheten din. Tålmodigheten din når jeg egentlig ikke vil spise, eller tålmodigheten din når jeg desperat prøver å finne et antrekk. For deg er ikke håpløsheten jeg av og til føler og all min bagasje negative egenskaper. For deg er det nettopp det som gjør meg unik, og som jeg vet at du elsker og alltid vil passe på.

Jeg tror det er vanskelig for både deg og andre å forstå hva du har gjort med meg og livet jeg levde før deg. Kanskje reddet du meg fra det verst tenkelige? Å dra meg ut av det som kjentes som et evig mørkt hull i dyp depresjon, det klarte du i hvert fall! Og til tross for at selv din tålmodighet ble satt på prøve da, så vil jeg for alltid være takknemlig for at du aldri ga meg opp. Takknemlig for at du kom med blomster på døren da du visste at jeg hadde det vanskelig, takknemlig for at du spilte Wordfeud med meg i timevis fordi jeg var for redd til å kommunisere på andre måter. Jeg vil alltid være takknemlig og stolt over at du valgte meg; at jeg fikk lov til å bli kjent med den fantastiske mannen du er.

Voksenlivet for deg starter kanskje i dag, men jeg håper at jo eldre både du og jeg blir, vil kjærligheten vokse i takt med oss.
Gratulerer så mye med 30-års dagen din. Måtte du få alle ønsker og drømmer oppfylt, for du fortjener alt godt i verden.

Jeg elsker deg, Niklas!

Planlegging på planen

  • 26.01.2017 kl. 20:44





FIFTY SHADES OF BLACK

For en uke dette har vært så langt! Jeg kan si så mye som at jeg har hatt mer enn nok å sette fingrene i. Niklas fyller 30 år på lørdag, og det er klart det krever sitt. Selv vet han ingenting om hva som skal foregå, og det gjør jo hele prosessen enda mer komplisert - vi bor jo tross alt under samme tak. Når det er sagt, så storkoser jeg meg nå underveis. Jeg elsker jo å planlegge, ordne og fikse, så dette er absolutt noe jeg gjør med stor glede.



I morgen er siste innspurt før den store dagen, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg som et lite barn - gleder meg til å ha fokus på Niklas hele dagen, til å kose oss glugg sammen og til å røpe det hele for han. På lørdagen skal jeg pleie meg selv litt før alt sparkes i gang; Jorun, frisøren min, skal ordne håret mitt. I tillegg var jeg å fylte på vipper i dag (en vippeoppdatering kommer om litt), og har selvfølgelig sprayet meg litt brun de siste dagene. Krysser fingrene for at det hele går som planlagt, og at kjæresten min får en så fin feiring som han fortjener ♥

Anorkesi: Svar på spørsmål

  • 23.01.2017 kl. 16:57

Jeg får ofte henvendelser angående sykdommen min, anoreksi. Dette er selvfølgelig noe jeg setter pris på, da det indikerer at jeg kan være til en viss hjelp for noen - og ingenting er bedre enn det. Forleden fikk jeg spørsmål fra en anonym, og ettersom personen ikke er utgitt med navn, ønsker jeg å besvare det i et eget innlegg. Mange lignende spørsmål kommer titt og ofte, derfor håper jeg at flere enn personen som spør, kan ha nytte av svaret jeg gir.





Hei. Kan jeg spørre om en ting? Jeg sliter med å komme meg ut av en spiseforstyrrelse. Jeg får hjelp osv, men de krever så mange ting. Veiing, spise så så mye osv. Hva var det første du måtte gjøre eller gjorde for å komme litt ut av det? Hvordan klarer du å ha kommet såpass langt i forhold til der du var? Hva var det verste som skjedde da du gjorde de endringene. Kjempe redd for å legge på meg, for hvis jeg prøver noe som helst annet enn det jeg gjør, så føler jeg meg bare enda feitere og fælere og da blir hele hverdagen tyngre. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Jeg veier jo alt mellom 52-53 kg, og 167 cm høy, så er absolutt ikke så tynn, og da vil jeg ikke opp i vekt. Jeg er jo nesten normalvektig. Vet ikke om du kan svare på dette, men det hadde vært til hjelp.

Hei! Først og fremst er det utrolig trist lesing. Jeg unner ingen i hele verden å gå igjennom det jeg selv har gått, og tidvis fortsatt går, igjennom. Det hele kan kjennes som en evigvarende vond prosess, hvor du hele tiden jobber mot andre mål enn de rundt deg. Slik var det i hvert fall for meg! Uansett hvor nikkende og samarbeidsvillig jeg kunne virke inne hos behandlerne mine, var realiteten en helt annen. Jeg løy ikke bare overfor dem, men også overfor meg selv. Jeg vet ikke hva jeg gjorde som førte til at vekten steg fremfor å synke - hele den perioden i livet mitt føles fryktelig fjern akkurat nå. Vektøkningen og følelseskaoset jeg var igjennom gjorde at jeg ble dypt deprimert. Med det mener jeg overhodet ikke å skremme deg, for det var flere faktorer enn mat og vekt som førte til en sånn nedtur. Kjærlighetssorg og ensomhet, for å nevne noe. 
Med det sagt, så er vel håpet til behandlerne dine at tankene og frykten din ikke skal ligge på mat. Bare det er et faresignal i seg selv, uavhengig av BMI. Min erfaring er at også tankene endres litt når kroppen ikke alltid er i sparemodus. Jeg vil gjette at du spiser veldig lite, og med det synker også forbrenningen. For ikke å nevne alt det andre i kroppen og sinnet som blir tregere. Jeg får nesten litt vondt av å skrive dette, for jeg vet hvor vanskelig alt er. Selv synes jeg det fortsatt er en kamp hver eneste dag! 
Mitt beste tips er å finne ting i livet som gjør deg glad, annet enn å sulte deg eller ha kontroll over kalorier og næringsinnhold i enhver matvare du vurderer å putte i munnen. Humøret blir bedre, tankene forandres og kroppen blir sunnere av å holde seg til helsepersonellets råd - uansett hvor på trynet de kan virke for deg. 
Jeg heier på deg, og håper av hele mitt hjerte at du får det like bra som du fortjener ♥

Hva jeg lever for

  • 22.01.2017 kl. 19:29



NORSK NATUR PÅ SITT BESTE

Nå skal jeg være helt ærlig å si at bloggen og sosiale medier har kommet i andre rekke den siste tiden. Ikke bare andre, men kanskje tredje og fjerde rekke, til og med. Jeg har hatt evig mye å fokusere på - ting som kanskje er viktigere enn å dele ting på nett. Når det er sagt, så har jeg savnet det også, men det er noe med et tankekaos og å skrive parallelt; det blir aldri noe fullstendig. Så for å roe både kropp og sinn, bestemte Niklas og jeg oss for å ta turen til Tretten i helgen. Planen var å bare være - gjøre det som falt oss inn da vi våknet, og kanskje endre det vi hadde tenkt hundre ganger før vi faktisk gjorde det. På lørdag endte vi med fjellet, langrenn og frisk luft. Jeg angrer ikke et sekund!



Noen trenger spa eller en sydenferie, mens sannheten er at jeg trenger roen og stemningen bare norsk natur og fjellet kan gi meg. Det, i kombinasjon med en lang skitur og han jeg elsker høyest, var det hele rett og slett et energi- og motivasjonskick uten like.







Nå er jeg mer enn klar til å ta fatt på ukene som kommer. Det er så mye fint og hyggelig som skal skje, spesielt de kommende helgene, og jeg gleder meg til å ta med meg bloggen og dere som leser på det hele. God klem fra meg!

Some moments from Instgram

  • 19.01.2017 kl. 20:19

Det er evigheter siden har delt mine siste bilder fra Instagram, så nå var det på høy tid. Jeg har jo gjort så mye hyggelig i det siste, og det føler jeg gjenspeiler seg i bildene jeg publiserer. I de periodene jeg er "for opptatt" til å skrive innlegg, er jeg ofte aktiv på Instagram uansett, så gjerne følg meg!



KRIFS @ INSTAGRAM

Norges fineste juleby

  • 18.01.2017 kl. 16:58



LENGE LEVE LILLEHAMMER

Til helgen venter noen deilige dager på Tretten igjen. Da vi var der i julen, angret jeg på at jeg ikke hadde vært der mer i adventstiden. En svipptur til Lillehammer i desember, og jeg kan garantere julesteming. Finere juleby finnes ikke ♥





På lørdag er i hvert fall planen å spenne på seg skiene igjen. Pappa har oppdatert meg med fjellbilder de foregående helgene, og jeg har blitt grønn av misunnelse. Endelig er det min tur; hygge i Lillehammer og skigåing i Øyerfjellet!

Jakker og Tise

  • 17.01.2017 kl. 18:50



JAKKE FRA MICHAEL KORS

Herregud, det føles som en evighet siden denne jakken var i bruk sist. Forleden dag tillot den norske vinteren meg noe litt lettere enn den tykkeste parkasen min, og det var på tide! Å ha noe varmt yttertøy å velge i er et must når en bor i Norge - det er kjedelig å gå i nøyaktig de samme klærne i nærmere et halvt år, mener jeg.





Når jeg allerede er inne på jakker, så er jeg på jakt etter en fra Moncler for tiden. Jeg tror dessverre modellen jeg ser etter har gått ut, så derfor er jeg en racer på både Finn og Tise for tiden. Du finner meg forresten under navnet krifs på sistnevnte hvor jeg selger litt diverse ♥

Burrito project

  • 13.01.2017 kl. 21:24



Oslo, burritos og hygge

Jeg bråvåknet så alt for mange timer for sent i dag. Planen var selvfølgelig forelesning, men den var nesten over da jeg panikksjekket klokken rett før elleve i morges. Til Oslo måtte jeg likevel, fordi Niklas og jeg hadde noen ærend der i dag. Jeg klager overhodet ikke - en solfylt fredag formiddag i hovedstaden er alltid hyggelig uansett.







Vi testet ut et sted vi aldri har vært på også; Burrito project på Steen og Strøm. De skal ha skryt for et godt utvalg for vegetarianere, men selv ble jeg ikke helt overbevis, dessverre. Litt for voldsomt, og en merkelig sammensetning av ingredienser trekker mye ned (og jeg sløyfet flere ting også).

Vi hygget oss uansett i hovedstaden, og til tross for et forsøk på sparing nå rett før London, ble det med en genser hjem fra Envii. Gleder meg til å vise den frem på bloggen! I morgen venter jobb og nok en pizzakveld med to (i hvert fall en av dem) både Niklas og jeg er veldig spente på å møte ♥

Nyttårsforsetter for 2017

  • 11.01.2017 kl. 21:55

Hvor crazy er ikke det faktum at vi allerede er i 2017? Det foregående har gått som en skudd, og nå er jeg virkelig klar for å ta fatt på det nye. Som så mange andre, har jeg selvsagt visse ting jeg ønsker å fokusere på - nyttårsforsetter, som det så fint kalles.



TRENE JEVNT
Standard, jeg vet. Men etter at jeg var i praksis i november falt treningen bort. Eksamener og jul fulgte etter. Jeg var jo så innmari flink en periode, og jeg vil veldig gjerne finne tilbake til de rutinene. Trening gir meg så mye, og jeg tenker at det alltid vil være et fornuftig nyttårsforsett å være mer i aktivitet. Årets første økt fant faktisk sted i kveld, og jeg håper motivasjonen jeg har nå varer for alltid.



TRAPPE NED PÅ GODTERI I UKEDAGENE
Problemet for meg er ofte at mat erstattes med godteri. Nå vil jeg at søtsaker skal høre helgen til - da er det lov å unne seg. Det er viktig for meg å bevare kosen jeg forbinder med godterier, men jeg må ikke skjemme meg selv bort hver dag. Sunn og ordentlig mat er viktig. Spesielt for meg som er undervektig.



VÆRE I SÅ MANGE FORELESNINGER SOM OVERHODET MULIG
Det er ikke tvil om at det er der jeg lærer aller mest. Samtidig krever det en del selvdisiplin å stå opp halv seks for å frivillig dra på forelesning. Men igjen; det er det som trengs for å lykkes, så i år skal jeg virkelig ha en god grunn for å ikke dra.



OPPLEVE, TA SJANSER, TØRRE Å VÆRE SPONTAN
Som den kontroll- og rutinefreaken jeg er, er dette noe jeg har bestemt meg for å fokusere på. Jeg må ikke alltid planlegge at jeg skal ta en fredagspils to uker i forveien. Av erfaring vet jeg jo at det ofte er de spontane tingene som sitter igjen. Jeg skal dessuten oppleve, reise og fokusere på å gjøre ting jeg genuint har lyst til.



BRUKE MER TID PÅ FAMILIEN
I en hektisk hverdag hvor skole og jobb står såpass sentralt, er det ofte det går alt for lenge mellom hver gang jeg setter av tid til familien. Da snakker jeg ikke om mamma og pappa, fordi de snakker jeg med flere ganger daglig - enten på telefon eller ansikt til ansikt. Men det er viktig å bevare alle familierelasjoner. Jeg elsker dem jo, og derfor skal jeg definitivt sette av mer tid der.

Pizzakokken slår til

  • 10.01.2017 kl. 21:54

Jeg fikk blant annet pizzastein til jul, og som den pizzaelskeren jeg er, var jo det perfekt! På lørdag inviterte vi til pizzaparty for å innvie steinen, og resultatet ble perfekt, om jeg får si det selv. Det var skikkelig stas at det falt så godt i smak hos alle gjestene, og i tillegg var det en fulltreffer for både Niklas og meg også. Akkurat denne skal vi definitivt lage igjen.



JEG BRUKTE:

 ♥ Hjemmelaget pizzadeig
♥ Hjemmelaget tomatsaus
♥ Sjampinjong
♥ Fersk basilikum (før steking)
♥ Rødløk
♥ Paprika
♥ Ost
♥ Oregano
♥ Blandet krydder
♥ Hvitløkspulver

Jeg hadde en salat og hvitløksdressing ved siden av.

Time for coffee

  • 10.01.2017 kl. 14:25





KAFFE, FRIDA, SKRAVLING OG BURSDAG

Forleden dag avtalte Frida og jeg å møtes i byen for å ta igjen tapt venninnetid. Vi burde egentlig innføre det som en tradisjon hver uke - at vi setter av mer tid til hverandre. Vi hygger jo oss alltid i hjel, og har så altfor mye å snakke om fra gang til gang. Denne gangen stod bursdagsgave og kaffe på agendaen. Niklas har jo fødselsdag om bare noen uker, så siste rest måtte handles inn før han avslutter 20-årene. Vi skal til London helgen etter han har fylt, så det er klart mye av feiringen blir utsatt til da, men en del oppmerksomhet på selve dagen blir det selvsagt.

Ny uke, nye muligheter

  • 09.01.2017 kl. 17:53





HEKTISK MØTE MED REALITETEN

Det er helt merkelig hvor hardt realiteten alltid slår meg etter en liten lat periode - uansett hvor forberedt jeg er på at den kommer. Det har i hvert fall vært tilfellet den siste uken. Jeg har i utgangspunktet hatt masse jeg har ønsket å publisere, men tiden og energien har ikke strukket til. Nå begynner jeg endelig å få beina tilbake på jorda, så fremover er jeg veldig motivert for å dele og inspirere.





Jeg er selvfølgelig tilbake på skolebenken, og den foregående uken var hektisk. Det var overhodet ikke noe myk start på året for min del, med andre ord. Innimellom slagene har jeg heldigvis satt av ganske mange timer til kvalitetstid, og jeg kjenner hvor godt det er for meg i litt krevende perioder. Denne uken har jeg planer om å komme meg tilbake på treningssenteret også. Dette året må jo bare bli bra ♥

Året som gikk: 2016

  • 02.01.2017 kl. 16:12

Noen har kanskje merket at jeg ikke har oppsummert ukene i det siste. Det er fordi jeg heller ville ta for meg hele året, og det er ikke noe bedre timing enn nå. Ukene kommer til å bli oppsummert i tiden fremover, det bare sklei litt ut i julen 



Årets opplevelse:
På nyttårsaften i fjor var jeg for første gang utenlands for å feire inngangen til det nye året. Vi tilbrakte deler av romjulen, nyttårsaften og noen av dagene som etterfulgte i Budapest. Det var en utrolig fin opplevelse - annerledes og helt unikt.  
Jeg kan ikke utelate å nevne bilturen til Vestlandet heller. Jeg forelsket meg totalt i landet vårt etter den ferien, og er det en ting jeg virkelig har fått opp øynene for siden da, er norsk natur. Jeg skal absolutt se mer av Norge og sette stor pris på omgivelsene.













Årets utenlandstur:
I januar var Niklas og jeg i Roma. Det hadde vi snakket om at vi hadde lyst til lenge, så til jul i 2015 fikk han blant annet tur til Italia. La oss bare konkludere med at Roma er mer enn en forventer. Så vanvittig fint og romantisk. Dit skal vi definitivt tilbake!



Årets ferie:
Solferie til Tyrkia i sommer. Etter elleve år med leilighet der, er det absolutt stedet jeg finner mest ro. Det var dessuten utrolig stas å vise frem landet jeg har blitt så glad i til Niklas. Vi koste oss glugg i den tiden vi var der i år, og jeg kan nesten ikke vente til vi skal tilbake i 2017.





Årets stolteste øyeblikk:
Da vi nådde trolltunga i sommer. Vi bestemte oss veldig spontant for at vi hadde lyst til å gå dit, uviten om hvor krevende det er. Da vi omsider kom oss frem, var jeg både stolt og sliten. Det verste var faktisk turen ned igjen, siden knærne ble så fryktelige. Jeg har heldigvis gått mye i fjellet siden den gang, så nå bør kroppen være bedre rustet for lignende turer i fremtiden.



Årets beste kjøp:
Gullringen i sommer. Jeg har siden det lært meg at jeg setter mye større pris på å kjøpe meg litt dyrere, evigvarende ting fremfor for eksempel klær. Nå er både den, og mammas gullring, som hun kjøpte da hun var 10 år, alltid på fingrene mine.



Årets dummeste kjøp:
Ved en feil kjøpte jeg en poncho fra Missoni på nett for en tid tilbake. Jeg skulle kjøpe noe annet, men må ha trykket feil underveis. Da jeg skulle sjekke kontobevegelsene mine noen dager senere, var jeg mange tusenlapper blakkere. Ponchoen ligger fortsatt uåpnet i en eksklusiv eske. Jeg må få ut fingeren å selge den eller ta den i bruk, til tross for at jeg ikke synes den er noe særlig fin til meg.

Årets overraskelse:
På bursdagen min hadde jeg null kontroll. Som den kontrollfreaken jeg er, kjentes det litt ubehagelig å overhodet ikke ha peiling på hva dagen skulle bringe. Heldigvis kjenner Niklas meg godt; det var spa, hotellopphold og restaurantbesøk hvor alle mine nærmeste satt og ventet da vi kom. Ettersom jeg sjeldent ikke vet hva jeg skal, fikk jeg meg en stor overraskelse. Åh, for en fin dag og kveld det var 

Årets matopplevelse:
Definitivt maten på generell basis i Roma. Jeg har alltid likt italiensk mat aller best, og der var den fenomenal uansett hvor vi måtte bestemme oss for å spise. Noe som enkelt som pizza var en fest for ganen.

Årets gleder:
Mira, vennene og familien min, Niklas, ferier og alle opplevelsene jeg har vært så heldig å ha.











Årets beste følelse: 
Gjensidig forelskelse 

Godt nyttår

  • 01.01.2017 kl. 23:00



Vi er omsider hjemme etter en lang dag i kø, og beina er herved høyt. Som kanskje enkelte har fått med seg, tilbrakte vi nyttårsaften og noen dager i forkant på Golsfjellet sammen med en herlig gjeng. Det var helt fantastisk å avslutte det forgående og starte det nye året der. Jeg har en del videoklipp fra feiringen vår, så planen er å sette sammen en kort film i løpet av de neste dagene.



Jeg må nesten klype meg i armen, for dette året har gått så fort. Det føles ut som i går vi var i Budapest for å gi slipp på 2015. Helt, helt sykt å tenke på at det allerede er ett år siden. Jeg ønsker i hvert fall alle det beste for 2017, og håper dere hadde en uforglemmelig feiring i går. Godt nyttår! 

Kristin Finstad Svendsen

Mitt navn er Kristin Finstad Svendsen, 22 år gammel fra Jessheim. Dette er bloggen som følger mitt liv som spiseforstyrret - oppturer og nedturer, student på HiOA, samt alt som hører med i ei jentes hverdag.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no