Kristin Finstad Svendsen

About

Categories

Archives

Search

Svar p sprsml om anoreksi #1

God torsdag! Puh, start helg - det er lenge siden den har vrt s etterlengtet som n. Dette innlegget skulle egentlig vrt publisert i gr, men ettersom jeg sovnet i sekundet jeg kom hjem, kommer det i dag - litt p etterskudd.

Det er p tide ta for seg noen av sprsmlene som kom inn med da jeg etterspurte hva dere lurte p i forhold til anoreksien. Ettersom jeg har svart ganske s utdypende p mange, har jeg valgt dele det opp. Om det blir en eller to deler til, fr tiden vise. N kommer i hvert fall de frste svarene 



Er du og Melina venner eller kom spiseforstyrrelsen i veien?
Spiseforstyrrelsen har aldri kommet i veien for oss. Vi har ikke snakket s mye sammen etter at hun flyttet ut, noe jeg tenker er helt greit, ettersom vi bodde sammen i over et r. P ntidspunkt har vi mye p hver vr kant, men jeg regner med at kontakten tas opp igjen nr tiden er inne for det.

Hvordan har dine tanker vrt i forhold til alkohol og kalorier? Mener huske du skrev du var ute og drakk noen ganger da det virket som sykdommen var p sitt verste? 
Det stemmer at jeg har drukket alkohol med jevne mellomrom hele tiden. Ofte mtte og m jeg takke nei, fordi som kjent svekkes "kontrollen" med promille - i hvert fall for mitt vedkommende. la kroppen f bestemme om jeg skal spise eller ikke - uten hodets tanker og samvittighet, er aldri en spesielt god id for dagene og ukene som kommer etter. Det er frst da samvittigheten og straffen iverksettes. Som du forstr, har kaloriene og alkohol spilt en stor rolle, og kanskje til og med en stopper for mitt sosiale liv. Dessuten er det mye kalorier i selve drikken, som ogs kan gjre tiden etter vanskelig. N kommer det helt an p perioden jeg er i - er den god, liker jeg kose meg med vin og snacks, er den drlig, er det vanskelig klare kose seg.

Hvordan gjr du/gjorde du det da du var ute og spiste? Pleier du spesialbestille s du er sikker p at du vet hva du fr?
Ja, jeg spesialbestiller til en viss grad. Jeg tar for eksempel sjelden en ferdig mikset pizza, men velger heller litt av hvert selv - da selvflgelig matvarer jeg er trygg p. Dersom jeg bestiller salat, ber jeg om f dressingen ved siden av og ikke oppi, og dessuten bestiller jeg gjerne uten visse ingredienser hvis salaten skulle inneholde noe jeg synes er vanskelig. Jeg er svrt begeistret for menyer som gir en god forklaring p hva du faktisk fr nr du bestiller, og ender derfor ogs ofte opp p de samme restaurantene jeg opplever som trygge, hver gang.



Hvordan klarte du unng innleggelse med en s lav bmi?
Fryktelig godt sprsml, og jeg m innrmme at jeg ikke forstr det helt selv. Jeg sluttet p Volvat fordi de nektet behandle og "ha ansvar" for meg dersom de ikke fikk legge meg inn. Jeg var livredd for nettopp innleggelse, og er ganske sikker p at jeg var relativt bde overbevisende og overtalende for slippe de gangene temaet kom opp. 

Syntes du jenter som er litt strre og mer former er stygge, eller hvordan er ditt syn p andres kropper med tanke p at du selv sliter med kropp?
Det rare er at jeg synes jenter med flotte former, rumpe og pupper er helt fantastisk - jeg hyller dem! Dette med vre et vandrende skjelett, gjelder kun meg selv. Det er meg selv jeg ser som ekkel, stygg og tykk - overhodet ingen andre. I det store og det hele, handler anoreksi om fle at man ikke duger til noe, og dermed blir maten offer for den etterlengtede "kontrollen". En livsfarlig makt og mishandling av egen kropp, noe som ikke brer med seg annet enn skam og ulykke.

Hvordan ser drmmekroppen din ut?
Uansett hvor grusomt det er si, s hadde jeg svart en jde i en konsentrasjonsleir for bare kort tid siden. Men sannheten er at det ikke finnes noe drmmekropp for meg som anoretiker, for s fort et ml er ndd, blir et nytt, umenneskelig og ulevelig ml satt. Det er en evig ond sirkel som handler om s mye mer enn kropp. Det handler om ikke klare vre fornyd, ikke klare slutte g ned i vekt fr noe tvinger deg til slutte. Det handler om en svak, delagt og vanvittig syk psyke.

Var du tynn ogs som barn eller var dette noe som begynte i tenrene?
Som barn var jeg over gjennomsnittet aktiv. Jeg spilte bde hndball og fotball, ble tatt ut til samlinger fordi jeg gjorde det godt, nt mat og spiste mye. Likevel har jeg alltid vrt slank - ikke spinkel, men slank. Hysteriet etter vre mager, se ut som en pinne, begynte i starten av tenrene. Jeg vil tippe jeg var 13 r da jeg bestemte meg for slutte spise lunsj p skolen, og da var det i gang.

Har spisevanene dine forandret seg mye opp gjennom rene?
Som du kanskje forstr, s har de forandret seg drastisk. Fra store mengder mat, til sm, til absolutt ingenting, til sm igjen. Jeg er smspist fortsatt - en kombinasjon av at mye av sultflelsen er borte, jeg er redd for spise for mye og jeg synes ofte det er vanskelig spise med mange jeg ikke kjenner, p skole og jobb, for eksempel.



Er du langt unna normalvekt? Du er veldig tynn.
Jeg vil ikke si annet enn at jeg er under normal, s jeg har fortsatt mye jobbe med. g opp i vekt er fryktelig vanskelig, og jeg sliter spesielt n som jeg har holdt meg stabil en god stund. Heldigvis er ikke min nvrende vekt livstruende, og jeg tenker at det er godt, i det minste.

Har du noen gang hatt frykt for drikke, leppomader/kremer etc?
Ja, det har jeg hatt. Fuktigheteskremer, tannkrem og Pepsi Max servert i glass p restaurant er gjengangere som jeg har fryktet i s alt for mange perioder.

Hvordan er svnen din? Har du tips til hvordan sove bedre?
Svnen min er elendig. Etter at jeg var fryktelig deprimert i fjor, har jeg slitt med svn. Jeg har hatt angst for sove, angst for ikke f sove og angst for vkne opp alene om jeg skulle sovne. Dette forferdelige mnsteret har frt til at jeg selv bruker sovemedisiner for f nok svn. Tipsene jeg selv har ftt, har blant annet vrt unng koffein for sent, skru av elektroniske apparater et par timer fr du skal sove, kun bruke soverommet for sovne, fordi det skal forbindes med nettopp det, meditasjon og yoga. De to siste har jeg praktisert mye, og det har hjulpet meg til en viss grad. Jeg har tatt tre yogakurs for beherske det uten en instruktr.

Hvordan er du i forhold til mltider? Liker du best spise alene eller sammen med andre? Jeg har samme sykdom, men klarer ikke spise alene. Tr heller ikke spise sammen med andre enn den nrmeste familien. Hvordan har dette vrt for deg?
Jeg synes faste mltider er vanskelig, fordi jeg forbinder det med de strenge kostplanene jeg har vrt gjennom - noen ganger mer problematisk enn andre, naturligvis. Aller best liker jeg spise alene, eller sammen med Niklas. Jeg har aldri hatt problemer med spise p restaurant med tanke p alle menneskene der, da har det heller vrt vanskelig fordi jeg ikke nyaktig kan vite hva jeg fr servert. Jeg synes, derimot, det er veldig problematisk sitte sammen med folk jeg ikke kjenner godt spise - for eksempel p skolen og jobb, som jeg nevnte litt lenger opp. I slike situasjoner blir hele opplevelsen delagt for min del - jeg tenker bare p hva alle andre tenker, fler og mener om spisevanene mine. 



Har personligheten din endret seg pga sykdommen?
Ja, det tror jeg - bde p godt og vondt. Jeg har lrt meg sette mer pris p ting, for eksempel. Jeg har ogs blitt mye mer flsom, ftt lavere smerteterskel og blitt svakere bde fysisk og psykisk. Som nevnt har ogs sosiale sammenkomster hvor mat er inne i bildet, blitt en utfordring. Noe som tidligere ble forbundet med kos og hygge, kan ofte oppleves som bare vondt og ubehagelig. Jeg kan grte av den minste ting, noe jeg overhodet ikke gjorde fr. Jeg liker fremst sterk og tff, det har jeg alltid gjort, men hva jeg fler innerst inne er totalt forandret. Jeg frykter at noen som er glad i meg ikke skal vre det lenger, at de som betyr mest for meg, skal slutte bry seg om meg og jeg er redd for vre til bry. Jeg vil ikke bli sett p samme mte som fr da jeg visste at jeg betydde noe og at mine flelser og verdier spilte en rolle for andre ogs. 

Tok du silikon pga lite fett p brystene pga anoreksien?
Ja, kanskje. Jeg vet ikke helt. Som sagt, har jeg alltid vrt slank, og heller ikke hatt spesielt store bryster. Jeg tok silikon fordi jeg nsket litt mer strrelse - om det var fordi jeg har et forvrengt syn p kroppen min eller ikke, det vet jeg ikke.
 


7 Kommentarer

07.07.2016 kl. 12:24
<3 veldig bra svart! Reflektert, men ikke minst rlig! Stor klem <3

Kristin Finstad Svendsen

07.07.2016 kl. 14:33
Anonym: S godt hre! Tusen takk <3 God klem <3

Helene

07.07.2016 kl. 17:12
Jeg er veldig glad og takknemlig for at du har disse sykdoms-innleggene fra tid til annen! Er s godt vite at man ikke er alene om tenke eller fle p spesielle mter. Du er sterk og vakker! Hper du fr en fin dag videre <3

Kristin Finstad Svendsen

07.07.2016 kl. 18:53
Helene: S koselig hre <3 Tusen, tusen takk!! Masse lykke til fremover. God klem <3

Emily

07.07.2016 kl. 20:48
Jeg syns du er s tff som tr pne deg slik du faktisk gjr. snakke om dette er s flsomt og du stiller deg selv i en s srbar posisjon. Jeg sliter selv, og jeg er mektig imponert over hvordan du snakker om dette.

Jeg heier s p deg. Mtte denne djevelskapen gi slipp p oss begge snart.

Stor klem

07.07.2016 kl. 23:02
Hvis de bildene er nye s ser det jo ut som du er faretruende undervektig spr du meg...

Hege Kristin

08.07.2016 kl. 20:17
<3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits